Julerosen
Det er desember og naturen ligger i vinterdvale. Jorda er dekket av snø og is, og under isen hviler vår- og sommerblomstene.
En av dem er en liten tøffing som vil opp og fram. Det er Helleborus niger, julerosen.
Den er ikke svart slik det høres ut som, navnet har den fått på grunn av de svarte røttene.
Historien sier dessuten at julerosen var svart helt til Jesusbarnet ble født. Først da ble julerosen hvit. Nå skal du høre legenden om hvordan dette skjedde.
En frelser er født
Det var en kald desembernatt da folk hørte at den nye frelseren var født. Alle kom med gaver og gode ønsker, og blant dem som ville hylle Jesusbarnet, var tre vise menn.
De fulgte en stjerne som lyste ualminnelig klart, og gikk over jordene da en ung gjeterjente fikk se dem.
«Hvor skal dere hen?» spurte gjeterjenta som het Madelon.
«Vi skal til Betlehem og hylle frelseren», sa de, og Madelon slo følge med dem for hun ville også se det lille barnet.
Da de kom inn i stallen, la de vise mennene gavene sine foran den nyfødte. Det var kostbare ting som gull, røkelse og myrra. De andre gjeterne hadde tatt med honning, frukt og duer i gave, mens Madelon ble stående i bakgrunnen og følte seg dum og skamfull. Siden hun bare var ei fattig gjeterjente, hadde hun ikke med seg noen gave.
Hun så stille ned og begynte å gråte ved synet av alle de flotte gavene folk hadde tatt med til Jesusbarnet. Hun hadde prøvd, uten hell, å finne blomster ute på jordene, men ingenting blomstret på den kalde marken.
1 / 3
En silhuett av tre vise menn som følger en stjerne på himmelen.
Rett utenfor stallen sto en engel og fulgte med. Han visste at Madelon hadde lett etter noe å gi den nyfødte. Engelen viste seg for henne da han så hvordan hun hang med hodet i sorg, og ba henne bli med utenfor stallen.
Forsiktig feide han vekk snøen foran føttene hennes med den ene vingen slik at jorda kom fram. Akkurat der tårene hennes hadde falt på bakken, sprang det fram en vakker, liten bukett som trosset mørket og vinterkulden. Det var en bukett med voksaktige, hvite vinterroser med svakt rosaskjær ytterst på kronbladene.
Så hvisket engelen inn i gjeterjentas øre: «Disse vinterrosene er mye mer verdifulle enn noe myrra, røkelse eller gull, for de er rene og skapt av kjærlighet.» Madelon hikstet overrasket og tørket tårene da hun hørte dette.
Lettet plukket hun blomstene og ga dem til det hellige barnet. Alle så at dette var en gave som ble gitt med tårer av kjærlighet og takknemlighet. Og slik gikk det til at julerosen ble et symbol på håp og kjærlighet i juletida.
1 / 2
Det er tanken som teller
Legenden om julerosen forteller oss at det er tanken som teller når vi skal gi gaver. Kanskje denne legenden er laget for å lære oss at en ekte gave må komme fra hjertet og sjelen, selv om det bare er en blomst du har funnet på marken.
En jente i grå ullklær holder en bukett juleroser.
Kilde:
Therkelsen, L. (2019). Magisk jul. Tønsberg: Orage forlag.**
