Julekortet blir en tradisjon

Tradisjonen med å ønske hverandre god jul går langt tilbake i tid. Det var vanlig å gå rundt i grenda, banke på dører og overlevere hilsenen muntlig. Så dukket ideen om julekortet opp.

Gammelt julekort

Første julekortet

Det var briten Henry Cole som kom på ideen første halvdel av 1800-tallet. Han kontaktet sin venn, kunstneren John Calcott Horsley, som tegnet et fint julekort. Disse kopierte Cole, brukte de han trengte selv og solgte resten. Dette ble kjempepopulært, og en ny forretningsidé var født.

Det første kortet, fra 1843, viser en familie som er samlet rundt et bord. På kortet står det trykket A Merry Christmas and a Happy New Year. Det var et overrekkingskort. Det vil si at man overleverte kortet personlig. Kortet var som en gave i seg selv.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Første julekortet fra 1843, illustrasjon av John Calcott Horsley

Julekortene sendes i posten

Det første norske julekortet kunne kjøpes i 1883. Det ble så populært at Posten to år senere måtte innkalle ekstra medarbeidere for å få unna all juletrafikken. På denne tiden hadde man begynt å sende julekortene i posten.

Frem til 1982 var det billigst å sende julekortet når du bare skrev fem ord på kortet, oftest God jul og godt nyttår. Det høres sikkert rart ut, men man tenkte at det ville få flere til å sende kort. Da man begynte å sende julekort, var ikke alle like gode i skriving, og da var det enklest å skrive få ord. De postansatte telte ordene på kortet for å sjekke at portoen stemte. Fra 1. januar 1983 gikk denne regelen bort, og portoen ble beregnet ut fra vekt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gammelt julekort

Julekortets motiv

De norske kortene som ble solgt i 1883 og utover, hadde typiske norske motiver. Fjøsnissen var et populært motiv. Vinterlandskap, skigåing, kanefart og storgården i vinterdrakt var også mye brukt.

⬅  Maleren Adolph Tidemands «Stabbur med kornnek» var et etterspurt motiv. 

Grisen var også ofte å finne på norske julekort. Fra 1. verdenskrig ble juletreet et vanlig motiv. Det fantes også religiøse motiver på noen norske kort, som mennesker som er på vei til kirken. Men religiøse motiver, som Jesusbarnet, var mer vanlig i andre land. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Julekort under krigen

Under 2. verdenskrig var det spesielt viktig med motiv som symboliserte det nasjonale og viste motstand mot nazismen. Motiver som nisser med rød lue og det norske flagget var populært blant nordmenn, men ble forbudt av tyskerne. Kortene ga et tydelig signal til mottaker om at de var på riktig side under krigen.

Julekort under krigen

Julekortene
forteller historie

Det ble etter hvert også populært å lage julekort med personlige bilder av barn og familie. Disse kortene blir gjerne tatt vare på. Det har også dukket opp julekort med tøysete motiv, og motiv som provoserer. Julekort er derfor viktig kulturhistorie som forteller oss hva mennesker har vært opptatt av.

📷  Den tidligere amerikanske presidenten Ronald Reagans foreldre sendte ut dette private julekortet med bilde av familien rundt 1916-1917.
Julekort med Ronald Reagan og familien
Papirbakgrunn opp ned

Julen er tid for omtanke

Et spesielt frimerke, julemerket, ble laget for å støtte veldedige formål. Det ble oppfunnet i Danmark i 1904. De første julemerkene samlet penger til barn med tuberkulose. Det finnes også julekort for veldedige formål, slik som UNICEF-kort.

Papirbakgrunn

Julemotiv fra andre land

Julekort sendes i alle land, men motivene har kulturelle variasjoner. For eksempel er store hvite saueflokker et vanlig motiv i Australia. Julestjerna er opprinnelig meksikansk, og brukes mye som motiv på julekort og i dekor.

I Østen kan man finne orkideer, vannliljer og roser på julekortene, mens mange arabiske land foretrekker palmer.

I Bangladesh og Sri Lanka er påfugl og elefanter vanlig. Juletreet som motiv er vanlig overalt.

Tre julekort utstilt på en hylle

Julekort ble til helårskort og samleobjekt

Den store populariteten til julekortene førte til at andre typer kort med lykkeønskninger ble laget. Det er kort som kunne brukes hele året rundt, som bursdagskort.

Fra 1920-30-årene og utover begynte mange å ta vare på de fine julekortene som samleobjekt. I dag er det få samlere.

4 tenåringsjenter i bursdag

Fra julekort til julebrev

For de som ønsker å skrive en lengre julehilsen, er julebrev løsningen. Julebrev er en amerikansk tradisjon som kom til Norge etter 2. verdenskrig.  I julebrevet fortelles det om hyggelige hendelser fra året som har gått. De vanligste temaene er barn og familie, skole og jobb, hobbyer, reiser og spesielle hendelser. Brevet pyntes med julemerker, tegninger eller bilder.

Dame som skriver et brev til julenissen med juledekorasjoner rundt på bordet

Masseproduserte brev

I starten var det vanlig å skrive julebrev for hånd. Etter hvert som de fleste fikk datamaskin og internett, endret dette seg. Mange skriver i dag julebrev på PC, og limer inn bilder fra feriereiser eller andre hendelser, som for eksempel konfirmasjoner eller bursdager. Det er gjerne den samme teksten som brukes til alle mottakere.

Brevbunke

Brev- og kortskrivingsritual

Julekortskrivingen er for mange en tradisjon som de ser frem til. Det legges mye tanke bak både motivet og teksten, og det er ofte et ritual som kan sidestilles med julekalender og pepperkakebaking.

De færreste ønsker å sende ut en negativ julehilsen. Veldig ofte er kortskrivingen et øyeblikk hvor avsenderen ser tilbake på året som har vært, og får muligheten til å stille hendelser i et positivt lys.

Mor og sønn skriver julebrev

Hvem får julekort?

Det er vanlig å sende kort til familie, venner og bekjente, også de man ikke har så ofte kontakt med. Bedrifter sender kort til sine ansatte og samarbeidspartnere. Julekortene kan pleie vennskap og nettverk.

Gammelt julekort

Julekort er fortsatt populært

Fra rundt år 1900 ble det vanlig med julekort. Aller flest kort ble solgt og sendt mellom 1920 og 1930. Vi sender fortsatt svært mange kort til tross for nye og moderne måter å kommunisere på som SMS, MMS, e-post og elektroniske julekort.

Det er fortsatt noe spesielt å få et fint julekort, skrevet for hånd med omtanke, bare til deg.

Papirbakgrunn opp ned

God jul

Og når du nå skal i gang med å skrive en julehilsen: Husk at høytider skrives med liten forbokstav på norsk. Unntaket er om det står først i setningen. Dersom du også vil legge ved en nyttårshilsen, kan du velge mellom godt nytt år, godt nyttår eller godt nyår.

Med dette ønsker vi deg og dine en god jul og et godt nytt år!

Julehilsen fra Tønsberg 1908

Kilder:

  • Magisk jul (2020)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. John Calcott Horsley
    3. Getty Images
    4. Adoph Tidemand / Getty Images
    5. Ukjent
    6. Ukjent / Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Ukjent (CC BY 2.0)