Karbon

Karbon er noe av det viktigste vi har. Det finnes i planter, trær, dyr, mennesker, jord og fjell. Karbon trenger ikke å se helt likt ut. Bare se på bildet av kullbiten og diamanten. Begge er laget av karbon.

En kullbit og en diamant.

Karbonkretsløpet

Tegningen viser karbonets kretsløp gjennom luft, vann, trær/planter, jord og fjell.

Skisse over karbonkretsløpet.

Karbondioksid (CO2)

Karbon er også en del av gassen karbondioksid (CO2). Her er det karbon og oksygen som har slått seg sammen. CO2 er med på å regulere klimaet på jorda.

Planter og trær lagrer karbon som de fanger opp fra lufta. I havet gjør planteplankton det samme. Gjennom fotosyntese – som blir forklart litt lenger ned i artikkelen – frigjøres oksygen fra de grønne plantene. Alt som lever trenger oksygen. Planteplankton frigjør mer oksygen enn alle planter og trær på jorda.

Når dyr og mennesker spiser planter, så frigjøres karbonet igjen som CO2. Det samme skjer når planter brytes ned til jord. Dette kalles respirasjon.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av et grønt blad.
Nærbilde av et grønt blad.

Fotosyntese

Fotosyntese foregår i grønne planter på land og i vann. Ved hjelp av lyset fra sola omdannes vann og karbondioksid (CO2) til karbohydrater (sukker/glukose) og oksygen. Mennesker og dyr trenger karbohydrater og oksygen for å leve.

Fotosyntesen trenger altså tre ting for å fungere: energi, vann og CO2. 

Planter tar opp vann via røttene og henter CO2 fra lufta gjennom bladene. I bladene er det noe som heter klorofyll. Det er dette som gjør bladene grønne. Klorofyllet og energien fra sollyset omdanner vann og CO2 til sukker og oksygen.

Sukkeret gjør at planetene vokser, men oksygenet slippes ut i lufta.

Slik fungerer fotosyntesen

Global oppvarming

Vi frigjør CO2 gjennom naturlige utslipp fra mennesker og dyr. Men vi slipper også ut mye CO2 ved å bruke kull og olje. Dette er karbon fra dinosaur- og planterester. Når vi hogger ned skog, vil det også frigjøres mye CO2.

Store utslipp av gasser med CO2 bidrar til økt oppvarming av jorda. Vi får noe som kalles drivhuseffekten. Noen gasser gjør at jordas overflate blir varmere enn den ellers ville vært. Disse gassene fanger opp varmestrålingen fra sola og sendes ned mot jordoverflaten. Det gir økt temperatur i lufta og nede ved bakken. Klimaet på jorda har ikke godt av for høy temperatur.

Les mer om global oppvarming og drivhuseffekt
Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.
Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.

Kilder:

  • Haraldsen, Haakon; Pedersen, Bjørn; Nordseth, Trond: karbondioksid i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/karbondioksid
  • Berner jr., Endre; Aarnes, Halvor: fotosyntese i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/fotosyntese
  • Throndsen, Jahn; Skarstad Egeland, Einar: planteplankton i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/planteplankton
  • Olerud, Kåre; Lahn, Bård: CO2-utslipp i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/CO2-utslipp

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images