Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

Kunsten å skifte mening

Det kan være vanskelig å bestemme seg, men hvorfor er det ofte enda vanskeligere å skifte mening? Skal du alltid stå for meningene dine, eller kan det være lurt å trene på å utfordre dem? Hvorfor skal du endre mening, og når bør du gjøre det?

Accessibility icon Kunsten å skifte mening

Kunsten å
skifte mening

Det kan være vanskelig å bestemme seg. Noen ganger skal vi ta mindre valg. Det kan være å velge mat, klær eller en TV- serie. Da er vi ganske åpne for innspill. Vi kan raskt endre mening når vi får ny informasjon.

Andre ganger kan valgene føles større og viktigere. Skal du ta yrkesfag eller studiespesialisering? Hvilket politisk parti skal du velge? Bør man gi penger til tiggere? Dette er valg som sier noe om hvem du er, skal bli eller vil være. Du må skape en mening som du er fornøyd med.

Det kan være vanskelig å skifte mening når vi først har bestemt oss. Hvorfor er det sånn? Må vi egentlig skifte mening?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Dame som sitter foran pcen og tenker

Hvordan kommer vi frem til det vi mener?

Verdiene vi har, er grunnlaget for holdningene og meningene våre. Gjennom oppveksten danner vi verdier ut fra opplevelser. I tillegg bidrar menneskene og miljøet rundt oss.

Disse verdiene kjenner vi på når det er snakk om rettferdighet, likestilling, ærlighet eller solidaritet. Verdiene sitter så dypt i oss at vi ikke alltid er bevisste på dem. De inneholder vårt verdensbilde, vårt menneskesyn og vår trosretning.

Vi vet hva vi synes er rettferdig og ikke. Det er bare ikke alltid like lett å forklare hvorfor. Dersom verdiene blir utfordret eller truet, ønsker vi å ta vare på og beskytte dem.

Holdninger er oppfatninger eller innstillinger vi har. De sitter dypere enn meninger. Opplevelser, erfaringer og kunnskap danner grunnlaget for holdningene våre. Utviklingen skjer i samspill med omgivelsene våre.

Holdningene våre hjelper oss til å ta stilling til noe. De kan være vanskelig å endre. En holdning som ikke handler om fakta, kan vi kalle en fordom. Vi tror noe om noen uten å vite det for sikkert. Da kan vi ofte tenke feil om folk.

Meninger kan dukke opp hele tiden. Men meninger behøver ikke å sitte så dypt i oss. Vi kan mene noe om en nabo uten å mislike personen. Misliker vi personen, blir det en holdning vi har til vedkommende. Det er ikke sikkert vi helt vet hvorfor vi misliker noen. Det har bare blitt sånn. 

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Tenåring snakker i en støttegruppe

Uenige?

Skal du se en TV-serie med venner? Da kan dere lett bli uenige, men kan også ha lett for å skifte mening. Spesielt hvis de andre argumenterer godt. Men hvis det er viktigere ting du brenner for – hvor lett endrer du mening, da?

Jentegjeng som ser på film med pop corn

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare forstår!

Ofte tror vi så sterkt på meningene våre at alle andres meninger blir feil. Det er nesten umulig å få andre til å forstå hvorfor vår mening er riktig og viktig. Vi kan argumentere godt for det vi tror på. Likevel står motstanderen enda sterkere på sin mening. 

 

Noen ganger setter vi det logiske til side. Vi støtter det som passer best til våre egne holdninger. Hvorfor er det sånn?

 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Trenger vi egentlig å endre mening?

Det kan hende du mangler oversikt

Vi omringes av mye informasjon hver dag. I sosiale medier spres informasjonen raskt. Den kan være uoversiktlig, og er ofte en blanding av sant og usant. Det er ikke sikkert du har helt oversikt selv om du har lest mye.

Legg til rette for at andre kan
utfordre sine meninger

Viser du respekt når du snakker med andre, kan de lettere endre mening. Ved å respektere uenigheter, skaper vi et mer inkluderende samfunn. Det kan bli tryggere å tenke helt nytt. 

Vi kan lære av uenighet

Vi trenger ikke alltid endre mening. Allikevel har vi godt av å utfordre hverandres meninger. Man må heller ikke endre mening totalt. Noen ganger er det bra å få inn noen nye tanker. I gode samtaler kan vi få bredere forståelse, for deretter å få nye idéer.

Hva tror du? Lærer du mer om egne meninger når du lytter til andres meninger?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En gjeng tenåringer som sitter sammen i et friminutt

Hvorfor er det så vanskelig å endre mening?

Tenk deg at du forsover deg og må løpe for å rekke bussen. Merker du varmen fra sola og fuglenes kvitter da? Får du med deg alt du ser, leser og hører hver dag? Vi gjør oss opp meninger og holdninger basert på alt rundt oss. Samtidig filtrerer vi bort ting som ikke føles riktig. De vi er sammen med, forsterker ofte de meningene og holdningene vi har. Selv om noe av det kan være feil. 

Bekreftelse

Vi liker aller best å få bekreftet det vi allerede tror. Når vi har en mening om noe, føles det godt å få det bekreftet. Kort sagt vil vi heller vinne diskusjoner enn å finne ut hva som stemmer.

