Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Energi og materie
  • Teknologi
  • Jorda og livet på jorda

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
Naturfag
  • beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
10. trinn
Naturfag
  • bruke atommodeller og periodesystemet til å gjøre rede for egenskaper til grunnstoffer og kjemiske forbindelser
10. trinn
Naturfag
  • utforske kjemiske reaksjoner, forklare massebevaring og gjøre rede for betydninger av noen forbrenningsreaksjoner
10. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måter å omdanne, transportere og lagre energi på
10. trinn
Naturfag
  • utforske sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem og diskutere hvordan energi og materie omdannes i kretsløp
10. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan fotosyntese og celleånding gir energi til alt levende gjennom karbonkretsløpet
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til ulike stoffer
VG1 SF
Naturfag
  • utforske egenskaper og reaksjoner til noen organiske og uorganiske karbonforbindelser, gi eksempler på anvendelser og gjøre rede for karbonets betydning for livet på jorda

Karbon

Karbon er et av de viktigste grunnstoffene vi har, og det finnes i planter, trær, dyr, mennesker, jord og fjell. Karbon kan se veldig ulikt ut, og mest forskjellig er kanskje kull og diamanter, som begge er bygget opp av karbon.

En kullbit og en diamant.

Karbonkretsløpet

Karbonkretsløpet viser karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren).

Skisse over karbonkretsløpet.

Karbondioksid (CO2)

Karbon er også en del av gassen karbondioksid (CO2) som er med på å regulere klimaet på jorda. Her er det karbon og oksygen som har slått seg sammen i en kjemisk reaksjon.

Så lenge planter og trær får stå i fred, lagrer de karbonet de har opptatt fra lufta. I havet gjør planteplankton det samme. Gjennom fotosyntese – som blir forklart litt lenger ned i artikkelen – frigjøres oksygen fra de grønne plantene. Dette oksygenet er grunnlaget for alt liv.

Planteplankton – eller fytoplankton – er encellede organismer som lever i vann. Disse frigjør mye mer oksygen enn all jungel og skog tilsammen.

Når dyr og mennesker spiser planter eller alger, så frigjøres karbonet igjen som CO2. Det samme skjer når organisk materiale (planter) blir nedbrutt av insekter, mark og mikroorganismer i jorda. Dette kalles respirasjon. Det blir derfor det motsatte av fotosyntesen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av et grønt blad.

Fotosyntese

Fotosyntesen foregår for det meste i grønne planter på land og i vann. Det er en kjemisk prosess som bruker energi fra sola til å omdanne vann og karbondioksid (CO2) til karbohydrater og oksygen. Karbohydrater er en viktig kilde til mat for både dyr og mennesker, og uten oksygen kan ikke mennesker og dyr puste. Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorden.

Fotosyntesen trenger altså tre byggesteiner for å fungere: energi, vann og CO2. 

Planter tar opp vann via røttene og henter CO2 fra lufta via bittesmå åpninger på bladene. Når solstråler treffer planten, reagerer det med fargestoffet klorofyll som gjør plantene grønne. Klorofyllet og energien fra sollyset setter i gang prosessen med å omdanne vann og CO2 til sukker og oksygen.

Sukkeret blir en del av planten og danner stivelse, cellulose og andre karbohydrater, mens den kvitter seg med oksygenet. Karbohydrater og stivelse er kroppens viktigste kilde til energi. Cellulose kan ikke kroppen fordøye, men brukes blant annet til å lage papir.

Slik fungerer fotosyntesen

Global oppvarming

Vi frigjør CO2 gjennom naturlige utslipp fra mennesker, dyr, jord og hav. Men vi slipper også ut mye CO2 gjennom å bruke fossilt brensel. Dette er karbon fra dyre- og planterester, og som vi i hovedsak bruker som kull og olje. Når vi hogger ned skog, vil det også frigjøres mye CO2.

Store utslipp av gasser med CO2 bidrar til klimaendringer og global oppvarming. Dette er fordi utslipp av disse gassene fører til drivhuseffekten. Dette er en prosess der noen gasser gjør at jordas overflate blir varmere enn den ellers ville vært. Disse gassene fanger opp varmestrålingen fra sola og sendes ned mot jordoverflaten. Det gir økt temperatur i lufta og nede ved bakken. Klimaet på jorda har ikke godt av for høy temperatur.

Store fabrikkpiper slipper ut mye røyk.

Kilder:

  • Haraldsen, Haakon; Pedersen, Bjørn; Nordseth, Trond: karbondioksid i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/karbondioksid
  • Berner jr., Endre; Aarnes, Halvor: fotosyntese i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/fotosyntese
  • Throndsen, Jahn; Skarstad Egeland, Einar: planteplankton i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/planteplankton
  • Olerud, Kåre; Lahn, Bård: CO2-utslipp i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. desember 2021 fra https://snl.no/CO2-utslipp

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images