
Forandringer i fasongen til en lydbølge endrer dens egenskaper.
Volum
Lydnivået bestemmes av amplituden, altså høyden til en lydbølge. Jo større vibrasjoner, desto høyere lyd.

Tonehøyde
Tonehøyden bestemmes av bølgens frekvens – hvor ofte vibrasjonene skjer i et gitt tidsrom. Lavfrekvente bølger danner lave toner, mens høyfrekvente bølger gir høye toner.

Klang
Klang handler om selve lydkvaliteten. To instrumenter kan skape den samme tonen, men lyden er svært forskjellig. Denne egenskapen bestemmes av lydbølgens form.

Akustisk resonans
En gummistrikk som spennes over en tom smørpakke, låter ikke på samme måte som stålstrenger som er spent på en gitar. Vibrasjonene som skapes ved anslag på strikken, eller strengen, føres inn i instrumentets kropp. Formen har en enorm innvirkning på klangen som kommer ut. Ulike objekter vibrerer gjerne ved bestemte frekvenser, og noen frekvenser forsterkes mye mer enn andre. Dette kalles resonans.


Hvordan virker instrumentene?
Tradisjonelle, akustiske instrumenter kan deles opp i fire kategorier, som hver produserer lyd på ulike måter. Utformingen og materialene de er bygget av er med på å bestemme klang, tone og volum.
Messingblåsere
De som spiller messingblåsere, skaper lyd ved å blåse inn i et metallmunnstykke. Vibrasjonen de skaper, bestemmer tonens frekvens. Denne kan endres ved å forandre munnens form. Den endelige lyden påvirkes av selve instrumentet, og de kommer i mange ulike størrelser og fasonger: fra et enkelt rør til et komplekst nettverk med hull, ventiler og sleider. Disse endrer luftens bane gjennom rørene og forandrer tonehøyden. Jo lenger luften beveger seg, desto lavere blir tonen. Eksempler på messingblåsere: trompet, fransk horn, trombone og tuba.

Slagverk
Disse instrumentene lager lyd når man slår på dem. I likhet med sine mer komplekse slektninger, gjør de dette gjennom vibrasjoner. I en tromme avgis vibrasjonene når det utspente skinnet slås på, og lyden forsterkes av sylinderen. En bjelle avgir lyd ved slag mot metallet, der både bjellen og luften inni den vibrerer. På xylofonen forsterkes lyden av rør som henger under stavene. Ved variasjon i instrumentenes størrelse, form og materialer skapes det ulike toner og klanger. Eksempler på slagverk: xylofon, vibrafon, marimba, klokkespill, tromme.

Strengeinstrumenter
Strengene til en fiolin, gitar eller et piano skaper ulike toner avhengig av lengde og tykkelse. Jo lengre og tykkere strengen er, desto dypere blir lyden. Lyden varierer også ut ifra hvordan strengene slås an. Når strengen plukkes, trekker den i ankerfestene, og det skapes et kraftig rykk. Når den vibrerer fram og tilbake, avtar dette, og lydkvaliteten blir straks mykere. Når en bue trekkes over en streng, vibrerer strengen kontinuerlig, og det skapes mer langvarige toner. Og med pianoets hammere slås strengene an for deretter å dempes, slik at vibrasjonene ender i en skjør lyd.

Treblåsere
I treblåseinstrumentene skapes det en luftsøyle som kan forlenges eller forkortes ved å dekke til og åpne for hullene i røret. Jo lengre søylen er, desto mer tid tar det luften å forflytte seg hele veien, og desto lavere blir tonehøyden. Det er to hovedgrupper, nemlig fløyter og munnstykkeinstrumenter. Fløyter fungerer omtrent som når man blåser på en flasketut, med en luftstrøm som skaper vibrasjon i luften inni instrumentet. Munnstykker er fleksible, og når musikeren blåser, vibrerer de og endrer luftbanen gjennom instrumentet. Eksempler på treblåsere er: fløyte, saksofon, klarinett og obo.

Slik virker musikk

Kilder:
- Ny vitenskap (2017-3)
Orage Forlag AS