Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Bærekraftig utvikling

Læreplan Kompetansemål

VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

Kunsten å skifte mening

Det kan være vanskelig å bestemme seg, men hvorfor er det ofte enda vanskeligere å skifte mening? Skal du alltid stå for meningene dine, eller kan det være lurt å trene på å utfordre dem? Hvorfor skal du endre mening, og når bør du gjøre det?

Accessibility icon Kunsten å skifte mening

Kunsten å
skifte mening

Det er ikke alltid så lett å bestemme seg. Det kan være ting som handler om mat, klær eller en TV-serie. Men hvis en venn har et innspill, kan vi lett endre vår egen mening.

Det er andre valg i livet som føles større enn hva du vil se på TV. Valg som sier hvem du ønsker å være eller bli. Hvilken skole skal du gå på? Hvilket politisk parti skal du stemme på? Burde du gi penger til tiggere? 

Har du kjent på at det er vanskelig å endre mening når du først har bestemt deg? Hvorfor det, tror du? Må vi egentlig skifte mening?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Dame som sitter foran pcen og tenker

Hvordan kommer vi frem til det vi mener?

I løpet av oppveksten opplever og lærer vi mye fra mennesker rundt oss. Disse erfaringene bruker vi for å skape holdninger og meninger.

Verdier som rettferdighet, likestilling, ærlighet og solidaritet sitter dypt i de fleste av oss. Kanskje vi ikke alltid tenker at de er der. Verdiene sier noe om deg som menneske.

Har du kjent på urettferdighet noen gang? Det er ikke alltid lett å forklare hvorfor du kjenner det. Vi ønsker å forsvare oss når slike verdier blir truet.

Opplevelser, erfaringer og kunnskap er med på å skape holdningene våre. De sitter dypere enn meninger, og de forteller hva slags person du er. 

Holdningene våre hjelper oss i møte med andre mennesker. De kan være vanskelig å endre. En holdning som ikke handler om fakta, kan vi kalle en fordom. Vi tror noe om noen uten å vite det for sikkert. Da kan vi ofte tenke feil om folk.

Vi får og skifter meninger nesten hele tiden. Noen meninger forsvinner like raskt som de kommer. Andre meninger setter seg dypt i oss og blir til en holdning. Det er ikke sikkert du vet hvorfor du misliker naboen. Det har bare blitt en holdning.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Tenåring snakker i en støttegruppe

Uenige?

Tenk deg at du er uenig med vennene dine om hvilken TV-serie dere skal se. Det er ikke sikkert det skal så mye til før du du endrer mening. Men hva om det er større og viktigere ting du brenner for. Endrer du lett mening da?

Jentegjeng som ser på film med pop corn

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare forstår!

Har du kjent deg sint og frustrert når andre ikke forstår hva du mener? For deg kan det være så selvsagt. Du er helt sikker på at de andre tar feil. Likevel klarer du ikke å skifte mening hos den andre. Den andre kan bare bli enda sikrere på sin egen mening.

 

Noen ganger setter vi det logiske til side. Det som virker helt riktig. I stedet støtter vi meninger som passer oss der og da. Samme om det stemmer eller ikke. Hvorfor er det sånn? 

 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Trenger vi egentlig å endre mening?

Det kan hende du mangler oversikt

Vi blir bombardert av informasjon i sosiale medier hver dag. Informasjonen kommer raskt og kan være uoversiktlig. Tror du på alt du leser? Man kan tro man vet mye om en ting bare fordi man har lest mye om det. Husk da på at det du leser, er en blanding av sant og usant.

La andre få lov til å utfordre sine sine meninger

I samtale med andre må man vise respekt. Bli kjent med den andres mening, og ta den på alvor. Da får vi et mer inkluderende samfunn. Det kan bli tryggere å tenke nye tanker hvis vi blir møtt på en skikkelig måte.

Vi kan lære av uenighet

Det er ikke slik at vi alltid må skifte mening. Men det er lurt å lytte til hverandres meninger og få nye tanker. Det kan jo hende at du innser at de nye tankene er bra for deg. 

Hva tror du? Lærer du mer om egne meninger ved å høre andres?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En gjeng tenåringer som sitter sammen i et friminutt

Hvorfor er det så vanskelig å endre mening?

Tenk deg at du forsover deg og må løpe for å rekke bussen. Merker du varmen fra sola og fuglenes kvitter da? Får du med deg alt du ser, leser og hører hver dag? Noe av det vi opplever får vi med oss, men ikke alt. De vi er sammen med, forsterker ofte de meningene vi har. Selv om noe av det kan være feil.  

