Mysteriene i det gamle Egypt
Historiene og mysteriene fra oldtidens Egypt har trollbundet menneskeheten i århundrer. Vi har storslagne pyramider som hever seg over ørkenens golde sand og kjølige faraograver, fulle av skatter. Men hvordan var livet for dem som levde, arbeidet og døde i skyggene av slike unike monumenter?
Det gamle Egypt
Det gamle Egypt (også kalt oldtidens Egypt) begynte da regionene Øvre og Nedre Egypt ble samlet, og tok slutt da de ble invadert av Aleksander den store i 332 f.Kr. Da hadde riket eksistert i nesten 3000 år. I dag finnes det fremdeles minner fra den gang: skatter, graver, monumenter, mumier og artefakter som man har funnet i god stand.
Nilen
Nilen renner nordover gjennom Egypt til Middelhavet. I tusenvis av år flommet den over hver gang det årlige regnet kom til Etiopia. Da ble det frodig og fruktbar jord i områdene rundt, hvor man kunne dyrke store avlinger. Derfor var den livsviktig for de som levde i Det gamle Egypt.
Jegere og samlere har bodd i Nil-dalen så langt tilbake som for 120 000 år siden. Men historien om Det gamle Egypt begynte ikke før landområdene langs Nilen ble samlet under én hersker. Dette skjedde cirka i år 3100 f.Kr.
1 / 2
Hierarki
Det bodde mange mennesker i Det gamle Egypt. De aller fleste var nok jordbrukere, eller arbeidet med matproduksjon, men vi vet ikke så mye om disse. Egypterne skrev ikke så mye om dem.
Samfunnet var nemlig delt opp i forskjellige klasser, der noen hadde høyere status enn andre. Håndverkere og skrivere sto over jordbrukerne, og på toppen var en farao med hans elitegruppe av adel og prester.
1 / 2
Jålete
Egypterne la ned mye tid og innsats i å se bra ut. Man måtte kle seg pent og stelle seg ordentlig. Blant annet var det vanlig å barbere hodet, og heller bruke parykk, spesielt ved formelle anledninger. Da kunne man lett bytte til nye avanserte frisyrer.
Barberte hoder hjalp mot spredning av hodelus, som egypterne var mye plaget av. Det er funnet lus i håret til mumier! En medisinsk tekst fra cirka 1550 f.Kr. beskrev en tidlig behandling mot lus. Man skulle lage et varmt brygg av dadler og vann, så skulle man ha det i munnen før man spyttet det ut. Om det hjalp mot problemet vet vi ikke.
De brukte også mye sminke. Man trodde nemlig at sminke hadde en magisk kraft. Menn og kvinner sminket øynene med svart kull, så de skulle likne på øynene til Horus. Han var en gud egypterne trodde ville beskytte dem og gi dem god helse. I dag vet vi at flere av ingrediensene i egypternes sminke faktisk beskyttet mot bakterier som fantes i Nil-området. Derfor hadde de gamle egypterne på en måte rett.
1 / 3
Kosthold
Egyptere flest spiste brød og drakk øl. De rike hadde ofte også kjøtt, grønnsaker og vin. For å vise frem hvor rike og velstående de var, holdt de storslåtte banketter. Bare rike egyptere satt på stoler og spiste, de fattige måtte klare seg med gulvet.
Farao
Den øverste lederen i det egyptiske riket ble kalt farao. Hans oppgave var å bevare ma’at, harmonien i Egypt, ved å blidgjøre gudene. Egypterne trodde at faraoen var gudenes representant på jorda.
Ordet «farao» betyr bokstavelig talt «stort hus» og var opprinnelig et navn på kongens palass. En gang mellom 1479 og 1425 f.Kr. ble det navnet på egyptiske konger.
Gudene var fornøyde så lenge faraoen beskyttet Egypt mot invasjon, utvidet grensene, og bygde monumenter til ære for dem. Da kunne ingenting galt skje med landet. Hvis faraoen mistet støtte hos gudene, ville det bli kaos. Derfor hadde faraoen mange rådgivere rundt seg, som kunne hjelpe til med å ta gode valg.
