Norrøn julefeiring
Julefeiringen i Norge begynte lenge før Jesus ble født. Forskere og historikere vet ikke sikkert når man begynte med julefeiringen. Vi vet at det var en feiring mellom november og midten av januar. Vikingene kalte denne norrøne julen for jól eller jólablót. Feiringen ble også kalt midtvinterfest.
For vikingene var jólablót en stor fest de gledet seg til. På denne tiden av året var det kaldt og mørkt. Hardt fysisk arbeid og trekkfulle hus skulle endelig belønnes med fest. Festen var et spleiselag for familier og naboer. Alle bidro med det de hadde av mat og øl.
⬅ Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo.
1 / 2
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo
Frøys hellige dyr ofres
Jólablót betyr offer. Det vil si at man ofret til gudene Odin, Tor og Frøy. Også guden Njord ble ofte hedret. Et av ritualene var å ofre dyr til gudene. Man smurte inn gudestatuer med dyrets blod og spiste kjøttet. Før man kunne sette tennene i kjøttet, måtte maten velsignes. Et av dyrene som ble slaktet, var svin. Grisen var Frøys hellige dyr.
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
