Kunsten å skifte mening

Det kan være vanskelig å bestemme seg, men hvorfor er det ofte enda vanskeligere å skifte mening? Skal du alltid stå for meningene dine, eller kan det være lurt å trene på å utfordre dem? Hvorfor skal du endre mening, og når bør du gjøre det?

Accessibility icon Kunsten å skifte mening

Kunsten å
skifte mening

Noen ganger skal vi ta mindre valg, som hva vi skal spise, hva vi skal ha på oss, eller hvilken serie vi skal se på. Da er vi relativt åpne for innspill, og vi kan ombestemme oss raskt når vi får ny informasjon.

Andre ganger kan valgene føles større og viktigere. Skal du ta yrkesfag eller studiespesialisering? Hvilket politisk parti skal du stemme på? Er det riktig å gi penger til tiggere? Dette er valg som sier noe om hvem du er, skal bli eller vil være, og du må gjøre deg opp en mening som du er fornøyd med.

Når vi først har bestemt oss, kan det være veldig vanskelig å skifte mening. Hvorfor er det sånn? Og hvorfor skal vi egentlig måtte skifte mening?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Dame som sitter foran pcen og tenker
Dame som sitter foran pcen og tenker

Hvordan kommer vi frem til det vi mener?

Verdiene vi har, er grunnlaget for holdningene og meningene våre. Gjennom oppveksten danner vi verdiene våre ut fra opplevelser vi har, mennesker vi har rundt oss, og miljøet vi er en del av.

Det er disse verdiene vi kjenner på når det er snakk om rettferdighet, likestilling, ærlighet eller solidaritet. Verdiene våre er så dypt forankret i oss at vi ikke alltid er bevisste på dem. De omfatter hvilket verdensbilde, menneskesyn eller hvilken trosretning vi har.

Vi vet hva vi synes er rettferdig og ikke, men det er ikke alltid like lett å forklare hvorfor. Dersom verdiene våre blir utfordret eller truet, vil vi kjenne behovet for å ta vare på og beskytte dem.

Holdninger er oppfatninger eller innstillinger vi har, og de sitter dypere enn meninger. Opplevelser, erfaringer og kunnskap danner grunnlaget for holdningene våre, og de utvikles i samspill med omgivelsene våre.

Holdningene våre er med på å bestemme hvordan vi reagerer i møte med mennesker, eller hvordan vi forholder oss til ulike saker. Holdninger kan være vanskelig å endre. En holdning som ikke er saklig, eller som er unyansert og ikke bygger på fakta, kaller vi en fordom.

Meningene våre handler om hva vi konkret mener om for eksempel personer eller saker. Ikke alle meninger sitter like dypt i oss, og de trenger ikke å påvirke handlingene våre. Vi kan endre meninger som er mer overfladiske og som ikke utfordrer holdningene eller verdiene våre.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Tenåring snakker i en støttegruppe
Tenåring snakker i en støttegruppe

Uenige?

Hvis du skal se en TV-serie med venner, og dere er uenige om hva dere skal se, kan du helt sikkert endre mening hvis de andre argumenterer godt for det. Men hva hvis det er større ting, ting du brenner for og synes er viktig – hvor lett er det å endre mening da?

Jentegjeng som ser på film med pop corn
Jentegjeng som ser på film med pop corn

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare forstår!

Ofte tror vi så sterkt på det vi selv mener, at det føles som at de som mener noe annet, tar feil. Likevel kan det være nesten umulig å få andre til å forstå hvorfor det vi mener, er riktig og viktig. Vi kan argumentere og legge frem grunnlag for det vi tror på, men i stedet for at motstanderen forstår, så står de enda sterkere på sin side.

Det er faktisk sånn at vi gjerne setter logikken til side for å støtte konklusjonen som passer holdningene våre best. Men hvorfor er det sånn?

 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Trenger vi egentlig å endre mening?

Det kan hende du ikke har full oversikt

Vi er omringet av store mengder informasjon hver dag. I sosiale medier spres informasjonen veldig raskt, men den er uoversiktlig. Den kan være misledende og ufullstendig, og den er ofte en blanding av sant og usant. Vi kan oppleve at vi vet veldig mye om noe, fordi vi har lest mye om det.

