Kyr – våre nyttigste gårdsdyr

Kveg, fe, storfe, naut, ku, okse, kalv. Vi har mange navn på kua, som vi mennesker er så glad i. Mennesker har brukt kyr som gårdsdyr i nesten 10 000 år. Nå finnes det kyr over hele verden. Vi bruker både melka, beinet, hornene og skinnet fra kua – til og med møkka! Kjøttet er veldig vanlig som mat: Nesten en fjerdedel av alt kjøtt vi mennesker spiser kommer fra kyr.

Kyr som ser inn i kamera

Altfor mange kyr 

Når vi blir flere mennesker på jordaspiser vi også mer mat. Da må vi lage mer mat.  

Nå finnes det nesten 1,5 milliarder kuer i verden. Så mange kuer trenger vi ikke. Men de som eier kuene tjener penger når de selger dem, og det har de ikke lyst til å slutte med.   

Mange mener det er feil at vi bruker kuer sånn som vi gjør. Men hvorfor det? 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Overflod av storfe
Overflod av storfe

Luft i magen 

Problemet med kyr begynner i magen. Den største av de fire magene til en ku heter vommen. Den kan romme opptil 200 liter, men har også veldig mange bakterier. På grunn av bakteriene blir det laget hydrogengass i vommen.  

Senere blir hydrogenet gjort om til metangass. Og den gassen vil ut. Men når en ku raper eller promper, hvor blir det av all metangassen 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hvordan påvirker kua miljøet
Hvordan påvirker kua miljøet

Hvordan påvirker kua miljøet?

Kvegdrift setter sitt preg på miljøet, med alt fra naturlig biologi til menneskeskapte hus.

1. Atmosfæren

Når kua promper eller raper, slipper den ut en vond lukt – den lukta er metangass. Metangassen stiger opp i atmosfæren. Atmosfæren er himmelen – den ser blå ut på dagen og er gjennomsiktig på natta. Der oppe er det mange gasser. Noen av gassene holder varmen fra sola inne. Derfor heter de drivhusgasser. Har du noen gang vært i et drivhus når sola skinner? Glasset slipper solstråler inn, men slipper ikke all varmen ut. Sånn er det med metangass også. Jo mer metangass det blir i himmelen, jo varmere blir jorda. Da kan ørkener vokse, øyer kan forsvinne og isen på Nordpolen kan smelte vekk. Det kalles global oppvarming.  

2. Forurensede elver 

Møkka brukes blant annet som gjødsel eller bygningsmateriale. Fordi den inneholder mange næringsstoffer og mye energi, er den en verdifull fornybar ressurs. Men kumøkk kan også ødelegge nærmiljøet. Når møkk blir brukt som gjødsel, kan regnvannet drive den ut i elver og innsjøer. Fosfor og nitrogen fra møkka øker algeveksten i vannet. Blir det for mye algevekst, kan vi ikke drikke vannet lenger.

3. Energiforbruk 

Kumelken blir varmebehandlet for å fjerne bakterier så den holder seg lenger og er trygg å drikke. Denne prosessen krever sju kilowattimer med strøm for å behandle en ukes melkeproduksjon per melkeku. Varmebehandlingen er også med på å påvirke miljøet fordi de høye temperaturene krever mye energi.

4. Bortkastet produksjon 

I Storbritannia kaster man mer enn 30 000 tonn med storfekjøtt i løpet av året. Matsvinn er ikke bare sløsing med mat, men også med ressursene som må til for å produsere kjøttet.  

5. Vannavtrykk 

Når vi mennesker produserer matvarer, bruker vi mengder med vann. For å produsere én kilo storfekjøtt bruker vi i snitt nesten 16 000 liter med vann.  

6. Mat til kua 

For å ale opp en ku som er stor nok for kjøttproduksjon, må man produsere mat for hele flokken. En kilo storfekjøtt krever derfor 25 kilo kraftfor.  

7. Hogst av skog 

For at kuene skal kunne gresse, trengs det store landområder. Derfor hugges enorme områder med skog og regnskog. Det fører til tap av leveområder for ville dyr og reduserer det biologiske mangfoldet.  

Forrige avsnitt

1 / 8

Neste avsnitt
Avskoging i Amazonas
Avskoging i Amazonas

Mulige løsninger 

I flere land forskes det på om kua kan spise litt sjøgress for å slippe ut mindre metangass. Hvis én prosent av kuforet består av en helt spesiell type sjøgress, kan man redusere metanutslippet med opptil 80 prosent.  

Dette er helt ny forskning. Derfor vet man lite om hvorvidt magen til kua vil tilpasse seg sjøgresset og etter hvert slippe ut like mye metan som før, eller om den reduserende effekten vil vare. Men vil vi kunne dyrke nok sjøgress under havet, uten at det også blir skadelig for miljøet? Det gjenstår å se.

En veldig effektiv måte å redusere utslipp på ville vært om hele verdens befolkning spiste en del mindre storfekjøtt.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sjøgress
Sjøgress

Hva med norske kyr?

Når man produserer storfekjøtt i andre land, slippes det ut nesten fire ganger mer klimagass enn i Norge. Kvegdrift i Norge er mer miljøvennlig enn ellers i verden. Vi spiser mest norsk storfekjøtt i Norge.  

Norske kyr på på en fjellvei
Norske kyr på på en fjellvei

Visste du at …?

  • … cirka en fjerdedel av jordas landoverflate brukes til husdyrdrift? 
  • … kua slipper ut 95 prosent av metanen sin gjennom munnen?
  • … 3,4 prosent av verdens karbonutslipp kommer fra trær som dør under avskoging til fordel for kvegdrift?
Flyfoto av storfe i Texas, USA
Flyfoto av storfe i Texas, USA

Line fikser maten

Kilder:

  • Historie og vitenskap (2020)
    Orage Forlag AS
  • Joseph W. Lengeler (1999): Biology of the Prokaryotes
    Stuttgart:
    Thieme 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Future plc
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. NRK