Menneskerettigheter

I dag har vi alle rettigheter, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, tro eller politisk ståsted. Hvordan ble menneskerettighetene etablert og hvordan kan vi beskytte dem?

Accessibility icon Menneskerettigheter

Hvorfor ble menneskerettighetene utviklet?

Etter 2. verdenskrig ble det nødvendig å lage et internasjonalt samarbeid som skulle hjelpe å bevare fred mellom ulike land.

FN – De forente nasjoner  

24. oktober 1948 ble De forente nasjoner (FN) opprettet. FN skulle styrke internasjonalt arbeid. I tillegg utviklet FN noen universelle rettigheter, altså rettigheter for alle verdens borgere.

⬅ Fra FNs hovedkvarter i New York. 

FNs hovedkvarter i New York med medlemsflaggene vaiende utenfor
FNs hovedkvarter i New York med medlemsflaggene vaiende utenfor

I en etterkrigsverden  

Under 2. verdenskrig ble jøder, romfolk, homofile og andre minoriteter veldig dårlig behandlet.  Etter dette forsto mange at verden trengte noen internasjonale rettigheter som beskyttet alle mennesker uansett hvor man kom fra. Disse kalte man menneskerettigheter.

⬅ Davidsstjernen blir brukt som symbol i mange jødiske synagoger. Under 2. verdenskrig ble jødene i Tyskland tvunget til å bære en gul davidsstjerne, slik at man kunne se at de var jøder. 

Verdenserklæringen om menneskerettigheter  

10. desember 1948 godkjente FN den endelige verdenserklæringen om menneskerettigheter.  Den består av 30 artikler.

Verdenserklæringen starter slik (artikkel 1):
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» (FN-Sambandet, 2020) 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Ulike typer menneskerettigheter  

I dag har alle mennesker samme rettigheter, uansett hvilket kjønn vi er, hvor gamle vi er, eller hvilken hudfarge, tro eller hva slags politisk mening vi har.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter former de grunnleggende rettighetene våre. Senere har man utviklet disse rettighetene gjennom såkalte konvensjoner, eller ekstra regler. FN har lagt frem ni konvensjoner, blant annet barnekonvensjonen og flyktningkonvensjonen.

En av de viktigste konvensjonene er den som passer på så vi kan leve i et demokratisk samfunn. Denne konvensjonen kalles konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er en regel som sikrer ytringsfrihet, valgfrihet og demokratisk styresett.

Selv om det har skjedd mye bra innen demokrati de siste 60 årene, ser vi i dag at mange land tar fra sine innbyggere en del rettigheter.

⬅  Retten til å demonstrere, eller si sin egen mening, er en av våre viktigste sivile og politiske rettigheter som mennesker i denne verden. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Film fra FN sambandet: menneskerettigheter og bærekraftig utvikling

Brudd på menneskerettigheter

I mange land, også i Norge, finner vi brudd på menneskerettigheter.

Amnesty International er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber med og for menneskerettigheter.

I Polen har regjeringen i det siste gjort noen lovendringer som bryter med menneskerettighetene, og ifølge en rapport fra Amnesty driver den polske regjeringen en kampanje mot homofile og transseksuelle.

LHBT er en forkortelse bygget på forbokstaven til lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle.

De siste årene har den polske regjeringen stoppet LHBT-aktivisme og sensurert informasjon som handler om LHBT. Når regjeringen sensurerer informasjon, betyr det at de kontrollerer, og endrer eller fjerner informasjon de ikke vil skal stå der. Dette er et klart brudd på ytringsfriheten.

Den polske regjeringen har i tillegg gjort endringer som svekker rettsstaten. Dette bryter med maktfordelingsprinsippet, som er viktig for et godt demokrati.

Maktfordelingsprinsippet bygger på at et demokrati har tre statsmakter: Stortinget, regjeringen og domstolene. Disse tre uavhengige institusjonene vakter hverandre slik at ingen av dem får mulighet til å misbruke makten sin.

Den Europeiske Union (EU)  har prøvd å stoppe disse endringene fra Polen, men den polske regjeringen vil ikke høre på EUs advarsler.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

«Black lives matter»  

25.mai 2020 drepte politiet i Minneapolis (USA) George Floyd.  George Floyd var en 46 år gammel afroamerikansk mann. Det sies at han prøvde å bruke en forfalsket seddel på butikken der han ble arrestert. Drapet på George Floyd har satt i gang de største protestene mot rasisme i USA på over femti år.  Rundt omkring i verden har tusenvis av mennesker blitt med på demonstrasjoner mot rasisme.

Demonstrasjonene er et tegn på at mange mener at afroamerikanere – og andre mindre folkegrupper – blir urettferdig behandlet av politiet.

Mange reagerer på at politiet ser på afroamerikanere som mer kriminelle bare på grunn av hudfargen sin. Dette er et brudd på menneskerettighetene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Opptøyer i Frankrike

Helt siden den franske revolusjonen i 1789, har franskmenn brukt demonstrasjon og opptøyer når de mener samfunnet er urettferdig. Sommeren 2023 skjedde det igjen. 

Mange ungdommer med nordafrikansk bakgrunn var rasende etter vold og diskriminering fra politiet. De mener at myndighetene ikke innrømmer at det er  rasisme i Frankrike, og at de derfor ikke gjør noe med det. 

Minoriteter i Frankrike opplever at de som har nordafrikansk bakgrunn blir mer og mer fattige, mens opprinnelig franske blir rikere og får det bedre for hver generasjon. Dette snakker man ikke om i Frankrike.

Det var drapet på den marrokkansk-franske gutten Naheel 27. juni som startet demonstrasjonene. 

Dine påvirkningsmuligheter

Selv om du er en elev har du muligheter til å styrke menneskerettigheter i Norge og verden.

Man kan påvirke politikere ved å melde seg inn i en organisasjon, et politisk parti, starte en underskriftskampanje, ytre seg i media eller drive med aktivisme i sosiale medier.

Hver og en borger kan kjempe for demokrati og menneskerettigheter.

Sakharovprisen 

Filmen under er fra Sakharovprisen 2013, en årlig pris som deles ut av EU til en organisasjon eller et individ som har utmerket seg i sitt arbeid for menneskerettigheter.

Kilder:

  • Knudsen, Olav Fagelund; Julsrud, Ottar; Tvedt, Knut Are; Trondal, Jarle:
    EU – Den europeiske union  i  Store norske leksikon  på snl.no.
    Hentet     19. august 2020  fra https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. FN-sambandet Norge – Youtube
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. European Parliament – Youtube