Bekreftelse

Det føles godt å vinne en diskusjon, gjør det ikke? Det beste vi vet er å få rett. Men det er ikke alltid så viktig om det er riktig det vi mener.

 

 

Tilhørighet

Har du vært alene om å mene en ting i en gruppe? Og kjent på at du følte deg litt utenfor? Det er lett å havne utenfor gruppa. Like meninger skaper fellesskap. Når vi mener noe annet enn gruppa, truer det identiteten vår. Å bli sagt i mot kan føles som et angrep på den vi er.

Det føles riktig

Noe ganger kjenner vi rett og slett at avgjørelsene våre føles riktig. Følelsene tar over det logiske. Da kan det være både ubehagelig og vanskelig å endre mening. Selv om det vi mener, kan være feil.

Vi filtrerer bort

Hver dag utsettes vi for mange inntrykk. Får du med deg alt som skjer rundt deg? Det er altfor mye informasjon rundt oss til å få med seg alt. Hjernen hjelper oss med å filtrere bort det som betyr minst der og da.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
En gutt som prøver å få bussen til å stoppe

Hva skal til for at vi
endrer mening?

Klarer du å være kritisk til egne tanker? Vel, da kan du være på god vei. For å endre meninger må du våge å gjøre det. Du må også være villig til å lære noe nytt.

Det kan være både vanskelig og gøy å lære nye ting. Men det kan også være vondt å endre på ting man tror på.

Når bør man endre mening? Hva kan skje dersom ingen gjør det?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Barn som ligger på gulvet å tegner

Hvordan kan vi trene kritisk tenkning?

Alt du tenker er ikke alltid riktig. Du må tørre å utforske nye tanker og idéer.

Du har sikkert kjent noen ganger at du har hatt rett og andre feil. Hvordan var det? Hva gjorde du?

Hvorfor er det slik at vi har ulike meninger? Vi kan lære av hverandre når vi er nysgjerrige og åpne for andres meninger.

Er du helt sikker på at det du mener er riktig? Har du fått riktig informasjon, eller burde du undersøke mer? 

Det å mene det samme som gruppa kjennes ofte godt. Hvorfor er det slik? Har du tenkt på om det dere tror på er sant? Eller er det ikke lov til å stille kritiske spørsmål?

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Elever som gjør lekser sammen

Hører du?

Vi må trene oss opp til å lytte til andres meninger. På den måten lærer vi mer. Vi lærer lite hvis alle er mer opptatt av sitt eget enn å høre etter. Hva kan du gjøre for å bli en god lytter?

Det finnes ulike måter å lytte på:

  • Indre lytting: Du lytter med å sammenlikne det du hører med deg selv.
  • Konsentrert lytting: Du lytter nøye på den andre, og viser interesse for hva personen faktisk sier.

Ikke-verbal lytting: Du lytter mer til de tingene som ikke sies. Det kan være ansiktsuttrykk, kroppsspråk og måten personen snakker på.

Du er en aktiv lytter når du lytter konsentrert og ikke-verbalt. Det er vanskelig å lytte aktivt. Derfor må vi øve på det. Klarer du det, vil det skapes tillit. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En jente som hører på det venninnen har å fortelle

Hvordan trene på aktiv lytting i praksis?

  1. Ikke avbryt den andre. 
  2. Se saken fra den andres side. Se den andre i øynene.
  3. Nikk bekreftende. Si «OK», «jeg hører hva du sier», eller «jeg skjønner hva du mener».

4. Vær nysgjerrig. Spør om du ikke forstår: «Hva mente du?», eller «Kan du forklare?»
5. Gjenta hva den andre sier: «Det du forteller er …», og «Har jeg forstått riktig?»
6. Om noe kjennes feil – undersøk: «Det var interessant – kan du fortelle mer?», eller «Jeg har ikke tenkt på det før – kan vi undersøke det sammen?»

Aktiv lytting hjelper oss til å forstå bedre. I en diskusjon trenger ingen å føle seg som en taper. Vi må møte hverandre med respekt. Vi må gi og ta. På den måten kan tanker og meninger få liv.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Vi må utfordre hverandre!

Det er bra med uenighet, men vi må møte hverandre med respekt og forståelse. Det kan være gode grunner til at noen mener noe annet enn deg. Vi tåler å teste meningene våre når det kjennes trygt og godt. Vi samler på gode idéer og kvitter oss med dårlige. 

Tenk på en sak du brenner for. De som er uenige – hva mener de?

Mor som hjelper barna med lekser

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

      1. Getty Images
      2. Getty Images
      3. Getty Images
      4. Getty Images
      5. Getty Images
      6. Getty Images
      7. Getty Images
      8. Getty Images
      9. Getty Images
      10. Getty Images
      11. Getty Images