1 / 3
Dette bygget de
Egypterne bygde mange imponerende monumenter. Det var viktig at de var store og stødige, så de skulle vare så lenge som mulig. Fremdeles står det mange storslagne templer, graver og statuer i den egyptiske ørkenen. Aller mest kjent er selvsagt pyramidene.
Egypterne hadde ikke så mange trær, men leire og stein var det mye av. Derfor bygde de mest med dette. For eksempel lagde de grove murstein av å helle leire fra Nilen over i former, og tørket den i solen. De fleste vanlige hus ble bygget av sånne murstein, men man har også funnet dem i kongelige palasser.
Massive steinblokker var mer holdbare og mye sterkere enn leiremurstein. De ble brukt til å bygge storslåtte templer, og til pyramidene som faraoene ble gravlagt i. De ble også heist oppå hverandre for å lage høye tynne søyler som kalles obelisker.
I steinbruddene har man funnet verktøy som indikerer at egypterne brukte trekiler, vann og steinhammere til å hugge stein. Man hamret trekilene inn i sprekker i steinen, og helte vann over. Når treverket svellet opp og utvidet seg, fikk det steinen til å sprekke i mindre biter.
1 / 4
Dette trodde de på
Egypterne hadde guder og gudinner for alt mellom himmel og jord. Vi vet om mer enn 1500, men trolig var det enda fler. Hver gud spilte en spesifikk rolle i å holde det fredelig og fint i Egypt. Derfor var man nødt til å tilbe dem ofte, så de skulle holde seg fornøyd.
Med så mange guder hadde ikke egypterne noe samlet system for tro og tilbedelse. Det varierte etter sted og sosial klasse. Det var hellige steder i templene der bare prestene og faraoen fikk lov til å være. De måtte da være mellomledd mellom vanlige egyptere og gudene. Faraoen måtte sørge for at gudene fikk symbolske ofringer av mat, drikke, klær og salver.
1 / 2
Festivaler
I Det gamle Egypt var det viktig med festivaler, som skulle skje på bestemte tider hvert år. Man spiste og drakk, satte papirbåter ut på vannet, eller gikk i store tog – litt avhengig av hvilken gud man skulle feire. Fødselsdagen til soloppgangsguden Ra-Horakhty ble feiret på den første dagen i året.
Skapelsesmyter
De gamle egypterne fortalte myter om hvordan de mente verden ble til. Vi vet mye om dette fra de såkalte Pyramidetekstene. De ble skrevet på veggene inne i pyramidene, circa 2375 f.Kr. Tekstene forteller at verden oppsto fra et uendelig hav uten liv, da sola steg opp for første gang. Mange skapelsesguder og -gudinner var involvert.
Slik døde de
Døden var en viktig del av livet for egypterne. De mente man måtte forberede seg på et evig liv etter døden. Derfor ble de dødes kropper behandlet på spesielle måter.
Alle mennesker hadde en slags sjel som var delt i to, ka og ba. Den måtte få en evig kropp den kunne bo i etter døden. Gjennom balsamering ble kroppene bevart, og pakket inn i tøyremser. En slik bevart kropp kalles en mumie, og mange sånne har holdt seg godt til i dag!
1 / 2
Etterlivet
Alle ønsket å komme til et paradis når livet var over. For å komme seg dit trodde egypterne at man måtte på en farlig reise gjennom underverdenen. Da fikk man hjelp av guden Anubis.
Hør stemmen til en 3000 år gammel mumie:
Hvordan vet vi dette?
Rosettasteinen ble funnet av en av Napoleons majorer i 1799. Steinen inneholdt samme tekst på tre ulike språk, inklusive hieroglyfer. Dette ble nøkkelen til å dekode hieroglyfene, som førte til en enorm innsikt i Det gamle Egypts historie, og denne kunnskapen anses som uvurderlig for vår innsikt i denne rike kulturen.
Kilder:
- Historiens største mysterier (2017)
Orage Forlag AS
- NRK
- Joshua J. Mark (01.09.2020): ‘Festivals in Ancient Egypt’ i Ancient History Encyclopedia
fra https://www.ancient.eu/article/1032/festivals-in-ancient-egypt/
Bilder- og videorettigheter:
-
-
Ukjent
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Ukjent
-
Alamy
-
Getty Images
-
Ukjent
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Topfoto
-
Getty Images
-
