Musikk kan forandre verden

Musikkens rolle i samfunnet går langt tilbake i tid. Den når ut til alle aldre og samfunnsklasser, og har i dag stor reaksjonskraft både politisk og sosialt.

Accessibility icon Musikk kan forandre verden

Musikk som samfunnsspeil 

Gjennom historien har musikk speilet samfunnet. Artister og komponister har brukt tiden de levde i til å lage musikk. 

Musikk brukes både til glede og sorg. Musikk kan også kritisere samfunnet.

Vikingtidens musikk 

Sang og musikk var viktig i vikingtiden. Musikk ble brukt til fest, når barna skulle sove, eller når folk jobbet hardt. Musikkinstrumenter ble til og med brukt i krig. 

Vi vet ikke hvordan melodiene hørtes ut. Instrumentene de spilte på var bronselurer, benfløyter og bukkehorn.

📷 Bronselurer funnet i Brudevælte i 1797.

Islands kamprop 

Islands fotballag ble hyllet i 2016 etter kjempeprestasjoner i EM. Deres vikinginspirerte kamprop kan ha hjulpet dem på veien.

Musikk æret Gud og de kongelige 

I middelalderen var det ofte kirken som brukte sang og musikk. De brukte latinsk språk i sangen, og da forsto ikke folk flest teksten.  

Derfor skapte folk sin egen musikk, folkemusikken. Kirken likte ikke dette. Musikk skulle ære Gud, og ikke brukes til dans. 

Under reformasjonen ble det skrevet salmer på folkets eget språk, med melodi fra gamle folkeviser. 

Musikken skulle også hylle og underholde de kongelige. De hadde økonomi til å lønne musikere og komponister. Det var et statussymbol å ha eget orkester og komponister ved hoffet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Veien til å bli «fri» komponist 

På 1600-tallet var mange komponister og musikere ansatt hos kongen eller i kirken. Komponisten måtte lage musikk som biskopen eller kongen ville høre. Han kunne ikke skrive det han selv ønsket.  

På 1700-tallet fulgte ikke alle komponister tradisjonen. Nå skrev de ikke bare musikk til biskoper og kongelige. Komponistene kunne tjene penger ved å skrive musikk til de rike også.

Musikkgeniet Wolfgang Amadeus Mozart levde på 1700-tallet. Han ønsket å leve som «fri» kunstner. Han ville lage musikk slik han ønsket, men han møtte stor motstand. Skulle han få lønn, måtte han  skrive det kongen eller kirken befalte.  

Ludwig van Beethoven levde litt senere enn Mozart. Han klarte å leve som komponist uten fast arbeidsgiver. 

Tilværelsen som «fri» kunstner inspirerte mange som ønsket det samme. Beethoven ble et forbilde for mange i tiden etter hans død i 1827.

.

📷 Statue av Ludwig van Beethoven i Bonn, Tyskland.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Fra slavesang til rock’n’roll 

På 1600-tallet var det behov for billig arbeidskraft i Amerika. Det ble hentet slaver fra Afrika. De levde under umenneskelige forhold. 

Slavene jobbet på store plantasjer, la jernbaneskinner eller jobbet i gruver. 

Sang og musikk hjalp dem til å organisere arbeidet, og musikken ga dem trøst. 

Slavesangen ga inspirasjon til mange musikkformer, blant annet rock’n’roll.

Musikk som motivasjon i arbeid 

I denne videoen ser du afro-amerikanske fanger som legger jernbanespor på 1960-tallet. Her bruker de redskapene til å skape musikk, slik slavene også gjorde.

 

Inspirert av slavemusikk 

På 1950- og 1960-tallet ble mange artister inspirert av afroamerikansk musikk.  

Elvis Presley er kjent som kongen av rock and roll. Han var sterk påvirket av afroamerikanske rytmer og gospel.  

Også Beatles var inspirert av afroamerikansk musikk. Deres tidlige musikk bar preg av dette. 

Aretha Franklin, kjent som The Queen of Soul, var en av de viktigste vokalistene på 1960-tallet. Hun blandet gospel, soul og rhythm and blues. Slik skapte hun en unik stil og inspirerte mange artister.

