Forandringer i formen til en lydbølge gjør lyden annerledes.

Volum  

Volumet eller lydnivået bestemmes av amplituden, altså høyden til en lydbølge. Jo større vibrasjoner, desto høyere lyd.

Tonehøyde  

Tonehøyden bestemmes av bølgens frekvens, altså hvor ofte vibrasjonene skjer i et gitt tidsrom. Lavfrekvente bølger danner lave toner, mens høyfrekvente bølger gir høye toner.

Klang  

Klang handler om hvordan selve lyden høres ut. To instrumenter kan skape den samme tonen, men lyden kan likevel være svært forskjellig. Denne egenskapen bestemmes av lydbølgens form.

Akustisk resonans  

En gummistrikk som spennes over en tom smørpakke, låter helt forskjellig fra stålstrenger som er spent på en gitar. Vibrasjonene som skapes når man slår på strikken eller strengen, føres inn i instrumentets kropp. Formen har en enorm innvirkning på klangen som kommer ut. Ulike gjenstander vibrerer gjerne ved bestemte frekvenser, og noen frekvenser forsterkes mye mer enn andre. Dette kalles resonans.

Stemmens dynamikk 

Resonansfrekvensene i et musikkinstrument er faste, med mindre instrumentet kan endre form. Det er dette som gjør menneskestemmen så spesiell. Halsen, munnen og nesen virker som musikkinstrumentenes hulrom, og forsterker vibrasjonene som skapes av stemmebåndene. Ved å endre formen på munnen skaper vi ulike vokallyder, og ved å åpne halsen eller synge gjennom nesen kan vi lage helt ulike klanger. Dette skjer fordi vi endrer de resonnerende egenskapene til stemmeorganene. Operasangere er eksperter på resonans, og bruker den til å fylle konsertsaler med stemmen, helt uten hjelp fra en mikrofon.

Messingblåsere 

De som spiller messingblåsere, skaper lyd ved å blåse inn i et metallmunnstykke. Vibrasjonene de skaper, bestemmer tonens frekvens. Denne kan endres ved å forandre munnens form. Den endelige lyden påvirkes av selve instrumentet, og de kommer i mange ulike størrelser og former: fra et enkelt rør til et komplekst nettverk med hull, ventiler og flyttbare deler. Dermed kan musikeren forandre tonehøyden ved å endre luftens bane gjennom instrumentet. Jo lenger luften beveger seg, desto lavere blir tonen. Eksempler på messingblåsere: trompet, fransk horn, trombone og tuba.

Slagverk 

Disse instrumentene lager lyd når man slår på dem. I likhet med sine mer komplekse slektninger, gjør de dette gjennom vibrasjoner. I en tromme skapes vibrasjonene når man slår på det spente skinnet, og lyden forsterkes av selve trommen. En bjelle gir fra seg lyd når man slår på metallet, og både bjellen og luften inni den vibrerer. På xylofonen forsterkes lyden av rør som henger under stavene. Variasjonen i instrumentenes størrelse, form og materialer skaper ulike toner og klanger. Eksempler på slagverk: xylofon, vibrafon, marimba, klokkespill, tromme.

Strengeinstrumenter 

Strengene til fiolinen, gitaren og pianoet skaper ulike toner avhengig av lengde og tykkelse. Jo lengre og tykkere strengen er, desto dypere blir lyden. Lyden varierer også avhengig av hvordan strengene slås an. Når strengen plukkes trekker den i ankerfestene, og det skapes et kraftig rykk. Når den vibrerer fram og tilbake avtar dette, og klangen blir mykere. Når en bue trekkes over en streng vibrerer strengen kontinuerlig, og det skapes mer langvarige toner. I pianoet kommer den spesielle lyden fra hammere som slår på strengene.

Treblåsere 

I treblåseinstrumentene skapes det en luftsøyle som kan forlenges eller forkortes ved å dekke til og åpne for hullene i røret. Jo lengre søylen er, desto mer tid tar det luften å forflytte seg hele veien, og desto lavere blir tonehøyden. Det finnes to hovedgrupper, nemlig fløyter og munnstykkeinstrumenter. Fløyter fungerer omtrent som når man blåser på en flasketut, altså ved at en luftstrøm skaper vibrasjoner i instrumentet. Munnstykket er fleksibelt, og når musikeren blåser på det, endres luftbanen gjennom instrumentet. Eksempler på treblåsere er: fløyte, saksofon, klarinett og obo.