Hjelp, jeg skal
skrive essay!?

Du sitter der med skriveoppgaven foran deg. «Skriv et essay …» Lenger rekker du ikke å lese før du nesten har gitt opp. Den essaysjangeren er så vrien. Du skjønner ikke helt hva formålet er. Hva tilbyr essaysjangeren som ikke artikkelsjangeren har? Norsklæreren har jo terpet på analyse, objektivitet og formelt språk til det kjedsommelige, og plutselig skal du liksom miste alle hemninger og være både personlig, morsom og ironisk. Hva er greia?

Ung jente sitter på en krakk med en laptop i fanget og mange spørsmålstegn tegnet inn over hodet.
Ung jente sitter på en krakk med en laptop i fanget og mange spørsmålstegn tegnet inn over hodet.

Fortvil ikke!
Dette kan gå bra

Men la oss starte med begynnelsen. 1500-tallet. For essaysjangeren er slett ikke en ny sjanger Utdanningsdirektoratet har funnet opp for å sprite opp norskundervisningen. Den har lange tradisjoner, og forfattere har skrevet essay i mange hundre år. Han som senere ble kalt essayets far, den franske forfatteren Michel de Montaigne, skrev det han omtalte som essay for over 500 år siden. Tekstene var hans egne refleksjoner over ulike temaer. Montaigne mente essayene han skrev måtte ses på som smaksprøver, og livsmottoet hans var «Hva vet jeg?». Den samme undrende tilnærmingen til livet kan overføres til essaysjangeren, hvor formålet er å reflektere og utforske fremfor å konkludere.

📷   Michel de Montaigne
Illustrasjon av den franske filosofen Michel de Montaigne

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!