Hjelp, jeg skal skrive …

Hvor begynner jeg?

Skrivearbeid

Skrivearbeid er nemlig nettopp et arbeid, og de gode tekstene ligger det mye jobb bak. Det virker kanskje ikke sånn når du hører lyden fra tastaturene og ser rundt deg at andre skriver for harde livet, men det kreves forarbeid.

Noe av det viktigste man gjør når man skal i gang med tekstskriving, er den jobben du gjør før du faktisk starter å skrive. Det er nemlig her de gode ideene arbeides frem. Så dropp å vente på at de gode ideene skal komme seilende på vinden – brett heller opp ermene og sett i gang med jobbingen. Er du klar?

Blank Word-bakgrunn

Les oppgaven nøye! 

Har du lest oppgaven skikkelig? Les den en gang til, og denne gangen merker du deg verbene i oppgaven. Kanskje står det at du skal skildre, beskrive, reflektere eller utforske? Dette er viktig, for det gir deg noen tanker om hva formålet med teksten din skal være. Kanskje du skal få noen til å reflektere over en sak? Eller at du skal skildre hvordan det er å være forelska?

Det neste du skal lete etter, er om oppgaven sier noe om formen på teksten din. Det kan enten være at det står hvilken sjanger du skal skrive i, som novelle, eventyr, leserinnlegg og så videre, eller det kan for eksempel stå at du skal skrive en kreativ eller en reflekterende tekst. Dette bør gi deg noen tanker om utforming av teksten, og om språket skal være formelt eller uformelt.

Så skal du se om oppgaven forteller noe om hvem du skriver til, og hvorfor. Står det for eksempel at du skal skrive en tale til ungdom om lekser, en kreativ tekst for barn om vennskap eller at du skal skrive en debattartikkel i avisa om en farlig skolevei? Hvis du har informasjon om målgruppen, vil dette hjelpe deg både med hva slags språk du skal bruke og med innholdet i teksten. Det er for eksempel ikke så lurt å bruke masse vanskelige ord hvis man skriver for barn, eller masse slang hvis man skal debattere saklig i avisa.

Når du har gjort dette, vil du sitte igjen med tre viktige nøkler for teksten din: Hva teksten skal handle om (innhold), hvorfor du skriver teksten og til hvem (formål) og til slutt hvordan teksten din skal skrives (form). Dette er også utgangspunktet for det som kalles skrivetrekanten.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Skrivetrekanten i Word-format

Vekk hjernen!

Kanskje har du allerede fått noen tanker om hva du vil skrive om? Kanskje klør du deg fremdeles i hodet? La oss starte med å jobbe frem noen ideer!

Åpne et tomt dokument eller finn frem penn og papir. Gi deg selv fem minutter på klokka. Disse fem minuttene skal du skrive ned alt oppgaven får deg til å tenke på. Prøv å skrive sammenhengende setninger, men ikke tenk på rettskriving, tegnsetting eller grammatikk. Hvis du stopper opp underveis, så skriv «jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men …». Her er det ingenting som er riktig eller feil – dette er bare for å vekke hjernen.

Etter fem minutter skal du stoppe. Les gjennom det du har skrevet: Er det noen nøkkelord eller setninger du kan jobbe videre med?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hva slags type tekst skal jeg skrive? 

Nå er det flere ulike retninger du kan ta videre, litt avhengig av hva slags oppgave du har fått og om du skal skrive en skjønnlitterær tekst eller en saktekst:

  • Skjønnlitterære tekster er for eksempel fortellinger, noveller og eventyr.
  • Saktekster er for eksempel fagartikler, debattinnlegg, nyhetsartikler og leserbrev.
Word-dokument med teksttyper

Skjønnlitteratur

Hvis du skal skrive en skjønnlitterær tekst, skal du nå jobbe med å kartlegge teksten din gjennom et tankekart. Skriv oppgaven i midten, og i boblene rundt skal du føre opp følgende:

  • Hvem er med i teksten?
  • Hva handler historien om?
  • Hvor starter historien?
  • Hvor skjer handlingen?
  • Når foregår handlingen?
  • Hva er problemet i historien?
  • Hvordan løses problemet?
  • Hva skjer og hvorfor?
  • Hvordan slutter historien?

