Norrøn julefeiring

Julefeiringen i Norge begynte lenge før Jesus ble født. Forskere og historikere vet ikke sikkert når man begynte med julefeiringen. Vi vet at det var en feiring mellom november og midten av januar. Vikingene kalte denne norrøne julen for jól eller jólablót. Feiringen ble også kalt midtvinterfest.

For vikingene var jólablót en stor fest de gledet seg til. På denne tiden av året var det kaldt og mørkt. Hardt fysisk arbeid og trekkfulle hus skulle endelig belønnes med fest. Festen var et spleiselag for familier og naboer. Alle bidro med det de hadde av mat og øl.

⬅  Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo

Frøys hellige dyr ofres 

Jólablót betyr offer. Det vil si at man ofret til gudene Odin, Tor og Frøy. Også guden Njord ble ofte hedret. Et av ritualene var å ofre dyr til gudene. Man smurte inn gudestatuer med dyrets blod og spiste kjøttet. Før man kunne sette tennene i kjøttet, måtte maten velsignes. Et av dyrene som ble slaktet, var svin. Grisen var Frøys hellige dyr.   

Illustrasjon av ofring

Det var straffbart å ikke brygge øl til jul

Et annet ritual var å hedre og blidgjøre gudene ved å drikke øl. Øl ble sett på som en hellig drikk. I Haraldskvadet fra cirka år 900, står det «Ute (på havet) ville han (kongen) drikke jul …»  Å drikke jul betyr å feire jul. Dette var en så viktig ting at man hadde en egen lov. I Gulatingsloven sto det skrevet at det var påbudt å brygge øl til jul. Hvis man brøt loven flere ganger, kunne man bli fratatt gården. Da ble gården gitt til kongen. Og bonden selv kunne bli landsforvist.

Ved å ofre og drikke til gudene håpet man på gode avlinger og fred.

Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre

Solsnu og forfedre

Det er også grunn til å tro at vikingene feiret at solen snudde. Dette kalles solverv. Det var en form for lysfest som vi også finner igjen i andre kulturer.

Vikingene trodde at ånder kom på besøk på den mørkeste tiden av året. De trodde at de døde kom tilbake til vår verden og der de engang bodde. Derfor måtte man brenne lys hele julenatta. Dette er en skikk mange fortsatt har.

Senger sto klare for de døde, og mat ble satt frem. Noen vil si at julen også var en feiring av forfedrene. Men de døde kunne ha med seg et farlig følge. Dette følget kunne rasere husene, spise opp julematen og drikke opp ølet. Så helt ufarlig var denne høytiden ikke …

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av solverv 1881

Romerrikets solgud

Kristendommen hadde vært kjent lenge i Romerriket da den romerske keiseren Aurelian innførte en ny tro, en ny kult. Kulten Sol den uovervinnelige ble statsreligion i år 274. Keiser Aurelian var ikke kristen. Han innførte solkulten for å forsterke makten etter en rekke kriser. Keiseren var budbringer for guden. Han var en slags guddommelig representant for solguden. Forsøk på å frata keiseren makten ville være en forakt for guden Sol.

De fleste kulturer har en solgud. Den romerske solguden har sin opprinnelse fra gamle Hellas og Persia, fra antikken.

⬅ Noen steder fikk denne guden navnet Mitra. 

Romerrikets solgud, Mitra

Vintersolverv og bursdagsfeiring

Sol den uovervinnelige regjerte over menneskene. Solguden var også over alle andre guder. Det skapte stor begeistring da søndag ble innført som helligdag for Sol.

Hvert år feiret man Sol den uovervinneliges bursdag. Denne dagen kalte man Dies Natalis Solis Invicti. Feiringen fant sted 25. desember. Det er på den tiden at sola snur. Vi kaller det også vintersolverv. Dagen ble feiret ved at romerne ga hverandre gaver og kysset hverandre under en misteltein.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Vintersolverv

Kristendommen blir statsreligion

I de første århundrene eksisterte en mindre gruppe kristne på samme tid med Sol-kulten i Roma. Keisere begynte å bli interessert i kristendommen tidlig på 300-tallet. Fra år 380 ble kristendommen statsreligion i Romerriket. Andre religioner ble da forbudt.

Illustrasjon av Julekrybben

De tre vise menn

For de kristne var Jesu oppstandelse i påsken den største høytiden. Jesu fødsel ble ikke feiret. Men man feiret de tre vise menn som kom med gaver til det nyfødte Jesusbarnet. Denne feiringen fant sted 6. januar.

Illustrasjon av De tre vise menn

Når ble Jesus født?

Etter hvert som kristendommen vokste, bestemte kirken at også Jesu fødsel skulle være høytid. Jesu fødsel skulle feires. Det var bare et lite problem – Bibelen sier ikke noe om når Jesus ble født.

Noen teologer mente at våren kunne være riktig tidspunkt. Det vil si mars, april eller mai. Det mente de fordi juleevangeliet forteller om gjetere på markene og lam. Lamming skjer på våren. Gjeterne sover vel ikke ute i desember? September kunne også være riktig tidspunkt, sa noen. Andre mente at det mest riktige var å ta utgangspunkt i Marias budskapsdag. Det var dagen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og fortalte henne at hun ventet barn. Man tror at dette skjedde 25. mars. Fra 25. mars til 25. desember er det ni måneder.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Den hellige familien i stall

25. desember blir kristen høytidsdag

Rundt år 350 bestemte pave Julius I at 25. desember skulle feires som Jesu fødselsdag. Altså samme dato som den tidligere populære feiringen av Solguden. Slik fikk en gammel hedensk høytid et kristent innhold.

Det gikk flere hundre år fra Romerriket startet julefeiringen til høytiden nådde Norge og Norden. Det kan du lese mer om i artikkelen Julen kommer til Norge.

Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben

Julens opprinnelse – en tegneserie (engelsk)

 

Kilder:

  • Historien om Jesus og hans samtid (2020)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Peter-Nicolai Arbo
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Dynamosquito (CC BY-SA 2.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. truTV – YouTube