Karbon

Karbon er et av de viktigste grunnstoffene vi har, og det finnes i planter, trær, dyr, mennesker, jord og fjell. Karbon kan se veldig ulikt ut, og mest forskjellig er kanskje kull og diamanter.

En kullbit og en diamant.

Karbonkretsløpet

Karbonkretsløpet viser karbonets kretsløp gjennom luft (atmosfæren), vann (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jord (pedosfæren) og fjell (litosfæren).

Skisse over karbonkretsløpet.

Karbondioksid (CO2)

Karbon er også en del av gassen karbondioksid (CO2) som er med på å regulere klimaet på jorda. Her er det karbon og oksygen som har slått seg sammen i en kjemisk reaksjon.

Planter og trær lagrer karbonet de tar opp fra lufta. I havet gjør planteplankton det samme. Gjennom fotosyntese – som blir forklart litt lenger ned i artikkelen – frigjøres oksygen fra de grønne plantene. Dette oksygenet er grunnlaget for alt liv.

Planteplankton er encellede organismer som lever i vann. Disse frigjør mer oksygen enn all jungel og skog tilsammen.

Når dyr og mennesker spiser planter eller alger, så frigjøres karbonet igjen som CO2. Det samme skjer når organisk materiale (planter) blir nedbrutt av insekter, mark og mikroorganismer i jorda. Dette kalles respirasjon.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av et grønt blad.
Nærbilde av et grønt blad.

Fotosyntese

Fotosyntesen foregår for det meste i grønne planter på land og i vann. Det er en kjemisk prosess som bruker energi fra sola til å omdanne vann og karbondioksid (CO2) til karbohydrater (sukker) og oksygen. Både mennesker og dyr trenger karbohydrater i maten, og uten oksygen kan ikke mennesker og dyr puste. Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorden.

Fotosyntesen trenger altså tre ting for å fungere: energi, vann og CO2. 

Planter tar opp vann via røttene og henter CO2 fra lufta gjennom bladene. Når solstråler treffer planten, reagerer det med fargestoffet klorofyll (gjør at plantene er grønne). Klorofyllet og energien fra sollyset setter i gang prosessen med å omdanne vann og CO2 til sukker og oksygen.

Sukkeret blir en del av planten og danner stivelse, cellulose og andre karbohydrater. Planten sender oksygenet ut i luften. Karbohydrater og stivelse er kroppens viktigste kilde til energi. Cellulose kan ikke kroppen fordøye, men brukes blant annet til å lage papir.

Slik fungerer fotosyntesen

Global oppvarming

Vi frigjør CO2 gjennom naturlige utslipp fra mennesker, dyr, jord og hav. Men vi slipper også ut mye CO2 ved å bruke fossilt brensel. Dette er karbon fra dyre- og planterester som har blitt til kull og olje. Når vi hogger ned skog, vil det også frigjøres mye CO2.

Store utslipp av gasser med CO2 bidrar til klimaendringer og global oppvarming. Utslipp av disse gassene øker nemlig drivhuseffekten. Noen gasser gjør at jordas overflate blir varmere enn den ellers ville vært. Disse gassene fanger opp varmestrålingen fra sola og sendes ned mot jordoverflaten. Det gir økt temperatur i lufta og nede ved bakken. Klimaet på jorda har ikke godt av for høy temperatur.

Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.
Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.

Kilder:

  • Haraldsen, Haakon; Pedersen, Bjørn; Nordseth, Trond: karbondioksid i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/karbondioksid
  • Berner jr., Endre; Aarnes, Halvor: fotosyntese i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/fotosyntese
  • Throndsen, Jahn; Skarstad Egeland, Einar: planteplankton i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/planteplankton
  • Olerud, Kåre; Lahn, Bård: CO2-utslipp i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/CO2-utslipp

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images