Hvordan skapes musikk, og hva skjer når den strømmer inn i ørene våre
Musikken er en veldig gammel del av vår kultur. Den påvirker oss mye. En sang kan skape latter, gråt, dans, avsky – og vi har alle våre egne favoritter.
Lyd skapes av vibrasjoner, som er det samme som bevegelser. Når strengene til et instrument beveger seg, skyver de på luften foran seg, mens luften bak dem utvider seg. Slik blir bevegelsene til bølger som flytter seg gjennom luften.
1 / 2
Blir til elektriske signaler
Når lydbølgene treffer ørene dine, setter de trommehinnene i bevegelse. Derfra går bevegelsene videre til tre små knokler inne i øret. Disse sender bevegelsene videre til et vannfylt rom som kalles sneglehuset. Bevegelsene i vannet der inne brukes til å danne elektriske signaler som strømmer til hjernen. Men dette er bare en liten del av historien.
Skaper følelser
Disse enkle bevegelsene kan skape sterke følelser, og det ligger mye bak både tonene og måten hjernen vår opplever dem på. Lydbølgene som når ørene, bærer med seg veldig mye. Musikkens toner er i bunn og grunn laget av volum, tonehøyde og klang. Jo større bevegelsene er, jo høyere er lyden. Og jo oftere bevegelsene skjer, jo høyere er tonen. Når det gjelder klangen, bestemmes den av formen til selve lydbølgen. Lyder som skapes av menneskestemmen eller av musikkinstrumenter kan være ganske ujevne.
Lyden er sammensatt
Det er disse små ujevnhetene som sammen blir til klangen i tonene vi hører. I tillegg til dette har vi ekko, etterklang og resonans, og også lag på lag med instrumenter, stemmer og ord. Alt dette sendes videre til hjernen i form av elektriske signaler, slik at du skal få oppleve lyden.
1 / 2
Jente med hodetelefoner som danser foran en grønn vegg
Forandringer i formen til en lydbølge gjør lyden annerledes.
Volum
Volum eller lydnivå bestemmes av høyden til en lydbølge. Jo større bevegelser, jo høyere lyd.
Tonehøyde
Tonehøyden bestemmes av hvor ofte bevegelsene i en bølge skjer. Bølger som svinger sakte danner lave toner, mens raske bølger gir høye toner.
Klang
Klang handler om hvordan selve lyden høres ut. To instrumenter kan skape den samme tonen, men lyden kan likevel være veldig forskjellig. Klangen bestemmes av lydbølgens form.
Resonans
En gummistrikk som spennes over en tom smørpakke, låter helt forskjellig fra stålstrenger som er spent på en gitar. Bevegelsene som skapes når man slår på strikken eller strengen, føres inn i instrumentets kropp. Formen har veldig stor innvirkning på klangen som kommer ut. Ulike ting beveger seg forskjellig, og noen bølger forsterkes mye mer enn andre. Dette kalles resonans.
Utsnitt av fronten på en gitar
Det spesielle med stemmen
Resonansen i et musikkinstrument er fast, med mindre instrumentet kan endre form. Det er dette som gjør menneskestemmen så spesiell. Halsen, munnen og nesen virker som musikkinstrumentenes hulrom, og forsterker bevegelsene som skapes av stemmebåndene.
Ved å endre formen på munnen skaper vi ulike lyder, og ved å åpne halsen eller synge gjennom nesen kan vi lage helt ulike klanger. Dette skjer fordi vi endrer egenskapene til stemmeorganene. Operasangere er eksperter på dette. De fyller hele konsertsaler med stemmen, helt uten hjelp fra en mikrofon.
Hvordan virker instrumentene?
Instrumenter kan deles opp i fire grupper, som hver produserer lyd på ulike måter. Formen og materialene de er laget av, er med på å bestemme klang, tone og volum.
Messingblåsere
De som spiller messingblåsere, skaper lyd ved å blåse inn i et munnstykke av metall. Bevegelsene de skaper, bestemmer tonehøyden. Denne kan endres ved å forandre munnens form. Lyden som kommer ut påvirkes av selve instrumentet, og de kommer i mange ulike størrelser og former: fra et enkelt rør til et nettverk med hull, ventiler og flyttbare deler. Dermed kan musikeren forandre tonehøyden ved å endre luftens bane gjennom instrumentet. Jo lenger luften beveger seg, jo lavere blir tonen. Eksempler på messingblåsere: trompet, fransk horn, trombone og tuba.
