Julekortet blir en tradisjon

Tradisjonen med å ønske hverandre god jul går langt tilbake i tid. Det var vanlig å gå rundt i bygda, banke på dører og overlevere hilsenen muntlig. Så dukket ideen om julekortet opp.

Gammelt julekort

Første julekortet

Det var briten Henry Cole som kom på ideen med julekort. Dette gjorde han på begynnelsen av 1800-tallet. Han kontaktet en kunstner som tegnet et fint julekort. Disse kopierte Cole, og sendte flere av dem til venner og familie. Resten solgte han, og en ny forretningside var født.

Det første kortet, fra 1843, viser en familie som sitter rundt et bord. kortet står det trykket A Merry Christmas and a Happy New Year. Disse kortene leverte man personlig. Det var som en gave i seg selv. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Første julekortet fra 1843, illustrasjon av John Calcott Horsley

Julekortene sendes i posten

Det første norske julekortet kunne kjøpes i 1883. Det ble så populært at Posten i hovedstaden to år senere måtte ansette nye folk for å få unna all juleposten.

Frem til 1982 var det billig å sende julekort hvis du bare skrev fem ord. Som oftest God jul og godt nyttår. Det var ikke alle som kunne skrive like godt den gangen. Posten trodde at flere derfor ville sende julekort. De postansatte telte ordene på kortet for å sjekke at portoen stemte. I 1983 begynte de å beregne porto ut fra vekt. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gammelt julekort

Julekortets motiv

De norske julekortene på 1800-tallet hadde typiske norske motiver. Fjøsnissen var et populært motiv. Vinterlandskap, skigåing og fuglenek var også populære motiv.

⬅ Maleren Adolph Tidemands Stabbur med kornnek var et etterspurt motiv. 

Grisen var også populær. Fra 1. verdenskrig ble juletreet et vanlig motiv. Religiøse motiver med Jesusbarnet var mer vanlig i andre land.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Julekort under krigen

Under 2. verdenskrig var det viktig med motiv som viste motstand mot nazismen. Motiver som nisser med rød lue og det norske flagget var populært blant nordmenn, men ble forbudt av tyskerne. Det var en måte å vise at man var på riktig side under krigen.

Julekort under krigen

Julekortene forteller historie

Det ble etter hvert populært å lage julekort med bilder av barn og familie. Det har også dukket opp julekort med tøysete motiv og motiv som provoserer. Julekort forteller oss hva mennesker har vært opptatt av.

⬅ Den tidligere amerikanske presidenten Ronald Reagans foreldre sendte ut dette private julekortet med bilde av familien rundt 1916-1917.   

Ronald Reagan med familie på et julekort rundt 1916-1917

Julen er tid for omtanke

Et eget julemerke ble laget for å støtte veldedige formål. Det ble oppfunnet i Danmark i 1904. De første julemerkene samlet penger til barn med tuberkulose . Det finnes også julekort for andre veldedige formål.

Gammelt julekort

Julemotiv fra andre land

Julekort sendes i alle land, men motivene har kulturelle variasjoner. I Australia er store hvite saueflokker et vanlig motiv. Julestjerna er opprinnelig meksikansk og brukes mye der.

I Østen kan man finne orkideer, vannliljer og roser på julekortene. Palmer blir ofte brukt i arabiske land.

I Bangladesh og Sri Lanka er påfugl og elefanter vanlig. Juletreet som motiv er vanlig over alt.

Tre julekort utstilt på en hylle

Julekort ble til helårskort og samleobjekt

Den store populariteten til julekortene førte til at andre typer kort med lykkeønskninger ble laget. Det kan for eksempel være bursdagskort.
Fra begynnelsen av 1900-tallet begynte mange å ta vare på de fine julekortene som samleobjekt.

4 tenåringsjenter i bursdag

Fra julekort til julebrev

For de som ønsker å skrive en lengre julehilsen, er julebrev løsningen. Julebrev er en amerikansk tradisjon som kom til Norge etter 2. verdenskrig.  I julebrevet fortelles det om hyggelige hendelser fra året som har gått. De vanligste temaene er barn og familie, og skole/jobb, hobbyer, reiser og spesielle hendelser.

Dame som skriver et brev til julenissen med juledekorasjoner rundt på bordet

Masseproduserte brev

I starten var det vanlig å skrive julebrev for hånd. Etter hvert som de fleste fikk datamaskin, endret dette seg. Mange skriver i dag julebrev på PC og limer inn bilder fra feriereiser eller andre hendelser. Det er gjerne den samme teksten som brukes til alle mottakere.

Brevbunke

Brev- og kortskrivingsritual

Julekortskrivingen er for mange en tradisjon som de ser frem til. Det legges mye tanke bak både motivet og teksten. Det er et ritual som kan sidestilles med julekalender og pepperkakebaking.

Veldig ofte er kortskrivingen et øyeblikk hvor avsenderen ser tilbake på året som har vært. Det er vanlig å skrive om positive opplevelser.

Mor og sønn skriver julebrev

Hvem får julekort?

Det er vanligst å sende kort til familie og venner. Bedrifter sender kort til sine ansatte og samarbeidspartnere. Julekortene kan pleie vennskap og nettverk.

Gammelt julekort

Julekort er fortsatt populært

Aller flest julekort ble sendt mellom 1920 og 1930. Vi sender fortsatt svært mange kort til tross for nye og moderne måter å kommunisere på. En del velger å bruke SMS, MMS og elektroniske julekort.

Det er fortsatt noe spesielt å få et fint julekort, skrevet for hånd med omtanke, bare til deg.

Papirbakgrunn opp ned

God jul

Og når du nå skal i gang med å skrive en julehilsen: Husk at høytider skrives med liten forbokstav på norsk. Unntaket er om det står først i setningen. Dersom du også vil legge ved en nyttårshilsen, kan du velge mellom godt nytt år, godt nyttår eller godt nyår.

Med dette ønsker vi deg og dine en god jul og et godt nytt år!

Julehilsen fra Tønsberg 1908

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Illustrasjon:
    John Calcott Horsley (CC – Offentlig eiendom)
  3. Getty Images
  4. Illustrasjon:
    Adoph Tidemand (CC – Offentlig eiendom), Getty Images
  5. Illustrasjon: Ukjent (CC – Offentlig eiedom)
  6. Ronald_Reagan_with
    _family_1916-17, Getty Images
  7. Getty Images
  8. Getty Images
  9. Getty Images
  10. Getty Images
  11. Getty Images
  12. Getty Images
  13. Getty Images
  14. Illustrasjon: Kunstner: Ukjent, Utgiver: Fredrik Winsnes (CC – BY2.0)