I denne boka møter vi en hovedperson som føler seg tom og alene. Han kjenner på en slags sult etter noe mer i livet. Mange forfattere på den tiden skrev om mennesker som hadde det på samme måte. Det var en måte å vise hvordan folk kunne føle seg på, i en verden som forandret seg så fort.

Modernistisk litteratur var veldig annerledes enn det folk var vant til. Den kunne være sjokkerende, uforståelig, høylytt og rar. Modernistene prøvde å finne en ny måte å skrive på som var mer virkelighetsnær. De eksperimenterte med måten historiene ble fortalt på, hvordan karakterene ble beskrevet, hvem som fortalte historien, og hva historiene handlet om. På den måten brøt de med den vanlige måten å skrive på og skapte noe helt nytt.

Dette diktet er modernistisk på flere plan.

• Først og fremst er det skrevet på en moderne måte, uten fast mønster eller rim. Det er mange rare pauser og tegnsettinger som ikke virker logiske. Kanskje det er for å vise hvor forvirret hovedpersonen i diktet er?
• I tillegg handler diktet om en person som er forvirret og føler seg fremmedgjort. Plutselig befinner han seg i en kinosal uten å skjønne hvorfor han er der, hva han skal se, eller hvordan han skal komme seg ut. Han føler seg fanget i en evig runddans og klarer ikke å komme seg ut av situasjonen.

Dette diktet kan tolkes på flere måter. Kanskje handler det først og fremst om å føle seg fremmed i et samfunn som hele tiden er i endring?