 

 

Tilhørighet

Det skaper tilhørighet å ha samme meninger som folk rundt oss. Andre meninger enn flertallet kan skape avstand mellom folk. Da risikerer man å havne utenfor. Vi liker best fakta som knytter oss tettere til gruppen vår. Identitet og tilhørighet er tett knyttet sammen. Når noen utfordrer meningene våre, kan det føles som et angrep på den vi er og dem vi identifiserer oss med.

Det føles riktig

Vi tar ofte avgjørelser basert på følelsene våre. Det kan være logisk å endre mening, men vanskelig likevel. Det kan føles ubehagelig og utfordrende å vurdere egne meninger kritisk. Det er bedre å ha det trygt, komfortabelt og forutsigbart. Disse følelsene vinner ofte over det logiske.

Vi filtrerer bort

Det kan være vanskelig å tenke på mange sider av en sak samtidig. Vi kan bli overveldet av alle sanseinntrykk og informasjonen vi får. Hjernen filtrerer ubevisst bort ting som ikke er viktig.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
En gutt som prøver å få bussen til å stoppe

Hva skal til for at vi
endrer mening?

For å endre mening må vi se på det vi allerede har tenkt. Vi må bruke kritisk blikk og være villige til å lære noe nytt. Klarer vi å sette spørsmålstegn ved egne tanker, er vi godt på vei.

Det kan være spennende å lære nye ting. Å lære er både godt og litt vondt. Vi må utfordre forståelsen vi har. Våge å tenke nye tanker og prøve nye ting.

Når bør man endre mening? Hva kan skje dersom ingen endrer mening?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Barn som ligger på gulvet å tegner

Hvordan kan vi trene kritisk tenkning?

Åpenhet er den beste måten å trene på kritisk tenkning. Vi må være åpne for at vi kanskje ikke tenker riktig. Vi må velge å utforske det.

Har du noen gang vært helt sikker på at du har rett, og de andre har feil? Hvordan var det, og hva gjorde du?

Hva mener de som har en annen mening enn oss? Hvorfor er det slik? Gjennom åpen og nysgjerrige samtaler kan vi lære av hverandre. Også selv om vi ikke mener det samme fra før.

Hvordan kom du egentlig frem til det du tror på? Er du sikker på at du har riktig informasjon? Eller har det kommet ny informasjon du bør undersøke?

Hvor viktig er det å være enig med dem du er sammen med? Bygger fellesskapet på felles sannheter? Eller åpnes det for å stille kritiske spørsmål?

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Elever som gjør lekser sammen

Hører du?

For å endre meninger må vi lære oss å lytte. Vi må lytte til både dem vi er enige og uenige med. Vi lærer lite når alle er mer opptatt av sitt eget enn faktisk å høre etter. Hvordan kan du bli en god lytter?

Det finnes ulike måter å lytte på:

  • Indre lytting: Du lytter med bakgrunn i deg selv. Du filtrerer det gjennom egne verdier, erfaringer og interesser.
  • Konsentrert lytting: Du lytter med bakgrunn i den du snakker med. Du forsøker å høre hva de sier og hvor tankene kommer fra. Du legger merke til viktige ord.

Ikke-verbal lytting: Du lytter til de usagte tingene. Det som understreker det som sies. Det kan være stemmebruk, volum, tempo, kroppsspråk og ansiktsuttrykk. 

Konsentrert og ikke-verbal lytting er aktiv lytting. Vi forsøker uten fordommer å forstå hva den andre sier. Å lytte aktivt er vanskelig. Vi må øve. Når vi lytter aktivt, opplever den vi lytter til, bekreftelse og støtte. Det skaper tillit.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En jente som hører på det venninnen har å fortelle

Hvordan trene på aktiv lytting i praksis?

  1. Vær til stede. La den andre snakke ferdig uten avbrytelser.
  2. Prøv å se saken fra den andres side. Søk øyekontakt.
  3. Bekreft at du lytter ved å nikke. Si «OK», «jeg hører hva du sier», eller «jeg skjønner hva du mener».

4. Vær nysgjerrig. Spør om du ikke forstår: «Hva mente du når du sa det?», eller «Kan du forklare en gang til?»
5. Gjenta det personen sier: «Det du forteller meg er …», og «Har jeg oppfattet riktig?»
6. Utforsk om du kjenner det som blir sagt er feil: «Det var interessant – kan du fortelle mer?», eller «Jeg har ikke tenkt på det sånn før – kan vi utforske det sammen?»

Gjennom aktiv lytting kan vi utvide forståelsen vår. Og det uten at noen taper ansikt fordi de taper en diskusjon. Vi skaper i stedet tillit og rom for undring. Slik kan ulike syn og nye tanker oppstå.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Vi må utfordre hverandre!

Vi er ikke alltid enige, og det kan være positivt. Gjennom respektfulle diskusjoner og samtaler kan vi få ny forståelse. Gode, trygge samtaler tillater oss å vurdere egne meninger kritisk. Ny informasjon kan endre både meninger og holdninger. Klarer vi å kvitte oss med dårlige ideer, så kan vi heller samle på de gode.

Tenk på en sak som du syns er veldig viktig. Hva mener de som er uenige?

Mor som hjelper barna med lekser

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

      1. Getty Images
      2. Getty Images
      3. Getty Images
      4. Getty Images
      5. Getty Images
      6. Getty Images
      7. Getty Images
      8. Getty Images
      9. Getty Images
      10. Getty Images
      11. Getty Images