Julefeiring blir populært
Den romerske julefeiringen oppsto rundt år 350. Den ble populær og spredde seg raskt i løpet av middelalderen. Paven i Roma bestemte at gamle hedenske tradisjoner skulle erstattes med kristent innhold. På 800-tallet fikk julehøytiden sin egen gudstjeneste – julegudstjenesten.
Kristen julefeiring kommer til Norge
Det skulle ta flere hundre år fra julefeiringen oppsto i Roma til den nådde Norge og Norden.
Rundt år 930 forsøkte Håkon den gode å innføre kristen julefeiring i Norge. Håkon den gode var vokst opp i England og var kristen. Det tok litt tid å tilvende seg til den nye religionen og høytiden her i nord. Mange ville fortsette med den norrøne feiringen av jól. Rundt år 1000 ble landet kristnet, og den nye feiringen erstattet det tradisjonelle jólablót.
Jul i middelalderen
Flere av de hedenske tradisjonene fortsatte, men nå i en kristen drakt. Ølbrygging til jul var fortsatt viktig, men nå var det ikke lenger til ære for Odin og Tor, men for Kristus og Maria.
Et viktig budskap i jula er å være snill mot andre. Det ble vanlig å gi gaver til de fattige. Slik kunne også de bytte ut grøt med kjøtt og fisk i juletiden. Du har kanskje hørt om Boxing day som er en britisk tradisjon? Det handler nettopp om å legge gaver til de fattige i en boks.
Nye og gamle tradisjoner
Det ble vanlig å pynte huset med grønt, som kristtorn. Advent kom inn som en ny tradisjon. Det gjorde også julemesser i kirken. Sanger om Jesu fødsel ble populære.
Nissen var en gammel tradisjon som fortsatte. Nissen, eller fjøsnissen, skulle passe på dyra, på gården og jage bort onde ånder.
Reformasjonen kunne ha avsluttet julen
Under reformasjonen mente kalvinistene at julefeiringen skulle avsluttes. Grunnen var at det ikke står noe i Bibelen om den form for julefeiring som da hadde blitt vanlig.
⬅ Martin Luther, som ga grunnlaget for den protestantiske kirken, mente at feiringen kunne fortsette, men med noen endringer.
Dyrking av helgener ble forbudt. Prestens preken ble fremført på morsmålet, ikke på latin som hadde vært vanlig. Også Bibelen og salmene ble oversatt til folks eget morsmål. Mange tradisjoner fortsatte som før.
1 / 2
Nye juletradisjoner på 1800-tallet
Mange nye juletradisjoner kom til Norge i løpet av 1800-tallet. Ofte startet disse tradisjonene først hos de velstående, og etter hvert ble de vanlige i hele befolkningen. Juletreet er et eksempel. Julegaver var ikke helt nytt, men hadde tidligere vært forbeholdt de voksne. Nå fikk også barna gaver. Gavene var vanligvis praktiske ting som klær og sko. I tillegg til den tradisjonelle fjøsnissen ble den «nye» nissen i rød drakt, som kom med gaver, populær.
Småkaker kom etter hvert inn som et bidrag til julekosen. Mot slutten av århundret ble julekort en viktig tradisjon.
De fattige og julen på 1800-tallet
På 1800-tallet flyttet mange mennesker inn til byene for å jobbe i de nye fabrikkene. Mange levde under svært fattigslige og vanskelige forhold. Den trygge storfamilien fra landsbygda var langt unna. Charles Dickens skrev om julefeiringen på midten av 1800-tallet. Han skrev blant annet at julen er for de rike, de velstående. Frelsesarmeen, som oppsto i England på denne tiden, hjalp de fattige. Frelsesarmeens tradisjon med julegryta som en innsamling for de som har det vanskelig, er en tradisjon som er viktig også i dag.
Alternativ jul
Alternativ jul er et gratis arrangement som startet i 1969. Ordningen startet i Oslo, men finnes nå i mange av landets byer. Fattige, rusmisbrukere og bostedsløse inviteres til julefeiring. Også mange ensomme som ikke har familie å feire jul med, deltar på Alternativ jul. Arrangementet er åpent for alle.
Hitler ville forandre julen
Hitler og nazistene likte ikke den tradisjonelle julefeiringen. Å feire Jesusbarnet, som var jøde, syntes de ikke passet under 2. verdenskrig. De ville endre høytiden til julefest med hedensk og nazistisk symbolikk. I Norge ble det norske flagget forbudt, det ble også forbud mot rød lue til julenissen. Rødt var et symbol på frihet. Disse forbudene ble dårlig mottatt, og nordmenn fortsatte å feire sin tradisjonelle jul, lov eller ikke lov.
Stadig høyere pengeforbruk i julen
Nordmenn bruker hvert år store pengesummer på julefeiringen. Og beløpet har vokst fra år til år. I 2019 brukte gjennomsnittsnordmannen 10 700 kroner på julegaver, julemat, klær og pynt til høytiden. Det kan Statistisk sentralbyrå fortelle. Hvor mye penger en vil bruke på julefeiring er opp til hver enkelt, men kanskje en også bør tenke på hva juletiden egentlig er tenkt til? Og hvor mange ting trenger man egentlig?
Kilder:
- Historien om Jesus og hans samtid (2020)
Orage Forlag AS
- uit.no (11.11.2020): Når begynte nordmenn å feire jul?
https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=398207
- Forskning.no (11.11.2020): Gleðileg jól
https://forskning.no/jul-sprak/gleileg-jl/945493
- human.no (11.11.2020): Juletradisjoner og julens historie
https://human.no/artikler/jul-og-julefeiring/julens-historie/
- historienet.no (11.11.2020): Vikingenes jul var preget av alkohol
https://historienet.no/sivilisasjoner/vikinger/vikingenes-jul-var-preget-av-alkohol
- imperiumromanum.edu.pl (11.11.2020):
https://www.imperiumromanum.edu.pl/en/roman-religion/gods-of-ancient-rome/list-of-roman-gods/sol-invictus/
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Christian Krogh
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Chicago Daily News
-
Skjefstad (CC BY–SA 4.0)
-
Ukjent
-
Getty Images
-
MatPrat – YouTube
-
