Algoritmer bestemmer
hva du leser
Hvordan tror du YouTube får til å vise deg akkurat det du er interessert i? Og hvordan kan det ha seg at Google gir deg andre søkeresultater enn vennene dine, når dere søker på akkurat det samme?
Svaret er algoritmer. Dette er avanserte regnestykker som klarer å lete seg frem til de videoene og søkeresultatene som kan passe for akkurat deg.
Mann sitter å googler
Algoritmer er som regnestykker
En algoritme er egentlig bare en oppskrift på hvordan en oppgave skal løses. Regelen for hvordan man deler et tall med et annet, er altså et eksempel på en algoritme.
På samme måte er et dataprogram egentlig bare en algoritme, skrevet på et språk datamaskiner kan forstå.
Regnestykker på et ark
Eksempel
Hvordan åpner man en dør?
For oss mennesker er det ganske enkelt å åpne en dør. Men hvis en robot skulle gjort det, trenger den en oppskrift – en algoritme – for hvordan døren skal åpnes:
-
-
Gå bort til døren.
-
Ta tak i dørhåndtaket.
-
Skyv håndtaket ned.
-
Trekk døren mot deg.
-
Men ikke alle dører åpnes i vår retning, og det er mye annet som kan komme i veien også. Derfor trenger algoritmene vanligvis mange flere kodelinjer som tar høyde for ulike muligheter.
Åpen dør slipper inn lys
En gjeng står sammen med mobilene sine i hendene
Algoritmestyrt reklame
I tillegg er også selve reklamen styrt av algoritmer. Det vil si at Facebook, Google og andre selskaper som samler inn informasjon om deg, bruker den til å vise deg akkurat den reklamen de tror du er interessert i. På den måten øker sjansen for at du vil kjøpe noe.
Dame drikker kaffe og ser på mobilen
Problemer med algoritmene
Siden algoritmene gir deg mer av det du allerede liker og er opptatt av, så kan det også gjøre at nyhetene du får se blir begrenset til bestemte meninger og vinklinger.
Mann i fjøset med en i pad som viser bilder av kuer
Filterbobler og ekkokamre
Dermed kan du bli sittende fast i en såkalt filterboble, der du kun får se nyheter som bekrefter det du allerede mener. Slike bobler kan i tillegg preges av falske nyheter. Det er fordi dette er innhold mange deler og trykker «liker» på, og dermed tror algoritmene at folk vil se mer av det.
Dette kan også gjøre at det oppstår såkalte ekkokamre, der folk med de samme meningene kun ser hverandres ideer og oppfatninger. Dette kan føre til en forsterking av disse meningene innenfor gruppen, mens avstanden til andre grupper øker. Dette kalles polarisering.
Gutt med avis der det står Fake news
Utnyttelse av algoritmene
De som lager falske nyheter og de som ønsker å påvirke folks meninger, kan utnytte hvordan algoritmene fungerer til å treffe flest mulig med budskapet sitt.
Dette har for eksempel skjedd i forbindelse med politiske valg, og i forbindelse med falsk informasjon om koronapandemien.
Mobil med Fake News
Alt blir likt
Algoritmene gjør altså at du kan gå glipp av ulike ideer som velges bort til fordel for det du allerede er interessert i.
Og det gjelder ikke bare på sosiale medier. På strømmetjenester som Netflix og Spotify blir forsiden fylt av innhold som likner det du allerede har sett og hørt på.
Mange forskjellige ansikter satt sammen
En mobil med ikoner for sosiale medier
Kilder:
- Hovde, Kjell-Olav; Grønmo, Sigmund: algoritme i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 31. mai 2021 fra https://snl.no/algoritme
- Enli, Gunn; Aalen, Ida: sosiale medier i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 31. mai 2021 fra https://snl.no/sosiale_medier
- Nasjonal digital læringsarena (21.04.2021): Reklame og algoritmer
https://ndla.no/nb/subject:b84357cc-93f8-4742-a06b-24596307e5d4/topic:78786773-416b-4160-aa9f-67fb5a161c38/resource:224ac302-1aaa-43c7-9228-8b2f4bf402fc?filters=urn:filter:e7b9fcee-cb8b-4e0e-a16d-d7dddbe0b643
- Forskning.no (21.04.2021): – Sosiale medier har blitt et våpen
https://forskning.no/forsvarets-forskningsinstitutt-informasjonsteknologi-internett/sosiale-medier-er-blitt-et-vapen/1731298
- Facebook Engineering (27.04.2021): How machine learning powers Facebook’s News Feed ranking algorithm
https://engineering.fb.com/2021/01/26/ml-applications/news-feed-ranking/
- Nasjonal digital læringsarena (11.05.2021): Over til personlige medier 2000–2020
https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e
- Den norske skolen, Malaga (31.05.2021): Programmering og algoritmer
https://dnsmalaga.com/programmering-og-algoritmer/
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-