Hva skal elevene lære på skolen?

Det kan av og til være en utfordring å forstå hva barna skal lære på skolen. Mange skoler sender ut uke- eller periodeplan for å vise hva elevene skal jobbe med, men det er ikke alltid så lett å forstå hvis planen er full av læringsmål og kompetansemål.

Så hva er egentlig en læreplan? Og hva er et kompetanse- og et læringsmål?

Kvinne sitter i et opplyst rom ved et bord og ser på en åpen laptop.
Kvinne sitter i et opplyst rom ved et bord og ser på en åpen laptop.

Hva er en læreplan?

Læreplanene finnes for de ulike fagene, og er tilgjengelige på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.

Læreplanene sier noe om hva elevene skal ha fått av kompetanse i de ulike fagene på de ulike årstrinnene.

Stortinget vedtok i juni 2004 en skolereform i grunnskolen og videregående skole. Reformen fikk navnet Kunnskapsløftet, og ble innført fra høsten 2006.

Med Kunnskapsløftet ble det innført nye læreplaner for alle fag med klare kompetansemål. Fagfornyelsen er navnet på prosessen med å fornye og videreutvikle disse læreplanene.

I Fagfornyelsen ble det lagt vekt på grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, kunne lese, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Disse kalles grunnleggende fordi vi bruker dem i alle fag og de er nødvendige for å skape læring.

De nye læreplanene i Fagfornyelsen ble tatt i bruk fra høsten 2020, og i enkelte fag har de blitt gradvis innført også i 2021.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Elev gir lærer
Elev gir lærer "high five" i klasserommet.

Læreplanverket

Læreplanverket består av overordnet del, fag- og timefordelingen og læreplaner i de ulike fagene. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen.

I overordnet del finner man prinsipper og verdier for opplæringen. Mye av dette innholdet bygger på OpplæringslovenOverordnet del gjelder alle fag, og sier noe om hva skolen skal være og gjøre.

Fag- og timefordeling viser hvilke fag elevene skal ha, og hvor mange timer opplæring elevene skal ha i hvert fag på de ulike årstrinnene.

I en læreplan vil du også finne informasjon om vurdering av elevene. Vurderingsordningen sier noe om når man skal sluttvurderes – altså når faget er ferdig undervist i. Som oftest er dette på 10. trinn i grunnskolen.

Den sier også noe om hva slags vurdering elevene skal ha. Skal det for eksempel bare være standpunktkarakter, eller skal man også ha eksamen – eller kunne bli trukket ut til eksamen i faget – og om dette vil være muntlig eller skriftlig eksamen. I enkelte fag kan man faktisk bli trukket ut både skriftlig og muntlig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av en hånd som skriver med en blyant.
Nærbilde av en hånd som skriver med en blyant.

Støtte for læreplanene

I læreplanene du finner på nett, kan du få mer informasjon om de ulike kompetansemålene. Her kan du også få frem tilkoblede kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter.

Du kan også få fremhevet verbene som brukes i målene, og en forklaring på hva de betyr. Hvis en elev skal beskrive, handler det ofte om å gjengi faktakunnskap, mens det å reflektere har en mye bredere betydning. Da skal man tenke over og komme med argumenter eller syn på en sak. Verbene har derfor stor betydning for hva slags type læringsaktiviteter man benytter når man skal jobbe med ulike temaer.

Skjermbilde av læreplan i samfunnsfag med forklaringsboks av handlingsverb

Med forstørrelsesglass i  læreplanen

Tar man utgangspunkt i en læreplan, for eksempel samfunnsfag, vil man finne mange interessante opplysninger. «Om faget» gir noen føringer for hva som skal læres:

  • fagets relevans og sentrale ideer – bakgrunnen for hvorfor man har faget i skolen
  • kjerneelementer – de viktigste områdene man kommer innom i faget
  • tverrfaglige temaer – det er tre tverrfaglige temaer i skolen; demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring – og bærekraftig utvikling
  • grunnleggende ferdigheter; uttrykke seg muntlig, skrive, regne, lese og digitale ferdigheter

Disse skal så gjenspeiles i kompetansemålene – som sier hva elevene skal ha lært – eller fått kompetanse i – på ulike trinn.

Kompetansemålene omarbeides til læringsmål, og danner utgangspunkt for den undervisningen som skal skje. Typisk vil et læringsmål si noe om hva slags kunnskaper man skal ha og/eller ferdigheter man må opparbeide seg.

