Kvinnedagen – hvorfor det?
Synes du at gutter og jenter burde ha like stor frihet og like mange muligheter her i livet? Selvfølgelig – dumt spørsmål. Men sånn har det ikke alltid vært.
Likestilling nå!
Du har sikkert sett bilder av kvinner, menn og barn som går sammen i tog på kvinnedagen 8. mars. Kanskje du til og med har vært med på å gå i tog selv. Dette er en dag som FN har bestemt at skal ha særlig fokus på kvinners rettigheter. Da går mennesker i hele verden i tog med plakater der de har skrevet hvilken sak de kjemper for i kvinnekampen. De er feminister, og de kjemper for en bedre verden for deg og meg.
1 / 2
Kvinnedag tog for markering av 8. mars i Oslo 2018
Litt historie
På 1800-tallet skjedde det store endringer i Europa. Folk begynte å få det bedre på mange måter, både på grunn av at teknologien utviklet seg og fordi nye ideer om rettferdighet og likhet vokste seg sterkere.
Men det handlet fortsatt bare om likhet mellom menn. Kvinner var slettes ikke regnet med som fullverdige samfunnsborgere, de var umyndige. Jenter tilhørte fedrene sine frem til de giftet seg og ble underlagt ektemannen. Kvinnens oppgave var å passe huset, føde barn og ta seg godt ut. De fleste jenter fikk ikke lov til å ta høyere utdanning eller jobbe etter at de ble gift, og ingen kvinner fikk stemme ved politiske valg.
Gammelt papir bakgrunn
Vi protesterer!
Stadig flere kvinner syntes det var urettferdig at kvinner og menn ble behandlet forskjellig. I England begynte noen kvinner å samle seg for å protestere. De ønsket stemmerett på lik linje som mennene. De ville også bestemme mer over eget liv, som for eksempel hvem de skulle gifte seg med. Kvinnene hadde satt i gang en bevegelse. De satte seg selv i fare når de deltok i protestene. I England ble mange arrestert og behandlet veldig dårlig av politiet.
Gammelt papir bakgrunn
Kvinner i kamp
Rundt om i verden, særlig i Europa og USA, spredte kvinnebevegelsen seg. De ønsket å delta i politikken og ellers i samfunnet. Kvinner jobbet i fabrikker på samme måte som menn, men fikk mye dårligere lønn. De hadde ingen bestemmelsesrett over eget liv. Nå forlangte de plutselig å bli behandlet som mennesker, de også. Ikke rart at mange menn skalv i buksene! Hvem skal ta seg av middag og unger hvis damene stikker, liksom?
Gammelt papir bakgrunn
Kvinnedagen blir stiftet
Den første internasjonale kvinnedagen ble holdt i København i Danmark i 1910. Siden har dagen blitt markert over hele verden med demonstrasjonstog og taler. I Norge ble kvinnedagen første gang markert i 1915 med et tog i Oslo. Kampsakene har gjennom tidene handlet om alt fra rett til lik utdanning og likelønn, til selvbestemt abort og vern mot vold.
Kvinnedag tog i Spania i 2019
Stemmerett, jippi!
Det begynte med at de krevde stemmerett, noe vi ser på som en grunnleggende menneskerett nå. Og kvinner fikk stemmeretten sin i 1913, etter lange og bitre krangler med mennene som satt med makta. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet i gatene for dette i over 30 år. Det var litt av en bragd, for Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.
Stortingsvalg, muligens Drammen, Buskerud, 1909. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang
Likestilling nå, vel?
Det er likestilling i teorien på den måten at gutter og jenter har samme rettigheter. Norge er et av de mest likestilte landene i verden. Jenter kan studere hva de vil og bli hva de vil. I flere høyere utdanninger er det nå flere kvinnelige studenter enn mannlige. Samtidig vet vi at kvinner tjener mindre enn menn. Vi vet at mange fremdeles tenker ulikt om menn og kvinner, og at kjønnene ofte «hører til» forskjellige roller.
1 / 2
Gutt og jente kledd opp i kostyme som fee og ridder
Feminismen i dag
#metoo-bevegelsen i 2017 blåste nytt liv i kvinnekampen. Den viste at kvinner og jenter over hele verden har hatt ekle, vonde opplevelser med menn – på jobben og andre steder. Emneknaggen oppsto spontant, og enormt mange kvinner sto frem og fortalte om sine vonde opplevelser. Dette skapte en ny bølge av bevissthet rundt kvinners rettigheter – altså feminisme.
Illustrasjon av multietniske kvinner som i profil ser fra venstre mot høyre.
Jentetæl og girlpower
Kvinner har i dag et mye bedre utgangspunkt enn da kvinnedagen ble grunnlagt. Og hvis du synes at vi ikke trenger å markere kvinnedagen lenger, er det på en måte et godt tegn – da har vi kommet et godt stykke på vei.
Likevel er det lurt å fortsatt verne om verdiene vi synes er viktige. Det er lett å se på verdiene som en selvfølge. Men kvinners rettigheter kan være sårbare og tas fra oss igjen, slik vi så under Trumps kvinnefiendtlige styre i USA. Rettferdighet og trygghet for alle jenter og kvinner er i bunn og grunn ikke bare kvinnekamp – det er en kamp for alle mennesker.
1 / 2
Amanda Gorman fremfører diktet «The Hill We Climb» under president innsettelsen av President Joe Biden, 2021
Kilder:
- Lønnå, Elisabeth: kvinnebevegelsens historie i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 26. januar 2021 fra https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie
- Lønnå, Elisabeth: stemmerett for kvinner i Norge i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 26. januar 2021 fra https://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge
- Lønnå, Elisabeth: Kvinnedagen – 8. mars i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 25. januar 2021 fra https://snl.no/Kvinnedagen_-_8._mars
- United Nations (26.01.2021): History of Women’s Day
https://www.un.org/en/observances/womens-day
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Morten F (CC BY 2.0) / UN Woman – YouTube
-
Getty Images / Henry Robert Morland
-
Getty Images / Ukjent
-
Ukjent / Getty Images
-
Garabata (CC BY 3.0)
-
Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
-
Getty Images / Finansforbundet – YouTube
-
Getty Images
-
Carlos M. Vazquez II (CC BY 2.0)
-