Legg til rette for at andre kan
utfordre sine meninger

Gjennom respektfull, kritisk og kreativ dialog kan også andre åpne for å endre sine meninger. Ved å snakke om det vi er uenige om, skaper vi et mer inkluderende samfunn, og vi bidrar til å bryte ned fordommer. Når vi tar hverandres meninger på alvor, gjør vi det tryggere for hverandre å tørre å revurdere det vi allerede trodde vi visste.

Vi kan lære av uenighet

Vi trenger ikke alltid å endre mening, men vi har godt av å utfordre egne – og andres – meninger. Å endre mening er ikke nødvendigvis å mene det motsatte av tidligere, men det kan være vi får inn noen nye perspektiver. I samtaler og kommunikasjon kan vi utvide forståelsen vår, og nye idéer kan oppstå. 

Hva tror du? Lærer du mer om egne meninger ved å lytte til noen som mener noe annet enn deg selv?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En gjeng tenåringer som sitter sammen i et friminutt
En gjeng tenåringer som sitter sammen i et friminutt

Hvorfor er det så vanskelig å endre mening?

Tenk deg at du forsover deg og må løpe for å rekke bussen. Merker du sola som begynner å varme og fuglene som kvitrer da? Hvordan tror du det er med alt vi ser, leser og hører hver dag – får du med deg alt? Basert på hva vi filtrerer bort, hva som føles riktig, hva de vi omgir oss med mener, og hva som bekrefter det vi allerede trodde, gjør vi oss opp meninger og bygger holdninger.

Bekreftelse

Vi liker aller best å få bekreftet det vi allerede tror. Når vi først har gjort oss opp en mening om noe, føles det godt å få bekreftet det vi tror. Kort sagt vil vi heller vinne diskusjoner enn å finne ut hva som faktisk stemmer.

 

 

Tilhørighet

Det å mene det samme som dem vi omgir oss med, skaper tilhørighet. Mener vi noe annet enn flertallet, distanserer vi oss fra gruppen, og vi risikerer å havne utenfor. Vi liker best fakta som knytter oss tettere til de gruppene vi vil være en del av. Identiteten vår er tett knyttet sammen med tilhørighet. Når noen utfordrer meningene våre, kan det føles som et angrep på den vi er og dem vi identifiserer oss med.

Det føles riktig

Vi tar ofte beslutninger basert på følelsene våre. Selv om det kan være rasjonelt å endre mening, kan det likevel være vanskelig. Det å vurdere egne meninger kritisk, kan føles ubehagelig og utfordrende. Vi liker bedre å ha det komfortabelt. Følelsen av trygghet og forutsigbarhet vinner ofte over det rasjonelle.

Vi filtrerer bort

Vi kan slite med å forholde oss til for mange sider av en sak på en gang. I kombinasjon med alle sanseinntrykk og all annen informasjon vi tar inn, risikerer vi å bli overveldet. Hjernen vår filtrerer ubevisst bort det som ikke er viktig for oss til enhver tid. 

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
En gutt som prøver å få bussen til å stoppe
En gutt som prøver å få bussen til å stoppe

Hva skal til for at vi
endrer mening?

For å endre mening må vi se på det vi allerede har tenkt med et kritisk blikk, og vi må være villige til å lære noe nytt. Klarer vi å sette spørsmålstegn ved egne tanker, er vi godt på vei.

Det kan være spennende å lære nye ting, men å lære er ikke bare godt – det er litt vondt også. Vi må utfordre forståelsen vi har, våge å tenke nye tanker og prøve nye ting.

Når bør man endre mening, og hva kan skje dersom ingen endrer mening?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Barn som ligger på gulvet å tegner
Barn som ligger på gulvet å tegner

Hvordan kan vi trene kritisk tenkning?

Den beste måten å trene på kritisk tenkning, er gjennom åpenhet. Vi må være åpne for at det vi tenker, kanskje ikke er riktig, og vi må velge å utforske det. 

