Det første offeret i krig er sannheten

Det sies at sannheten er det første offeret i en krig. Hvem snakker sant, og hvem forsøker å lure oss? I en krig brukes det mye propaganda. Men hva er egentlig propaganda?

En mann står med en ropert og leder en demonstrasjon.

Hva er propaganda?

Propaganda blir brukt for å få oss til å tro og mene noe bestemt. Propaganda inneholder ofte sterke bilder og et språk med mye følelser. Hensikten kan være å spre politiske eller religiøse meninger.

Hvor finner vi propaganda?

Propaganda blir spredt gjennom TV, aviser, radio, sosiale medier og plakater.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En skygge av en person står bak et TV-apparat og holder fiktive seere fast med tråder.

Er propaganda bare negativt?

Før og under 2. verdenskrig brukte nazistene propaganda. De påvirket det tyske folk til å tro på Adolf Hitler. Han mente at tyskerne var bedre mennesker enn andre, og ville at de skulle bestemme i hele Europa. I tillegg ville han utrydde alle jøder i verden. På grunn av nazismen tenker mange på propaganda som noe negativt i dag.

📷  Nazistenes propagandaminister, Joseph Goebbels, holder tale.

Et destruktivt virkemiddel

Ordet «propaganda» er i seg selv ikke negativt. Det betyr ‘å spre et budskap’. Men når propaganda blir brukt for å spre løgn og falske nyheter, er det et farlig virkemiddel.

Et positivt virkemiddel

Propaganda kan også brukes positivt. Mange artister bruker musikken til å spre budskap om noe de er opptatt av. I 2021 ble TV-konserten «Hev stemmen» arrangert. Her brukte norske artister stemmen sin mot rasisme. Musikk kan nå ut til mange og kan skape endringer i samfunnet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nazistenes propagandaminister, Joseph Goebbels, holder tale.

Hkeems «Ghettoparasitt»

Låten «Ghettoparasitt» handler om fordommer mange møter i hverdagen. Hkeem håper vi kan slutte med rasisme.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ansikter laget av papir i ulike farger.

Hvordan brukes propaganda?

Propaganda blir brukt for å nå ut til flest mulig. I 2021 brukte statsministeren nyttårstalen sin til å be folk i Norge om å ta koronavaksine. Dette var ment som et viktig budskap til folket. Motstandere av vaksinen kunne oppleve dette som negativ propaganda. Vi måtte selv vurdere på hvilken måte talen påvirket oss.

Ulike teknikker

Hvordan skal man påvirke mennesker mest effektivt? Det finnes ulike teknikker for å nå ut med et budskap. Her er noen av dem: 

  • Budskapet baserer seg på noe «alle» vet:
    Det er farlig å bruke mobil når man kjører.
  • Omtale sine motstandere som for eksempel rasister:
    Du er jo akkurat som Hitler.
  • Ensidig fremstilling av en sak:
    Vi har absolutt ikke bruk for ulv i Norge.
  • Lage falske nyheter – «Fake News»:
    Nettsiden ser ut som NRK, så da er det vel sant det som står der.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Portrett av Jonas Gahr Støre

Å spille på følelser

Eksempel 1

Propaganda treffer ofte følelsene våre. Vi blir påvirket av folk som er sinte eller bruker sterke følelser. Da Adolf Hitler sto på talerstolen, var han ofte sint. Mange ble redde for å mene noe annet enn ham. 

📷  Adolf Hitler i Weimar i 1933.
Adolf Hitler i Weimar 1933.

Å spille på følelser

Eksempel 2

Gretha Thunberg streiket for miljøet i 2018. I talene sine viste hun ofte sterke følelser. Mange ble begeistret for hennes kamp for miljøet, mens andre ble sinte. På neste side ser du et klipp fra hennes tale under FNs klimatoppmøte i New York 23. september 2019.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Tillit og troverdighet

Har vi tillit til noen, tror vi på det meste de sier og gjør. Hvem har du tillit til? De fleste i Norge har tillit til kong Harald. En annen mange har tillit til, er NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg. Mange stoler på det de to sier.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (2022).

Propaganda som politisk verktøy

Det sies at det første offer i en krig er sannheten. Det er fordi det er nesten umulig å vite hvem som snakker sant i en krig. Hver part ønsker å få frem sitt budskap. Hensikten kan være å motivere til å kjempe hardere, eller å få motstanderne til å overgi seg.

Eksempel 1

Under 2. verdenskrig i Norge hang det et banner på Stortinget der det stod Deutschland siegt an allen Fronten. «Tyskland vinner på alle fronter.» Folk skulle tro at Tyskland kom til å vinne krigen. Det viste seg utover krigen å ikke stemme. Likevel hang banneret der ganske lenge.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Stortinget i Oslo i 1940 med hakekorsflagg og stort banner med tysk tekst.
Eksempel 2

Under krigen mellom Russland og Ukraina ble denne falske videoen spredt på sosiale medier. En nyhetskanal opplyste om at dette ikke kom fra presidenten, men fra en ukjent avsender. Dette skapte forvirring blant folk i Ukraina. Er det sant eller løgn? Er det en del av den russiske propagandaen?

Bombet skolebygning i Ukraina

Sensur

I en krig er det ikke sikkert journalister kan skrive og si akkurat det de vil. Myndighetene kan bestemme hvilke nyheter som folk skal få lese eller høre. Dette kalles pressesensur.

I krigen mellom Russland og Ukraina blir mye av informasjonen i Russland sensurert. Myndighetene vil hindre at folk i Russland får nyheter om krigen fra andre kilder enn de har bestemt. Hva tror du en slik sensur gjør med sannheten?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hånd med rød blyant bundet sammen med tau.

Kilder:

  • Svendsen, Lars Fredrik Händler; Grue, Jan: retorikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. mars 2022 fra https://snl.no/retorikk
  • Elden, John Christian; Mæhlum, Lars: sensur i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. mars 2022 fra https://snl.no/sensur

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Deutsches Bundesarchiv
    4. Getty Images / HkeemVEVO – YouTube
    5. NTB / Statsministerens kontor
    6. Deutsches Bundesarchiv
    7. European Parliament (CC BY 2.0) / Guardian News YouTube
    8. NATO
    9. Stortingsarkivet
    10. Getty Images / The Telegraph – YouTube
    11. Getty Images