En dag kom to ukjente menn til landsbyen min. Mennene sa de visste om jobber til jenter i et annet land. En av dem fortalte bestefaren min at om han lot meg reise, ville jeg komme tilbake med penger så bestefar kunne operere beina sine. Jeg og tre andre unge jenter i landsbyen sa ja til å bli med til utlandet, den yngste var femten år.

Mennene ordnet pass til alle, og en dag kom de og henta oss med bil. Jeg kjenner meg dum fordi jeg ble med dem, men alle i landsbyen trodde mennene ville oss vel. I begynnelsen var de snille, og vi fikk det vi trengte og ønsket oss. Vi reiste lenge, dag og natt.

En dag ble mennene helt annerledes. De ga oss tabletter som gjorde oss sløve, og vi klarte ikke å gjøre motstand da mennene voldtok oss. En av jentene ble hysterisk, og ville bare hjem. Mennene drepte henne. Sånn ville det gå med den som protesterte, sa de.»

Historien om «Eva» er dessverre ikke unik. Det er millioner av barn og ungdom som opplever det samme. 

Teksten er hentet fra kvinnehistorie.no

De som kommer til Norge er ofte utenlandske statsborgere i en sårbar situasjon. Ofte på grunn av fattigdom og krig i hjemlandet. Mange lar være å ta kontakt med politiet. Det kan være av frykt for å bli hardt straffet av dem som holder dem fanget. Kan du tenke deg andre grunner til at de ikke kontakter politiet? 

Alle som deltar i menneskehandel på en eller annen måte, gjør noe kriminelt. Det gjelder både de som kidnapper personer, frakter dem bort, gjemmer dem eller kjøper dem. Den som driver med menneskehandel, kan få svært streng straff.

Norske myndigheter deltar i det internasjonale arbeidet for å bekjempe menneskehandel. Regjeringen jobber for å forebygge menneskehandel, lete opp ofre og straffe menneskehandlere. Det skal også bli lettere og tryggere for ofrene å kontakte politiet.