Politisk engasjement i musikken 

Utover på 1900-tallet gjorde elgitarer og mikrofoner at rockemusikken ble mer og mer høylytt. Tekstene ble mer og mer politiske. 

Afro-amerikanske artister sang om rasisme og like rettigheter for alle. 

På 1960-tallet ble musikken brukt til å kritisere statsledere, krig og forskjellsbehandling av folk. 

Bob Dylan ble en av de viktigste protestsangerne med sin sang «Blowin’ in the Wind» fra 1964. 
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Punk

På 1970-tallet utmerket punkmusikken seg. Musikerne hadde en helt spesiell stil og hårfrisyrer, og de skrek ut om rettferdighet og dårlige politikere.

Rockelegenden Bruce Springsteen sang om å være fra arbeiderklassen.

 På 1980-tallet brukte artister sin popularitet til å samle inn penger til sultkatastrofer i Afrika. Budskapet om solidaritet nådde ut som aldri før.

«We are the world» fra 1985 samlet inn penger til sultrammede barn i Afrika. 45 amerikanske artister deltok.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Rap-musikk 

På 1990-tallet og 2000-tallet skapte rap-musikken et stort engasjement. Artister rappet om miljø, rasisme, klima og sosial angst. 

Disse artistene har mange unge fans og enorm påvirkningskraft.

Politiske sanger 

Bono, fra det irske bandet U2, sa en gang at musikk kan forandre verden, fordi den kan forandre mennesker. Her er noen eksempler på politiske sanger som har gjort en forandring. 

I Norge ble Ole Paus sin sang «Mitt lille land» brukt som en solidaritetssang etter terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011. 

Lady Gaga laget en monsterhit i 2010 med låten «Born This Way». Budskapet er å ha respekt for mennesker slik de er. 

Sommeren 2020 ble George Floyd drept av politiet. Dette startet Black Lives Matter-bevegelsen, og rapperen Dax skrev en låt om det.

11. september 2001 ble to passasjerfly styrt inn i World Trade Center i New York. USA startet krig mot islamsk terrorisme. Det britiske bandet Green Day kritiserte USAs handlinger med låten «American Idiot».

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Musikk som forandret livet 

Noen ganger oppleves musikk som noe av det viktigste i livet. Noen ofrer nærmest livet sitt for musikken. Den blir til inspirasjon for å holde ut, eller engasjere seg i politikk eller solidaritet.

I 2015 skrev Kendrick Lamar låten «Alright». Den tar et oppgjør med rasismen i USA. Låten har blitt brukt under demonstrasjoner mot politiets brutalitet.

I 1944 overlever en polsk jøde fordi han kan spille piano. Wladyslaw Szpilman får hjelp av en tysk offiser hvis han lover å spille Frederic Chopin. 

En av verdens største katastrofer til sjøs var da Titanic forliste i 1912. Mens skipet sank, og passasjerene kjempet for livet, spilte orkesteret en salme for å holde motet oppe. 

 

Etter at den norske artisten TIX ønsket å ta sitt eget liv, skrev han sangen «Jeg vil ikke leve». Han håper sangen kan hjelpe andre som sliter med livet sitt. 

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Kilder:

  • Ruud, Even: musikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. februar 2021 fra https://snl.no/musikk
  • Ruud, Even: rock i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. februar 2021 fra https://snl.no/rock

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. BeanymanSports – YouTube
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. David Hoffman – YouTube
    8. Ukjent
    9. Ukjent (CC BY 2.0) / Tristan Rovan – YouTube
    10. Getty Images / Oxygene 80 – YouTube
    11. EJ Hersom / DOD News Features (CC BY 2.0)
    12. Peter Neill (CC BY 2.0) / Nichlas Andre – YouTube / LadyGagaVEVO – YouTube / Rap City – YouTube / Green Day – YouTube
    13. Ukjent / KendrickLamarVEVO – YouTube / Bechir Houman – YouTube / Janie94 – YouTube / TIXVEVO – YouTube