Julefeiring blir populært

Den romerske julefeiringen oppsto rundt år 350. Den ble populær og spredde seg raskt i løpet av middelalderen. Paven i Roma bestemte at gamle hedenske tradisjoner skulle erstattes med kristent innhold. På 800-tallet fikk julehøytiden sin egen gudstjeneste – julegudstjenesten.

Farget glass i Tyska kyrkan i Gamla Stan, Stockholm

Kristen julefeiring kommer til Norge

Det skulle ta flere hundre år fra julefeiringen oppsto i Roma til den nådde Norge og Norden.

Rundt år 930 forsøkte Håkon «den gode» å innføre kristen julefeiring i Norge. Håkon den gode var vokst opp i England og var kristen. Det tok litt tid å tilvende seg til den nye religionen og høytiden her i nord. Mange ville fortsette med den norrøne feiringen av jól. Rundt år 1000 ble landet kristnet, og den nye feiringen erstattet det tradisjonelle jólablót.

Illustrasjon, Christian Krogh, Håkon den godes saga,  Heimskringla  (1899)

Jul i middelalderen

Flere av de hedenske tradisjonene fortsatte, men nå i en kristen drakt. Ølbrygging til jul var fortsatt viktig, men nå var det ikke lenger til ære for Odin og Tor, men for Kristus og Maria.

Et viktig budskap i jula er å være snill mot andre. Det ble vanlig å gi gaver til de fattige. Slik kunne også de bytte ut grøt med kjøtt og fisk i juletiden. Du har kanskje hørt om Boxing day som er en britisk tradisjon? Det handler nettopp om å legge gaver til de fattige i en boks.

Illustrasjon av øl på en tre bakgrunn

Nye og gamle tradisjoner

Det ble vanlig å pynte huset med grønt, som kristtorn. Advent kom inn som en ny tradisjon. Det gjorde også julemesser i kirken. Sanger om Jesu fødsel ble populære.

Nissen var en gammel tradisjon som fortsatte. Nissen, eller fjøsnissen, skulle passe på dyra, på gården og jage bort onde ånder.

Julekrans lagt på en tre bakgrunn

Reformasjonen kunne ha avsluttet julen

Under reformasjonen mente Kalvinistene at julefeiringen skulle avsluttes. Grunnen var at det ikke står noe i Bibelen om den form for julefeiring som da hadde blitt vanlig.

⬅  Martin Luther, som ga grunnlaget for den protestantiske kirken, mente at feiringen kunne fortsette, men med noen endringer. 

Dyrking av helgener ble forbudt. Prestens preken ble fremført på morsmålet, ikke på latin som hadde vært vanlig. Også Bibelen og salmene ble oversatt til folks eget morsmål. Mange tradisjoner fortsatte som før.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Statue av Martin Luther i Wittenberg, Tyskland

Nye juletradisjoner på 1800-tallet

Mange nye juletradisjoner kom til Norge i løpet av 1800-tallet. Ofte startet disse tradisjonene først hos de velstående, og etter hvert ble de vanlige i hele befolkningen. Juletreet er et eksempel. Julegaver var ikke helt nytt, men hadde tidligere vært forbeholdt de voksne. Nå fikk også barna gaver. Gavene var vanligvis praktiske ting som klær og sko. I tillegg til den tradisjonelle fjøsnissen ble den «nye» nissen i rød drakt, som kom med gaver, populær.

Småkaker kom etter hvert inn som et bidrag til julekosen. Mot slutten av århundret ble julekort en viktig tradisjon.

Illustrasjon av mor og datter som pynter juletre

De fattige og julen på 1800-tallet

På 1800-tallet flyttet mange mennesker inn til byene for å jobbe i de nye fabrikkene. Mange levde under svært fattigslige og vanskelige forhold. Den trygge storfamilien fra landsbygda var langt unna. Charles Dickens skrev om julefeiringen på midten av 1800-tallet. Han skrev blant annet at julen er for de rike, de velstående. Frelsesarmeen, som oppsto i England på denne tiden, hjalp de fattige. Frelsesarmeens tradisjon med julegryta som en innsamling for de som har det vanskelig, er en tradisjon som er viktig også i dag.

Chicago, Julenisse i 1902

Alternativ jul

Alternativ jul er et gratis arrangement som startet i 1969. Ordningen startet i Oslo, men finnes nå i mange av landets byer. Fattige, rusmisbrukere og bostedsløse inviteres til julefeiring. Også mange ensomme som ikke har familie å feire jul med deltar på Alternativ jul. Arrangementet er åpent for alle.

Mann som gir penger til julegryta til Frelsesarmeen på Egertorget

Hitler ville forandre julen

Hitler og nazistene likte ikke den tradisjonelle julefeiringen. Å feire Jesusbarnet, som var jøde, syntes de ikke passet under 2. verdenskrig. De ville endre høytiden til julefest med hedensk og nazistisk symbolikk. I Norge ble det norske flagget forbudt, det ble også forbud mot rød lue til julenissen. Rød var et symbol på frihet. Disse forbudene ble dårlig mottatt, og nordmenn fortsatte å feire sin tradisjonelle jul, lov eller ikke lov.

Julekort under krigen

Stadig høyere pengeforbruk i julen

Nordmenn bruker hvert år store pengesummer på julefeiringen. Og beløpet har vokst fra år til år. I 2019 brukte gjennomsnittsnordmannen 10 700 kroner på julegaver, julemat, klær og pynt til høytiden. Det kan Statistisk sentralbyrå fortelle. Hvor mye penger en vil bruke på julefeiring er opp til hver enkelt, men kanskje en også bør tenke på hva juletiden egentlig er tenkt til? Og hvor mange ting trenger man egentlig?

Illustrasjon av julegaver på en tre bakgrunn
Gammelt postkort bakgrunn uten tekst

Kilder:

  • Historien om Jesus og hans samtid (2020)
    Orage Forlag AS

Bilder- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Christian Krogh
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Chicago Daily News
    8. Skjefstad (CC BY–SA 4.0)
    9. Ukjent
    10. Getty Images
    11. MatPrat – YouTube