Skriv stikkord, men prøv å være så konkret som mulig.

Når du har gjort dette, vil du sitte igjen med et kart over teksten din. Finn en læringspartner og spør om du kan dele ideene dine med han/henne. Det er ofte lurt å snakke seg gjennom ideene sine, og kanskje man får noen gode innspill av læringspartneren sin også?

Nå skal du starte selve skrivearbeidet. Noen liker å skrive det siste avsnittet i fortellingen først, men de aller fleste foretrekker å starte med innledningen. Ikke vær for kritisk underveis, men tør å leke deg med både innhold og språk. Du kan alltids revidere og rette opp etterpå. Underveis kan det vært lurt å lese oppgaven igjen, bare for å sjekke at du fremdeles svarer på det oppgaven spør etter.

Gode skriverammer som kan hjelpe deg underveis finner du her:

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Word-bakgrunn med spørsmål

Saktekst

Hvis du skal skrive en saktekst, for eksempel en argumenterende tekst, kan du gå frem på en litt annen måte. Her er målet ditt å informere eller å overbevise leseren om et tema, og du må være mer saklig og ryddig enn i en skjønnlitterær tekst. Her er det de gode strukturene som er viktige, og derfor er det mange elever som foretrekker å skrive saktekster. Et godt utgangspunkt er en femavsnittstekst: et avsnitt til innledning, tre avsnitt i hoveddelen og et avsnitt til avslutning. Her kan du selvsagt legge til flere avsnitt ved behov.

Word-bakgrunn med femavsnittsregelen

Nøkkelord

Se på tenkeskriveavsnittet du skrev tidligere. Klarer du å markere tre nøkkelord som du tenker er relevante for oppgaven? Hvis du for eksempel skal skrive en debattartikkel i avisa om en farlig skolevei, kan det hende at tenkeskriveavsnittet ser slik ut:

Det er skummelt å gå til skolen fordi bilene kjører så fort og på høsten er det skikkelig mørkt og skummelt. På vinteren er det lyst, men da må vi gå midt i bilveien fordi det er så mye snø og brøytekanter overalt. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men det er innmari mange biler der når vi går til skolen. Jeg tror det er mange foreldre som kjører barna sine til skolen på morgenen. Jeg går til skolen, og det gjør egentlig alle vennene mine. Noen sykler og da sykler de sammen med bilene eller der hvor vi går. Det er vanskelig å sykle til skolen fordi det er så trangt på fortauet og vi har ikke sykkelsti. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men jeg synes det er kjipt at noen er redde for å bli kjørt på av biler på vei til skolen. Kanskje det er derfor det er så mange som blir kjørt til skolen. Det er ikke så digg å gå i den eksoslukta og selv om mange har elbil så er det litt skummelt også fordi de ikke lager lyd.  

Her er det markert flere viktige nøkkelord/setninger som man kan jobbe videre med.

Blank Word-bakgrunn

Temasetninger

Nå skal du lage tre temasetninger ut ifra ordene du har markert. En temasetning er en påstand som «katter er mer intelligente enn hunder» eller en faktaopplysning som «refleks gjør det lettere å bli sett i trafikken». Disse temasetningene skal starte de tre avsnittene som er hoveddelen i teksten din. I dette tilfellet kan det for eksempel være:

  • Skoleveien er mørk og uoversiktlig.
  • Vi trenger en sykkelsti.
  • Mange blir kjørt til skolen fordi de er redde for skoleveien.

Kommentarsetninger

Nå skal du forklare, utdype og begrunne hver av disse setningene, gjerne med eksempler. Dette kaller vi kommentarsetninger.