Har du noen gang vært helt sikker på at du har rett og de andre har feil? Hvordan var det, og hva gjorde du?

Hva mener de som ikke mener det samme som oss, og hvorfor mener de det? Gjennom åpenhet og nysgjerrighet i dialog kan vi lære av hverandre, selv om vi ikke mener det samme i utgangspunktet. 

Hvordan har du egentlig kommet frem til det du tror på? Er du sikker på at informasjonen du har, er riktig, eller har det kommet ny informasjon som du bør undersøke?

Hvor viktig er det å være enig med dem du omgir deg med? Bygger fellesskapet på felles sannheter, eller er det åpent for å stille kritiske spørsmål?

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Elever som gjør lekser sammen
Elever som gjør lekser sammen

Hører du?

Vi endrer verken egne eller andres meninger om vi ikke trener oss opp i det å lytte. Vi må lytte til dem vi er enige med og dem vi er uenige med. Vi lærer lite når alle er mer opptatt av å si sitt enn faktisk å høre etter – men hvordan kan du bli en god lytter?

Det finnes ulike måter å lytte på:

  • Indre lytting: Du lytter, men tar utgangspunkt i deg selv og filtrerer det du hører gjennom egne verdier, erfaringer og interesser. 
  • Konsentrert lytting: Du lytter med utgangspunkt i verdiene, erfaringene, ønskene og målene til den du lytter til. Du forsøker å høre hva de sier og hvor tankene kommer fra, og du legger merke til viktige nøkkelord.

Ikke-verbal lytting: Du lytter til de tingene som ikke blir sagt, men som understreker det som sies. Det kan være toneleie, trykk, volum, tempo, rytme, kroppsspråk og ansiktsuttrykk.

Konsentrert og ikke-verbal lytting er aktiv lytting. Vi forsøker å forstå hva den andre faktisk sier, uten å være forutinntatt. Å lytte aktivt er vanskelig, og det er noe vi må øve på. Når vi lytter aktivt, opplever den vi lytter til, bekreftelse og anerkjennelse – og det skaper tillit.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En jente som hører på det venninnen har å fortelle
En jente som hører på det venninnen har å fortelle

Hvordan trene på aktiv lytting i praksis?

1. Vær tilstede, og la den andre snakke ferdig uten at du avbryter.
2. Prøv å se saken fra den andres side, søk øyekontakt og speil kroppsspråk og stemmeleie.
3. Bekreft at du lytter ved å nikke, si «OK», «jeg hører hva du sier», eller «jeg skjønner hva du mener».

4. Vær nysgjerrig, og spør dersom du ikke forstår: «Hva mente du når du sa det?» eller «Kan du forklare det en gang til?»
5. Gjenta det personen sier: «Så det du forteller meg er …» og «Har jeg oppfattet det riktig?»
6. Utforsk dersom du mener at det blir sagt noe feil: «Det var interessant – kan du fortelle mer om det?» eller «Jeg har ikke tenkt på det sånn før – kan vi utforske det mer sammen?»

Gjennom aktiv lytting kan vi utvide forståelsen vår uten at noen opplever å tape ansikt fordi de taper en diskusjon. Vi skaper i stedet tillit og rom for undring, slik at ulike syn og nye tanker kan oppstå.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Vi må utfordre hverandre!

Vi er ikke alltid enige, men uenighet kan være positivt. Gjennom respektfulle meningsutvekslinger og samtaler kan vi få ny innsikt. I gode samtaler, der vi føler oss trygge, kan vi tillate oss å vurdere egne meninger kritisk og ta til oss ny informasjon som kan endre både meninger og holdninger. Hvis vi klarer å kvitte oss med dårlige ideer, kan vi samtidig samle på de gode.

Tenk på en sak som du synes er veldig viktig. Hva mener de som er uenige med deg?

Mor som hjelper barna med lekser
Mor som hjelper barna med lekser

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

      1. Getty Images
      2. Getty Images
      3. Getty Images
      4. Getty Images
      5. Getty Images
      6. Getty Images
      7. Getty Images
      8. Getty Images
      9. Getty Images
      10. Getty Images
      11. Getty Images