Fra ape til dominerende pattedyr

Menneskene var jegere og sankere i nesten 200 000 år – mye lenger enn vi har vært bønder, og nesten en evighet i forhold til den tiden vi har hatt industri. Det var på denne tiden vi gikk fra å være bare en «ape på to bein», til å bli planetens dominerende pattedyr.

Menneskets evolusjon, fra ape til dominerende pattedyr

Utspredelse

Menneskene oppstod i Afrika, men spredte seg til alle verdens kontinenter. Vår art vandret først til Midtøsten. Derfra dro noen videre til Asia og Australia, andre til Europa. Etter hvert nådde vi Amerika. Det var ikke mer enn kanskje et par millioner jegere og sankere i hver verdensdel, og de hadde mer plass å boltre seg på enn noe moderne menneske kan drømme om.

⬅  Helleristning av jegere i Canyonlands National Park, USA.

Helleristning av jegere i Canyonlands National Park, USA
Helleristning av jegere i Canyonlands National Park, USA

Oppdagere

Jegerne og sankerne var modige oppdagere. De var stadig på farten, enten de vandret med årstidene for å finne nye, fruktbare områder, eller de dro fra sted til sted etter hvert som de hadde høstet maten som fantes i et område. Mens de vandret utforsket de grotter, skoger og elver på jakt etter alt som kunne være spiselig. De hadde bare med seg det aller viktigste de trengte for å overleve. Når de ikke sov i en grotte eller under greiner, lå de ved bålet og kikket opp på den merkelige stjernehimmelen.

Huleboer
Huleboer

Mat og ernæring

Jeger- og sankerlivet var hardt, og mange døde unge. Men folk var fysisk aktive og i svært god form. De spiste variert mat og fikk i seg alle næringsstoffene de trengte. Etter hvert slo noen seg ned på steder der det var rikelig med mat året rundt – for eksempel ved elver og sjøer, der de fisket med garn, krok, spyd eller med hendene.

Når de slo seg til ro for en periode, kunne de sy klær, veve vesker og lage keramikk. De malte krukker, laget armbånd og kjeder av dyreknokler, skar ut kreative figurer og malte imponerende hulemalerier. Noen av kunstverkene de etterlot seg, har overlevd til i dag.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Huleboer tegner på veggen
Huleboer tegner på veggen

Fra sankere til jakt

Jegerne og sankerne spiste først og fremst planter, bær, nøtter, frø, røtter og frukt som de høstet. Slik mat var lett å finne, og lite krevende å spise. Men å jakte var mer fristende. Det var riktignok vanskelig å felle store byttedyr, men det ga mye: kjøtt, skinn, pels og bein, og noen ganger elfenben. Det var en premie det var verdt å kjempe for.

Store hjerner, og dyktige jegere

Jegerne og sankerne kunne takke den store hjernen sin for at de var så flinke til å jakte. Noen forskere tror faktisk disse oldtidsmenneskene hadde større hjerne enn vi har i dag. En jeger og sanker uten godt vett og fingerferdighet og i dårlig fysisk form, ville ikke overleve lenge. Det var de smarte og sterke menneskene som overlevde og førte disse egenskapene videre til neste generasjon.

I tillegg til redskap som klubbe, øks, spyd og pil, utviklet nomadene oppfinnsomme taktikker for å felle farlige byttedyr. De kunne for eksempel omringe dyreflokker og jage dem utfor høye skrenter. Så kunne gruppen høste tonnevis med mat, og røyke, tørke eller fryse kjøttet for at det skulle holde seg over tid.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Flint kniv fra steinalderen
Flint kniv fra steinalderen

Ild

Det farligste våpenet menneskene hadde, var likevel ilden. Bruken av ild har vært avgjørende for menneskets historie. Ilden kunne brukes til å beskytte seg mot rovdyr i mørket, varme seg når det var kaldt, gjøre uspiselig mat om til festmåltid og til å brenne ned skoger for å rydde beitemarker.

Dagens jeger- og samlersamfunn

Jordbruk la beslag på stadig større landområder, og jegerne og sankerne ble omringet. Men selv i dag finnes små nomadegrupper igjen i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Arktis. Her lever de i tråd med den eldgamle jeger- og sankerkulturen.

Sentineleserne har bodd på Andaman-øyene i Bengalbukta i årtusener, og nekter kontakt med omverdenen. De har drept fiskere som er kommet for nær, og skutt piler mot båter og helikoptre. Andre stammer, som hadza-stammen i Tanzania, har vært mer gjestmilde, men står nå i fare for å bli fordrevet. Nå er de tvunget til å leve i skogen, med sterk varme, malariamygg, mangel på drikkevann og kvegbønder som tar seg til rette.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jegere med flammer i et møte med en mammut
Jegere med flammer i et møte med en mammut

Kilder:

  • Historien om mennesket – Junior (2020)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Thinkstock
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Ukjent