Krigføring gjennom tidene

De første menneskene utviklet redskaper til bruk i jakt. De trengte skarpe og spisse redskaper for å drepe dyr. Med befolkningsvekst fikk mennesket behov for å forsvare seg mot konkurrerende stammer. Jaktredskapene ble til våpen. Fra de første knivene ble laget har våpenproduksjonen utviklet seg enormt. Men selve bakgrunnen for krig er fortsatt den samme: Hensikten er å nedkjempe en fiende.

Skotsk kavaleri
Skotsk kavaleri

Jeger- og sankerkulturer

De første menneskene var jegere og sankere. De jaktet på dyr, og samlet spiselige planter. Menneskene levde i mindre grupper, og hadde sine geografiske områder hvor de jaktet og bodde. De var nomader, og var stadig på flyttefot. De måtte være der dyrene var å finne. Fast bosetning ble det ikke før jordbruket utviklet seg for 14 000 år siden.

Jakt i steinalderen

Fra jaktredskap til våpen

For å nedkjempe dyr måtte mennesket lage jaktredskap. Redskapene ble laget av stein, tre eller dyreknokler. Vanlige redskaper var kniver, spyd, steinslynge, blåserør eller pil og bue. Det var mye mat å få tak i, så befolkningen økte. Da jordbruket ble oppfunnet begynte folk å bosette seg på faste steder. Da oppstod behovet for å forsvare og kontrollere sitt landområde. De første væpnede konfliktene oppstod, og jaktredskapene ble brukt som våpen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Verktøy fra steinalderen
Verktøy fra steinalderen

Krigerstaten Sparta

Fra 550 f.Kr. og fremover vokste bystaten Sparta og ble en sterk og effektiv militærmakt. Sparta hadde en form for demokrati, og hadde den mektigste hæren i antikkens Hellas. De var den mektigste staten før Athen overtok den rollen.

Athen var ofte i krig med Sparta. Mennene var gode krigere, for de hadde fått militær opplæring fra de var 7 år gamle. Frem til de var 30 år bodde de i militærleirer med hard trening og streng disiplin. Spartanerne mente at guttene ble bedre krigere hvis de hadde det fælt.

Militærtjenesten i Sparta fortsatte til man ble 60 år. Krigerne hadde langt hår, hjelmer og røde kapper. Dersom soldatene ikke kunne vinne et slag, måtte de kjempe til alle var døde.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Romerriket

Romerriket er et av historiens mektigste imperier. Vi regner Romerrikets storhet fra 240 f.Kr. til 400 e.Kr. Romerne utviklet en taktisk krigføring som gjorde dem nærmest uslåelige. De romerske legionene bestod av flere tusen soldater. De brukte store skjold, spyd og sverd for å nedkjempe fienden. De utviklet også store katapulter og rambukker. Med disse kunne de knuse festninger og slå inn porter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Vikingtiden

I Skandinavia utviklet det seg et krigerfolk på 700-tallet. Det første kjente vikingangrepet kom i år 793 på øya Lindisfarne i Nord-England. Med sine fantastiske skip, sverd, økser og skjold herjet vikingene rundt i Europa i et par hundre år.

Vikingene var ikke bare krigere, selv om det ofte er det vi lærer. De fleste i Skandinavia var bønder. Noen drev med handel, og andre oppdaget nye landområder. For mange var drivkraften likevel rikdom, og derfor plyndret de svake motstandere som prester og munker. Etter hvert møtte de større og større motstand, og vikingtiden ble avsluttet på 1050-tallet.

Vikingene er blitt skildret gjennom en rekke sesonger av TV-serien «Vikings». 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Korstogene

På 1100- og 1200-tallet ble krigføringen i Europa i stor grad rettet mot den muslimske delen av verden. Den katolske verden ønsket å spre kristendommen, og omvende muslimer. Navnet kommer fra de røde korsene som de malte på skjold og klær.

De som trodde noe annet enn paven i Roma skulle drepes. Religioner har nesten alltid stått mot hverandre, og gjør det fortsatt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Krutt og kanoner

Med innføringen av krutt og kanoner på 1500-tallet ble krigene helt annerledes. Det var lite som kunne stå imot kruttets eksplosive kraft. Oppfinnelsen fra Kina ga de krigførende helt nye muligheter.

Gjennom 1600-tallet og 1700-tallet ble krig og våpenbruk mer systematisk, og millioner av soldater ble drillet med jerndisiplin og kledd i like uniformer. På 1800-tallet vokste begrepet om total krig frem som en mulighet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Terrorbalanse

Andre halvdel av 1900-tallet var preget av en «terrorbalanse» basert på atomvåpen. Krigene på 2000-tallet er preget av stor forskjell mellom de krigførende partene. En side har gjerne stor tilgang på moderne teknologi, som datateknologi og droner, mens den andre parten nesten ikke har noe. De stridende parter allierer seg ofte med andre land for å få tilgang til våpen, men også politisk støtte.

Fra borgerkrig til internasjonal konflikt

Krigen i Jemen startet som en borgerkrig. Houthi-folket gjorde et væpnet opprør mot de som styrte landet. De mente at de var blitt urettferdig behandlet. Med årene fikk hver side av krigen sine støttespillere, og det utviklet seg etter hvert til en internasjonal krig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Iddeng, Jon Wikene; Steen, Tone; Tvedt, Knut AreRomerriket i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. desember 2020 fra https://snl.no/Romerriket
  • Bandlien, Bjørn; Solberg, Bergljot; Røvik, Sisselvikingtiden i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. desember 2020 fra https://snl.no/vikingtiden
  • Holmboe, Haakonkorstog i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 8. desember 2020 fra https://snl.no/korstog

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images / Nasjonal digital læringsarena – YouTube
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Naked Science – YouTube
    6. HBO Nordic
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Almigdad Mojalli (VOA) / FN-sambandet Norge – YouTube