For eksempel:
Skoleveien er mørk og uoversiktlig 
Hvis du har gått til Ekornbakken skole en tidlig morgen, har du sikkert lagt merke til at det er dårlig opplyst. Faktisk mangler det gatelys langs store deler av veien. Spesielt mørkt er det på høsten, allerede fra skolestart kan det vært mørke morgener. Dette er skummelt både for barna som går til skolen og for bilene på veien. Selv om mange av barna bruker refleks, er det også mange som ikke gjør det. Skoleveien brukes både av dem som går og dem som sykler, og det kan lett oppstå farlige situasjoner. Det blir lysere når snøen kommer, men dette gjør bare veien enda farligere. På grunn av høye brøytekanter må skolebarn ofte gå midt i bilveien på vei til skolen.

Prøv å skrive minst fire-fem kommentarsetninger til hver temasetning. Når du har gjort dette, sitter du igjen med tre avsnitt og hoveddelen av teksten din.

Blank Word-bakgrunn

Et hode og en hale

Nå er det på tide å skrive en innledning og en avslutning. En innledning skal fungere litt som en fiskekrok, den skal gi leseren lyst til å lese teksten din. Du må fortelle om temaet ditt, og kort beskrive bakgrunnen for hvorfor du skriver teksten. Her er et eksempel …

Innledning
Forskning viser at det er sunt for barn å gå til skolen. Det er sunt for både hode og kropp å få bevegelse og frisk luft før man setter i gang med det viktige læringsarbeidet. Disse forskerne gikk nok ikke på Ekornbakken skole sånn som meg. Skoleveien til Ekornbakken er både skummel og farlig for oss skolebarn, men også for bilistene langs veien. Når har kommunen tenkt til å gjøre noe? Er det ikke litt dumt å vente til det skjer en alvorlig ulykke før man sørger for at barna får en trygg skolevei? 

Når det kommer til avslutningen din, skal den fungere som en oppsummering. Her skal du kort gjenfortelle leseren din hva du har sagt. Avslutningen bør henge sammen med innledningen din og fungere som et svar på denne.

Avslutning
Som vi har sett er det mange gode grunner til at man bør gå til skolen. Det er sunt for både kroppen og hodet. På den andre siden er det ikke noe man skal gjøre med livet som innsats. Hvis skoleveien ikke er trygg for skolebarna, så er det ikke forsvarlig å la barna gå til skolen. For at barna skal få den beste starten på skoledagen sin, er det med andre ord viktig at kommunen sørger for at veien er trygg – både for skolebarn og for bilister. For barna på Ekornbakken handler dette både om lys og om tilgang til fortauene. Alle er enige om at barna må ha en trygg skolevei – nå er det kommunen som må sørge for at de faktisk får det!

Se der, ja – en ferdig argumenterende tekst! For å sikre at du har svart på det oppgaven spør etter er det nå lurt å få en kameratvurdering av en læringspartner før du leverer.

Og du – husk å sjekke rettskriving og tegnsetting før du leverer, da. Det er så kjipt hvis det skal ødelegge den gode skrivejobben du har gjort. Underveis i skrivingen er det lurt å bruke ressurser som kan hjelpe deg videre. Dette kan for eksempel være gode setningsstartere, planleggingverktøy og skriverammer.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Ferdig!

Skrivearbeid kan være utfordrende, men mye av arbeidet ligger i god planlegging og god struktur. De gode tekstene tar litt tid, men du vil oppleve at det blir lettere med trening. Kos deg med skrivearbeidet, og finn din stemme. Du vet at det er derfor du skriver – for at din stemme skal bli hørt, ikke sant?

Kul jente med laptop i fanget jubler over å egen innsats

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Skolerom
    2. Skolerom
    3. Skolerom
    4. Getty Images
    5. Skolerom
    6. Skolerom / Getty Images
    7. Skolerom
    8. Skolerom
    9. Getty Images
    10. Skolerom
    11. Skolerom
    12. Getty Images