Menns hender som spiller på trompet
Slagverk
Disse instrumentene lager lyd når man slår på dem. I en tromme skapes bevegelsene når man slår på det spente skinnet, og lyden forsterkes av resten av trommen. En bjelle gir fra seg lyd når man slår på metallet, og både bjellen og luften inni den beveger seg. På xylofonen forsterkes lyden av rør som henger under stavene. Ulikhetene i instrumentenes størrelse, form og materialer skaper ulike toner og klanger. Eksempler på slagverk: xylofon, vibrafon, marimba, klokkespill, tromme.
Trommestikker som slår på en vibrafon
Strengeinstrumenter
De ulike lengdene og tykkelsene til strengene på fiolinen, gitaren og pianoet, gjør at de skaper ulike toner. Jo lengre og tykkere strengen er, jo dypere blir lyden. Lyden blir også ulik fordi man slår på strengene på ulike måter. Når strengen plukkes trekker den i ankerfestene, og det skapes et kraftig rykk. Når den beveger seg fram og tilbake avtar dette, og klangen blir mykere. Når en bue trekkes over en streng beveger strengen seg kontinuerlig, og det skapes mer langvarige toner. I pianoet kommer den spesielle lyden fra hammere som slår på strengene.
Profesjonell kvinnelig harpespiller
Treblåsere
I treblåseinstrumentene skapes det en strøm av luft som kan forlenges eller forkortes ved å dekke til og åpne for hullene i røret. Jo lengre vei luften må gå, jo mer tid tar det for den å forflytte seg hele veien. På den måten blir tonen lavere. Det finnes to hovedgrupper, nemlig fløyter og munnstykkeinstrumenter. Fløyter fungerer omtrent som når man blåser på en flasketut, og strømmen av luft skaper bevegelser i instrumentet. Munnstykkeinstrumenter har et munnstykke som er bevegelig, og når musikeren blåser fører bevegelsene til at luftbanen gjennom instrumentet endrer seg. Eksempler på treblåsere er: fløyte, saksofon, klarinett og obo.
Smokingkledd obospiller i et orkester
Akustikk i konsertsaler
En konsertsal har en viktig jobb å gjøre. Den skal bringe den kraftige lyden fra orkesteret til publikum, uten å skape ekko. Samtidig må lyden fra forsiktige sangere forsterkes, slik at også de som sitter bakerst hører godt. Det er tre ting ved lyden som er viktig når man skal sikre at publikum får glede av konsertopplevelsen: volum, utjevning og etterklang.
Volum
Volumet eller lydnivået bestemmes av orkesteret, men påvirkes også av lyden som speiles tilbake fra veggene og taket. I konsertsaler er det viktig at det ikke er for mye av denne ekstra lyden. Ørene forventer at lyden skal komme fra orkesteret, og ikke fra veggene bak deg.
Utjevning
Ulike rom gjør det lettere å høre noen toner bedre enn andre. Utjevning bidrar til at alle slags toner høres så godt som mulig. Målet er å lage en god balanse, og å dempe de kraftigste tonene slik at de ikke forstyrrer musikken.
Etterklang
Etterklang skapes av lyd som speiles omkring i rommet. Overflatene speiler ikke alle lyder likt, og dette kan skape endringer i lyden om det ikke gjøres tilpasninger av rommet.
I konsertsaler retter man på disse problemene ved å plassere ulike former og materialer på veggene og i taket. Flate og harde overflater speiler lyd, myke overflater fanger den, og ruglete overflater sprer lydbølgene utover.
Hør eksempel på hvordan rommets utforming påvirker lyden i denne videoen.
Spesielle paneler
Ved å dekke veggene med spesielle plater, kan lyden forandres før den når ørene dine. Dette kan for eksempel være plater som stopper ekko ved å lede lyden bort fra salens kuppel. Man kan også bruke akustikkpaneler til å jevne ut lyden, og speile bestemte toner innover.
1 / 5
Theater of Roosevelt University i Chicago
Kilder:
- Ny vitenskap (2017-3)
Orage Forlag AS
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Ukjent
-
Ukjent
-
Ukjent
-
Imagine Publishing
-
Ukjent
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Imags
-
Getty Images
-
Getty Images
-
NRK
-
Getty Images
-
