Norrøn julefeiring

Julefeiringen i Norge begynte lenge før Jesus ble født. Forskere og historikere vet ikke akkurat når man begynte med julefeiringen. Det vi vet er at det var en feiring mellom november og midten av januar. Den norrøne julen ble kalt jól eller jólablót av vikingene. Feiringen ble også kalt midtvinterfest.

For vikingene var jólablót en fest de gledet seg til. På denne tiden av året var det mørkt og kaldt. Hardt fysisk arbeid og trekkfulle hus skulle endelig feires med fest. Da laget de et spleiselag. Familier og naboer delte mat og øl.

⬅  Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo

Frøys hellige dyr ofres 

Jólablót betyr offer. Det vil si at man ofret til gudene Odin, Tor og Frøy. Også guden Njord ble ofte hedret. Et av ritualene var å ofre dyr til gudene. Man smurte inn gudestatuer med dyrets blod og spiste kjøttet. Før man kunne sette tennene i kjøttet, måtte maten velsignes. Svin var et av dyrene som ble slaktet. Grisen var Frøys hellige dyr.   

Illustrasjon av ofring

Det var straffbart å ikke brygge øl til jul

Et annet ritual var å hedre gudene ved å drikke øl. Øl ble sett på som en hellig drikk. Så viktig var dette at det sto i loven at det var påbudt å brygge øl til jul. Hvis man brøt loven flere ganger, kunne gården bli fratatt og gitt til kongen. Og bonden selv kunne bli landsforvist.

Ved å ofre og drikke til gudene håpet man på gode avlinger og fred.

Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre
Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre

Solsnu og forfedre

Det er også grunn til å tro at vikingene feiret at solen snudde. Dette er også kalt solverv. Det var en form for lysfest som en også finner igjen i andre kulturer.

Man var opptatt av åndene som de mente kom på den mørkeste tiden. De døde vendte tilbake til vår verden og der de engang bodde. Derfor måtte lys brenne julenatta. Dette er en skikk mange fortsatt har.

Senger sto klare for de døde og mat ble satt frem. Noen vil si at julen også var en feiring av forfedrene. Men de døde kunne ha med seg et farlig følge som kunne rasere husene. De kunne spise opp julematen og drikke opp ølet. Så helt ufarlig var denne høytiden ikke …

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av solverv 1881
Illustrasjon av solverv 1881

Romerrikets solgud

Den romerske keiseren Aurelian innførte kulten Sol den uovervinnelige som statsreligion i år 274. Keiser Aurelian, som ikke var kristen, innførte solkulten for å forsterke makten etter en rekke kriser. Keiseren var da budbringer – en guddommelig representant – for guden. Ethvert forsøk på å frata han makten ville være en forakt for guden.

De fleste kulturer har en solgud. Den romerske har sin opprinnelse fra antikke Hellas og Persia.

⬅ Noen steder fikk denne guden navnet Mitra. 

Romerrikets solgud, Mitra
Romerrikets solgud, Mitra

Vintersolverv og bursdagsfeiring

Sol den uovervinnelige regjerte over mennesker og alle andre guder. Det skapte stor begeistring da søndag ble innført som helligdag for Sol.

Hvert år feiret man Sol den uovervinneliges bursdag. Feiringen fant sted 25. desember. Det er på den tiden da sola snur. Vi kaller det også vintersolverv. Dagen ble feiret ved at romerne ga hverandre gaver og kysset hverandre under en misteltein.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Vintersolverv
Illustrasjon av Vintersolverv

Kristendommen blir statsreligion

I de første århundrene eksisterte en mindre gruppe kristne på samme tid med Sol-kulten i Roma. Keisere ble fra første halvdel av 300-tallet interessert i kristendommen. Fra år 380 ble kristendommen statsreligion i Romerriket. Andre religioner ble da forbudt.

Illustrasjon av Julekrybben
Illustrasjon av Julekrybben

De tre vise menn

Jesu oppstandelse i påsken var den største høytiden for de kristne. Jesu fødsel ble ikke feiret. 6. januar ble de tre vise menn feiret. Det var de som kom med gaver til det nyfødte Jesusbarnet.

Illustrasjon av De tre vise menn
Illustrasjon av De tre vise menn

Når ble Jesus født?

Etter hvert bestemte kirken at også Jesu fødsel skulle være høytid. Jesu fødsel skulle feires. Det var bare et lite problem – Bibelen sier ikke noe om når Jesus ble født.

Noen teologer mente at våren kunne være riktig tidspunkt. Det mente de fordi juleevangeliet forteller om gjetere på markene og lam. Lamming skjer på våren. Gjeterne sover vel ikke ute i desember? Andre mente at det mest riktige var å ta utgangspunkt i Marias budskapsdag. Det er dagen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og fortalte henne at hun ventet barn. Man antar at det var 25. mars. Fra 25. mars til 25. desember er det ni måneder.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Den hellige familien i stall
Illustrasjon av Den hellige familien i stall

25. desember blir kristen høytidsdag

Rundt år 350 bestemte pave Julius I at 25. desember skulle feires som Jesu fødselsdag. Altså samme dato som den tidligere populære feiringen av Solguden. Slik fikk en gammel hedensk høytid et kristent innhold.

Det gikk flere hundre år fra Romerriket startet julefeiringen til høytiden nådde Norge og Norden. Det kan du lese mer om i artikkelen Julen kommer til Norge.

Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben
Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben

Julens opprinnelse – en tegneserie (engelsk)

 

Kilder:

  • Historien om Jesus og hans samtid (2020)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Peter-Nicolai Arbo
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Dynamosquito (CC BY-SA 2.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. truTV – YouTube