Hva koster det å
droppe ut av videregående skole?

I Norge har alle rett til å gå på videregående skole, men ikke alle fullfører. 6 av 10 er ferdige etter tre år, mens ca 3 av 4  bruker 5 eller 6 år. Har det egentlig noe å si om man fullfører? Hva koster det å droppe ut?

Person sitter å gjør regnskap med datamaskin, kalkulator og papirer
Person sitter å gjør regnskap med datamaskin, kalkulator og papirer

Endret arbeidsmarked

Før i tiden var det ganske vanlig å være ferdig på skolen etter grunnskolen. De som ikke fortsatte på skolen, hadde likevel gode muligheter på arbeidsmarkedet. Det har endret seg. I dag er det vanskeligere å komme inn på  arbeidsmarkedet  uten utdanning.

Etter 10-årig grunnskole står du foran et stort valg: Hva er veien videre? Det neste skritt for de fleste er å velge en linje på videregående skole (VGS).

Jo eldre du blir, desto mer kreves det på skolen. Videregående skole er så krevende for noen at de slutter.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Florist holder potteplante i et rom full av planter og blomster
Florist holder potteplante i et rom full av planter og blomster

Er det mange som ikke fullfører?

Utdanningsdirektoratet har som mål at alle skal fullføre videregående skole i løpet av fem år. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) fullfører 79,6 prosent av alle som begynner på videregående skole. Likevel er det nesten 20 prosent som ikke kommer gjennom studieløpet.

Et par sko som står på asfalt med piler i ulike retninger
Et par sko som står på asfalt med piler i ulike retninger

Studiespesialisering vs. yrkesfag

studieforberedende utdanningsprogram fullfører 89,1 prosent. Prosentandelen som fullfører på yrkesfaglige utdanningsprogram er 68,3. Det er også geografiske forskjeller. Det er størst frafall i de nordligste delene av Norge, spesielt i Finnmark.

Refleksjon:

Hvorfor tror du det er så stor forskjell mellom Nord-Norge og resten av landet?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Er det egentlig så viktig?

Forskning viser at det kan ha store økonomiske fordeler å gjennomføre videregående skole.

Det er vanskelig å si nøyaktig hvilke konsekvenser det kan ha for en person å ikke fullføre videregående skole. Likevel viser data og statistikk fra forskning, gjort over mange år, et generelt bilde.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Data, søylediagram og nummer på en skjerm
Data, søylediagram og nummer på en skjerm

Du tjener mer

Statistisk har du som har fullført videregående skole, mellom 56 000 og 84 000 kroner mer i inntekt hvert år, sammenliknet med en som ikke har fullført.

En mann bruker en seddel for å tenne på en sigar, omringet av penger og gull.
En mann bruker en seddel for å tenne på en sigar, omringet av penger og gull.

Hva sparer samfunnet?

Hvis dét er en stor gevinst for den enkelte – hva er da kostnaden for samfunnet?

Summen av mange ting

Statistisk sett sparer samfunnet 1 187 000 kroner i gjennomsnitt per person som fullfører videregående skole. Ikke som engangssum, men sett i et livsløpsperspektiv er det summen av mange ting. Studier har vist at de som fullfører, ofte har bedre helse. Det sparer helsevesenet på.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Stortinget, Oslo, Norge
Stortinget, Oslo, Norge

Normert gevinst

Det gir også gevinster å gjennomføre videregående på normert tid. Dersom du ikke dropper ut, men fullfører i løpet av tre (studiespesialisering) eller fire (yrkesfag) år, mener forskere at én elev får til sammen ca 198 000 kroner i ekstra arbeidsinntekt, i tillegg til ca 132 000 kroner mindre i utgifter.

Det kan ha noe å si!

Det kan være ulike årsaker til hva du ender opp med: om du dropper ut eller fullfører. Fordelen med å fullføre videregående skole er likevel stor. Du har mindre risiko for arbeidsuførhet og generelt bedre helse i løpet av livet. I det lange løp kan du både spare mye utgifter og tjene mer penger.

Refleksjon:

Hva tror du er årsaken til at noen velger å droppe helt ut av videregående skole?

Refleksjon:

Tenk deg at du bestemmer over skolesystemet. Hva ville du gjort for å hindre at elever dropper ut?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images