Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Identitet og livsmeistring
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser
7. trinn
Samfunnsfag
  • gjennomføre ei samfunnsfagleg undersøking og presentere resultata ved hjelp av eigna digitale verktøy
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten
10. trinn
Samfunnsfag
  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over eigne digitale spor, utforske kven som har tilgang til spora, og drøfte korleis data og personopplysningar kan brukast eller misbrukast
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

Kan jeg ikke bare google det, da?

Det finnes vanvittig mye informasjon på internett. Hvor i all verden skal du begynne å søke? Et klassisk svar fra klasserommet er: «Kan jeg ikke bare google det, da?» Hadde det bare vært så enkelt …

Søkemotor på internett der det står Search med samme farger som i Google.

Hva er en nettleser?

Når vi skal finne informasjon på internett, bruker vi en nettleser. Det gjør det mulig å lese den informasjonen som ligger på nett. De vanligste nettleserne er Google Chrome, Microsoft Edge, Safari, Firefox og Opera.

Når vi bruker en nettleser, får vi opp ulike nettsider. I nettleseren kalles nettsidene for faner. Vi kan ha flere faner åpne samtidig for å bla raskt mellom nettsidene.

Mange synes det kan være vanskelig å lese det som står på nettsidene. I en bok leser vi gjerne fra topp til bunn og fra venstre mot høyre. På nettsider kan informasjonen stå forskjellige steder på siden. Det kan være vanskelig å se hva som er viktig. I tillegg er det filmsnutter og cookies (reklame).

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Binær kode som beveger seg i atmosfæren over jordkloden

Søkemotorer

Vi kan ikke lese alt på nettet for å finne informasjonen vi trenger. Det ville tatt altfor lang tid! Da er det lurere å søke etter informasjonen. Det gjør vi ved å bruke søkemotorer.

En søkemotor kan sammenliknes med en bibliotekar. Denne kan du spørre om hjelp til å finne det du leter etter. Men søkemotoren krever at du forklarer godt hva du leter etter. Jo mer presis du er, jo enklere er det å finne gode søkeresultater.

Mann ved pc med søkeikon

Googler du?

Den mest brukte søkemotoren er Google. Den har til og med gitt oss verbet «å google», som betyr å søke på nett. «Å google» er for oss et helt dagligdags ord. Dette verbet fantes ikke da foreldrene dine var barn.

Det finnes også andre søkemotorer, og et par eksempler er Bing og DuckDuckGo. I tillegg er det mange nettsider som har egne søkemotorer. Da slipper du å lese deg gjennom alt for å finne det du leter etter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Søkefelt på internett med forstørrelsesglass

Lenker i lange baner

På nettsidene kryr det ofte av  lenker. Ved å trykke på disse kommer man videre til nye nettsider om samme tema. I en tekst der ordet ski nevnes, vil det finnes en lenke som tar deg videre til mer informasjon om ski.

Vær forsiktig med å trykke på lenker uten å tenke deg om. De kan føre til nettsider du ikke vil besøke. I verste fall kan de ødelegge datamaskinen din, eller forsøke å svindle deg. For eksempel kan de bruke kredittkortet ditt, eller bruke din facebookprofil for å svindle andre.

Du vil oppleve at klikking på lenker vil ta deg stadig lenger unna det du opprinnelig holdt på å lese. Tenk deg om før du klikker deg videre!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Lenkeikon på abstrakt blå 3d-bakgrunn

Vet du hva du søker etter?

Før du søker på Google, bør du vite litt om hva du skal søke etter. På Google må du sortere bort alt du IKKE trenger å vite. Søket ditt må inneholde det du trenger å vite. Jo flere stikkord du bruker i søket, desto bedre blir treffet.

Søker du på ordet vikinger, vil du få opp millioner av treff. Søker du på vikinger fra Vestfold som besøkte Konstantinopel, vil du få opp langt færre treff. Da har du nærmet deg målet ganske mye.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Nærbilde av en viking med brillehjelm, løftet sverd og bjørnefell.

Kilder:

  • Hartvig Abrahamsen, Mats; Gramstad, Thomas: Google i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. mai 2022 fra https://snl.no/Google
  • Øverby, Harald; Dvergsdal, Henrik: internett i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. mai 2022 fra https://snl.no/internett

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images