I N T E R V J U

Hva brenner
du for, Gisle?

Journalist, programleder og influenser
Gisle A. Gjevestad Agledahl (31) er blitt en
travel mann. Vi har tatt en prat med ham
om hva som er viktigst i livet.

av Kjersti Kvam

Gisle A. Gjevestad Agledahl
Dette brenner Gisle for:

En naturlig rett til
å få
være den du er!

– Å få rom til å være den du har lyst til å være, elske den du vil, være det kjønnet som er riktig for deg – disse tingene synes jeg er ekstremt viktig, sier Gisle og ser seg rundt i det lyse rommet han sitter i.

Han befinner seg for tiden i New York, sammen med kjæresten som har danseoppdrag. Gisle er blitt med «på lasset». Han har vist oss den herlige utsikten fra vinduet, typisk New York-style, og fortalt at selv om det er to uker siden de ankom, er han fremdeles nesten star struck bare av å gå rundt i gatene i stjernebyen.

Men det er ikke derfor vi facetimer med Gisle denne dagen. Det er faktisk en mye viktigere sak enn en kul, amerikansk by. At det skal bli enklere å bli glad i seg selv, er nemlig et tema han er villig til å gå langt for.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Gisle A. Gjevestad Agledahl

– Ja, jeg skyr ingen midler for å oppnå en menneskelig varmere verden, sier han og ler.

Men han mener det virkelig. Han er villig til å dele ufiltrert fra privatlivet, han har stilt seg i farefulle situasjoner – til og med i en potensielt livstruende, og han kaster seg alltid ut i ting selv om han vet at det kommer til å bli vanskelig. I fjor arrangerte han Pride i den lille kommunen Fyresdal – og da ble det mye styr, for å si det mildt. Men han synes det er verdt det.

Gisle A. Gjevestad Agledahl arrangerte Pride i Fyresdal

– Målet mitt er å skape en åpnere verden, og jeg tror veien dit går igjennom å forstå hverandre bedre. Det innebærer også å gå i dialog med og hente kunnskap om de gruppene som hater og står imot, og da må jeg oppsøke dem med min guard nede. Jeg tror på det gode i folk, så min innstilling er at menneskemøter vil gå bra, selv om man står på ulike sider.

Mennesker som møtes i byen
Hjerte i regnbuens farger

Gisles engasjement er generelt lett å tenne, men akkurat denne kampsaken har røtter i hans egen historie. Han brukte mange år på å finne seg selv og bli fortrolig med å være skeiv.

– Det var en saus av skam og angst og mye vanskelige greier, sier han, og tonen blir alvorlig av å mimre tilbake til ungdomstiden da han rotet mye med sin egen identitet.

– Én ting er all forvirringen og de vonde følelsene, men på toppen av det kommer forventningene til hvordan ting skal utspille seg. Med en gang du har fortalt til noen at du er skeiv, for eksempel, skal liksom alt være greit, men å lande i sin seksualitet og identitet er jo en mye større prosess enn det.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Lyseblå bakgrunn

For Gisle begynte det den dagen han plutselig merket at han likte en gutt. Han gikk på videregående, og han fikk rett og slett sjokk.

– Ja, jeg så ikke den komme i det hele tatt, og de nye følelsene brøt med alt jeg trodde jeg var. Fra da av tok det noen år å bare finne ut av seksualiteten min, men så tok det enda flere år å bli ordentlig glad i hele meg og stolt av meg selv som jeg er. Når jeg tenker tilbake på det nå, føles mange av disse rundene altfor langvarige og bortkastet.

Og det er denne prosessen han skulle ønske at generasjonene som følger skal få forkortet. Alle årene med forvirring og fortvilelse. Tenk om han selv hadde hatt de rette verktøyene, kunnskapen og støtten til å finne seg selv på en litt lettere måte.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

– Når du ser tilbake på ungdomstiden, hva skulle du ønske var annerledes for deg?

– Først og fremst skulle jeg ønske at jeg var fortrolig med å være usikker og at seksualiteten ikke opplevdes svart-hvitt. At det var helt greit å stå i livsfasen «jeg aner ikke hvem jeg er, så nå skal jeg bruke litt tid på finne ut av det».

For å illustrere usikkerheten sin, forteller han om en dramatisk hendelse: Da han var 19 år, ble han slått ned.

– Det var ikke det at kjeven låste seg og at jeg måtte spise suppe i en uke som var så ille – det verste var følelsen av at det var noe galt med meg. Den følelsen brukte jeg lang tid på å riste av meg. Nå tenker jeg jo at det er dem, de som ikke lar andre være seg selv, det er noe galt med – haha!

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gisle A. Gjevestad Agledahl

Siden den gang har Gisle utdannet seg til journalist og laget flere prisbelønnede TV-programmer hvor det sterke engasjementet hans lyser ut av skjermen. Dokumentarseriene «Jævla Homo», «Avkledd» og «Innafor» på NRK, er noen eksempler. Å få kunnskapen ut til folk er en nøkkel i kampen mot hat og fordommer, mener han. Også i TV-produksjonene sine jobber han med å skape et mangfold, for å normalisere alle mennesker og perspektiver. Men ifølge Gisle trenger du ikke å ende på TV for å påvirke verden.

– Du trenger ikke et enormt publikum for å gjøre en forskjell! Du kan påvirke mye i klassen din eller i familien – det er kanskje der den viktigste jobben gjøres. Du har jo alltid størst innflytelse på dem som står deg nærmest, sier han engasjert.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

I dag har Gisle for lengst landet trygt og godt i seg selv. Han er glad i å omtale seg som skeiv, fordi han synes det rommer så mye og gir han rom til å være hvem han vil uten å måtte sette seg selv i bås. Hans største ønske er å bidra til at andre kommer seg dit med færre omveier enn han selv har gått.

– Det burde ikke være så vanskelig å ikke være en del av majoriteten! Verden har større utfordringer enn å fokusere på hvem vi forelsker oss i! Og hvis jeg kan være med på å gjøre verden litt skeivere, synes jeg det er veldig fint.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Mine egne forkjemperidoler

  • Mamma! Da det ble styr rundt at jeg arrangerte Pride i Fyresdal i sommer, fikk jeg plutselig vite at mamma var den første som arrangerte 8. mars-markering i bygda i sin tid, også det til ståk og styr. Da ble jeg stolt!
  • Miley Cyrus! Disney-prinsessa som plutselig fløt i kjønn og seksualitet, var en åpenbaring for meg. Da skjønte jeg at vi alle kan romme så mye mer enn vi tror, og at det bare er gøy, fint og spennende.

Hvis Gisle var 16 år i dag,
ville han engasjert seg for …

… klimasaken! Jeg skulle faktisk ønske jeg var 16 år i dag, fordi vi har tilgang på så mye kunnskap og mennesker man kan lære fra – i mye større grad enn bare for noen år siden. Og så må jeg si at jeg liker så godt de unge som vokser opp nå, fordi de er så engasjerte. Jeg har veldig tro på den generasjonen, rett og slett!

Ung kvinne med hevet knyttneve i gatene under en streik, eller protest.

Dette intervjuet er skrevet av Kjersti Kvam for Skolerom, og det inngår i en intervjuserie vi kaller Dette brenner jeg for! 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Christoffer Rontén
    2. Christoffer Rontén
    3. @firgisle – Instagram
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. @firgisle – Instagram
    8. @firgisle – Instagram
    9. @firgisle – Instagram
    10. Shutterstock
    11. Getty Images