Kompetanse er en tredelt helhet: 

  • kunnskap – erverves gjennom informasjonskilder
  • ferdigheter – oppnås gjennom egen øving, utførelse og bearbeidelse
  • holdninger og verdier – gjennomsyrer opplæringen via overordnet del
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Ung gutt ute i grønne omgivelser ser rett i kamera gjennom et forstørrelsesglass.
Ung gutt ute i grønne omgivelser ser rett i kamera gjennom et forstørrelsesglass.

Å tolke læreplanen 

Det er ikke alltid så enkelt å tolke læreplanen. Kompetansemålene åpner for mange tolkninger, og de rommer ulike innfallsvinkler. Det betyr også at man kan jobbe på ulike måter på ulike skoler eller klasser – selv om man skal nå de samme målene. Her under skal vi se på noen konkrete eksempler. 

Stortinget
Stortinget
Eksempel 1:

Poenget med den franske revolusjonen

Hva tror du for eksempel en elev skal arbeide med og lære seg med følgende kompetansemål: 

beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke i ulike styresett.

Fra din egen skolegang husker du kanskje at du leste om den franske revolusjonen? Kanskje husker du også stormingen av Bastillen, Marie Antoinette og giljotinen?

Men husker du hvorfor du leste om dette, og hvilken nytte du skulle ha av denne lærdommen?

Den franske revolusjon brukes som en av hendelsene som førte fram til demokratiet vi har i dag – og vil derfor være naturlig å lese om i forhold til akkurat dette kompetansemålet.

Når ditt barn leser om den franske revolusjon, handler dette kompetansemålet ikke om å memorere fakta om den franske revolusjon, men å forstå at samfunnet utvikler og endrer seg – og hvordan prosesser i samfunnet foregår og hvorfor de oppstår.

Man kan derfor si at det å lese om den franske revolusjon handler om å lære at når det er store skjevheter i samfunnet (som at bøndene måtte betale nesten alt de tjente som skatt samtidig som adelen levde i luksus) – så vil det føre til reaksjoner blant folk. Vi kan se på årsaker til og konsekvenser av slike historiske hendelser – og prøve å lære noe av dem.

I skolen vil man derfor ha mest fokus på prosessene, og ikke så mye fokus på rene faktaopplysninger. De kan vi alltid slå opp på internett om vi har behov for det.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon
EKSEMPEL 2:

Kommersiell påvirkning

Her er et eksempel på kompetansemål i samfunnsfag, som elevene skal ha gjennomgått innen 7. trinn – og målet her er at man skal lære seg å tenke over hva det er som gjør at vi kjøper ting og hvilke konsekvenser dette har for oss. 

reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk, personlig økonomi og selvbilde.

Influenser med sminkekit foran kamera. Illustrasjoner av hjerter i forgrunnen.
Influenser med sminkekit foran kamera. Illustrasjoner av hjerter i forgrunnen.

I dette eksempelet kan derfor deler av undervisningen knyttet til kompetansemålet handle om å se på reklame for merkeklær.

Påvirker reklamen oss? Føler vi at vi er nødt til å ha «det siste»? Hva menes med «luksusfellen»? Og må vi ha en spesiell type klær for å bli godtatt i vennegjengen eller samfunnet for øvrig?

Slike spørsmål vil være naturlige å ta opp som diskusjon – og man vil ofte også ha fokus i undervisningen på å bli bevisst kostnader, bruk av kredittkort, etiske vurderinger og lignende i en slik type undervisningsopplegg.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Et stativ med mange olabukser der en av dem har en blank prislapp..
Et stativ med mange olabukser der en av dem har en blank prislapp..

Hva kan du gjøre som foresatt?

I læreplanen kan du finne nyttig informasjon om hva ditt barn skal få av kompetanse. Det er ikke alltid like lett å tolke kompetansemålene, men det å se på overordnet del og kjerneelementer i faget vil gi deg en god pekepinn om mål og retning.

Vi tror du vil oppdage at det er ganske mye en elev skal lære gjennom sin skolegang, og at det ligger gode tanker bak hvilke kompetansemål som er valgt ut. Gjennom å sette deg inn i hva som skal læres, får du også et bedre grunnlag for å støtte ditt barn i sin læring.

Og ta gjerne kontakt med lærerne på din skole hvis det er noe du lurer på!

Smilende far og datter rundt spisebord i stuen. Far lener seg bort fra egen laptop for å vise datter noe på blyant og papir.
Smilende far og datter rundt spisebord i stuen. Far lener seg bort fra egen laptop for å vise datter noe på blyant og papir.

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen).

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Utdanningsdirektoratet (Udir)
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images