Algoritmer bestemmer
hva du leser

Hvordan tror du det er mulig at tjenester som YouTube og Facebook klarer å servere deg akkurat det du er interessert i igjen og igjen? Og hvordan kan det ha seg at Google gir deg andre søkeresultater enn vennene dine, når dere søker på akkurat de samme ordene?

Svaret er algoritmer. Bak slike tjenester finnes det nemlig avanserte matematiske formler som ved hjelp av organisering av store mengder data, klarer å lete seg frem til de videoene og innleggene som kan passe for akkurat deg.

Mann sitter å googler

Algoritmer er som regnestykker

En algoritme er i utgangspunktet bare en nøyaktig beskrivelse av en fremgangsmåte for hvordan en oppgave skal løses. Alt fra reglene for hvordan man deler et tall på et annet til hvordan man beregner skatt, er altså eksempler på algoritmer.

På samme måte er et dataprogram egentlig bare en algoritme, skrevet på et språk datamaskiner kan forstå.

Regnestykker på et ark
Eksempel

Hvordan åpner man en dør?

For oss mennesker er det ganske enkelt å åpne en dør. Men hvis en robot skulle gjort det, trenger den en oppskrift – en algoritme – for hvordan døren skal åpnes:

    1. Gå bort til døren.
    2. Ta tak i dørhåndtaket.
    3. Skyv håndtaket ned.
    4. Trekk døren mot deg.

Men ikke alle dører åpnes i vår retning, og det er mye annet som kan komme i veien også – derfor krever algoritmene som regel mange flere kodelinjer som tar høyde for ulike muligheter.

Åpen dør slipper inn lys

Hvordan de brukes på nettet

Ulike tjenester på nettet gjør bruk av avanserte algoritmer som er utviklet spesielt for å sikre at du får se akkurat det innholdet du er interessert i.

Det gjelder altså enten vi snakker om søkemotorer som Google, sosiale medier som Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat, eller strømmetjenester som Netflix, YouTube og Twitch.

Et tydelig eksempel på hvordan dette fungerer, ser vi på YouTube. Du har sikkert lagt merke til at din forside alltid er annerledes enn vennene dine sin, og det er fordi YouTube bruker algoritmer til å gi deg anbefalinger basert på det du har sett på tidligere. Har du for eksempel sett på Dennis Vareide spille Minecraft, så blir du sikkert anbefalt å se videoene til andre som spiller Minecraft også.

Facebook velger også ut innhold basert på informasjon de samler inn om deg, og de henter informasjon på mange ulike måter. De ser for eksempel på:

  • Hva du har klikket på tidligere
  • Hva du har «likt» og delt
  • Hvilket innhold du bruker mest tid på
  • Andre nettsteder du besøker og hva du gjør der
  • Hva slags innhold vennene dine er opptatt av
  • Hva andre som er opptatt av det samme som deg har klikket på, «likt» og delt

På samme måte sorterer også Google søkeresultater basert på hva du har vært interessert i før, i tillegg til hvor du bor, hvor gammel du er og så videre.

Dataene samles altså inn både direkte via tjenestene, og via informasjonskapsler og andre lignende teknikker som brukes andre steder på nettet. Algoritmene bruker disse dataene til å sortere innhold etter hvor relevant det virker for deg.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Holder deg engasjert

At ulike tjenester på nettet blir mer engasjerende og relevante ved hjelp av algoritmer kan kanskje virke positivt for oss brukerne, men mest positivt kan det kanskje likevel sies å være for tjenestene selv. Når du fortsetter å se på innhold holder nemlig disse sidene på oppmerksomheten din, og så lenge de holder på oppmerksomheten og får deg til å se mer, tjener de også mer penger.

Vi må huske på at det er reklame mange av disse tjenestene tjener penger på, og jo mer reklame de får deg til å se, jo mer penger tjener de.

Dette gjelder ikke på samme måte for tjenester som Netflix og Spotify der man betaler for et abonnement i stedet for å se reklame, men algoritmene kan også der bidra til å styre valgene dine og få deg til å se og lytte mer.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gjeng står sammen med mobilene sine i hendene

Algoritmestyrt reklame

I tillegg er også selve reklamen algoritmestyrt. Det vil si at Facebook, Google og andre selskaper som spesialiserer seg på denne typen datainnsamling og -behandling, bygger opp en anonym profil om deg, både basert på aktiviteten din på sosiale medier og på det du gjør andre steder på nettet.

Denne profilen bruker de til å servere deg akkurat den reklamen det er mest sannsynlig at du er interessert i. På den måten øker sjansen for at du skal bli overbevist om å kjøpe noe, og det gjør igjen at verdien på oppmerksomheten din øker for annonsørene.

Dame drikker kaffe og ser på mobilen

Problemer med algoritmene

I og med at algoritmene gir deg mer av det du allerede liker og er opptatt av, så kan det også bidra til at nyhetsbildet du får se blir begrenset til bestemte temaer, vinklinger og perspektiver.

Mann i fjøset med en i pad som viser bilder av kuer

Filterbobler og ekkokamre

Dermed risikerer du å bli sittende fast i en såkalt «filterboble», der du kun får se nyheter som bekrefter det du allerede mener. Slike bobler kan i tillegg preges av falske nyheter, fordi dette er innhold som skaper mye engasjement og som algoritmene dermed antar at folk ønsker å se mer av.

Dette kan også bidra til at det oppstår såkalte ekkokamre, der folk med de samme meningene kun ser hverandres ideer og oppfatninger. Dette kan føre til en forsterking av disse meningene innenfor gruppen, mens avstanden til andre grupper øker. Dette kalles polarisering.

Gutt med avis der det står Fake news

Utnyttelse av algoritmene

De som lager falske nyheter og de som ellers ønsker å påvirke folks meninger på ulike måter, kan utnytte hvordan algoritmene fungerer til å treffe flest mulig med budskapet sitt.

Dette har for eksempel skjedd i forbindelse med politiske valg, og i forbindelse med desinformasjon om koronapandemien.

Mobil med Fake News

Mister mangfold av innhold

Algoritmene gjør altså at du risikerer å gå glipp av et mangfold av ideer og inntrykk som velges bort til fordel for det du allerede er interessert i.

Og det gjelder ikke bare på sosiale medier, men også på strømmetjenester som Netflix og Spotify der forsiden først og fremst fylles av innhold som likner det du allerede har sett og hørt på.

Mange forskjellige ansikter satt sammen

Hva må man tenke på?

Det finnes altså flere grunner til at det er viktig å være klar over hvordan algoritmene fungerer, og det er noen ting det kan være lurt å tenke på når man bruker både sosiale medier og internett generelt.

På sosiale medier bør man være kritisk til alt man leser og ser, og man bør forsikre seg om at informasjonen i innlegg faktisk stemmer, før man deler dem videre.

Det er også lurt å tenke over hvordan algoritmer kan velge bort det allsidige innholdet til fordel for det du allerede er interessert i og enig med. Hvis du er bevisst på dette, blir det lettere å finne andre inntrykk og ideer som man ellers ville gått glipp av.

Alle de personlige dataene som samles inn om deg kan også være et problem i seg selv. Selv om informasjonen i utgangspunktet er anonymisert kan den likevel misbrukes av folk med onde hensikter, og det kan være grunn nok til å prøve å begrense mengden data som samles inn.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En mobil med ikoner for sosiale medier

Kilder:

  • Hovde, Kjell-Olav; Grønmo, Sigmund: algoritme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 31. mai 2021 fra https://snl.no/algoritme

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images