Det første offeret i krig er sannheten

Det sies at sannheten er det første offeret i en krig. For hvem snakker egentlig sant – den som angriper eller de som forsvarer seg? Kan vi tro på noe i det hele tatt, og hvordan skal vi kunne vite hva det er? I alle kriger blir det brukt propaganda. Men hva er egentlig propaganda?

En mann står med en ropert og leder en demonstrasjon.

Hva er propaganda?

Parallelt med den fysiske krigen pågår ofte en propagandakrig. Propaganda er bevisst påvirkning av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke visuelle virkemidler, nyheter eller retoriske taler. Det er ofte enveiskommunikasjon, og det legges ikke opp til dialog mellom avsender og mottaker. Hensikten kan være å spre en statsleders, en gruppes eller et lands ideologiske, politiske eller religiøse oppfatninger, slik at mottakerne tror på budskapet.

Hvor finner vi propaganda?

Propaganda blir spredt gjennom massemedier som TV og radio, sosiale medier, nettaviser, plakater, reklame, film eller flygeblader.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En skygge av en person står bak et TV-apparat og holder fiktive seere fast med tråder.

Er propaganda bare negativt?

Nazistene brukte propaganda før og under 2. verdenskrig for å påvirke den tyske befolkningen og andre, om at deres verdenssyn var riktig. Nazi-Tyskland hadde til og med en propagandaminister, Joseph Goebbels. Hans jobb var å dyrke fram Adolf Hitler som den ufeilbarlige føreren og fremme nazismen og hatet mot jødene. Før 2. verdenskrig hadde ikke ordet «propaganda» så negativ klang. I dag assosierer nok de fleste propaganda med noe negativt.

📷  Nazistenes propagandaminister, Joseph Goebbels, holder tale.

Et destruktivt virkemiddel

Ordet «propaganda» er i seg selv ikke negativt, for det betyr ‘utbredelse’ eller ‘spredning’. Men når det fører til en fordreid virkelighet, løgn, manipulasjon og i verste fall tap av menneskeliv, er det et destruktivt virkemiddel.

Et positivt virkemiddel

Propaganda kan også brukes positivt. Mange artister bruker musikken til å spre budskap om noe de er opptatt av. Blant annet kampen mot fordommer og rasisme. I 2021 ble den store TV-konserten kalt «Hev stemmen» arrangert. Her brukte mange norske artister stemmen sin mot rasisme. Musikk kan nå ut til mange og skape endringer i samfunnet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nazistenes propagandaminister, Joseph Goebbels, holder tale.

Hkeems «Ghettoparasitt»

Låten «Ghettoparasitt» handler om fordommer mange møter i hverdagen. Artisten Hkeem skrev denne låten i frustrasjon og i håp om at vi skal slutte å sette hverandre i bås basert på etnisitet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ansikter laget av papir i ulike farger.

Hvordan brukes propaganda?

Hensikten med propaganda er altså å nå ut til flest mulig med et budskap. I forbindelse med koronapandemien brukte statsminister Jonas Gahr Støre nyttårstalen sin til å påvirke befolkningen til å ta vaksine. Dette var ment som en positiv propaganda. Vaksinemotstandere kunne oppleve dette som en negativ propaganda. Vi som hørte på talen, måtte selv vurdere på hvilken måte den påvirket oss.

Ulike teknikker

Hvordan skal man påvirke mennesker mest effektivt? Det finnes ulike teknikker for å nå ut med et budskap. Her er noen av dem: 

  • Budskapet baserer seg på noe «alle» vet:
    Det er farlig å bruke mobil når man kjører.
  • Omtale sine motstandere som for eksempel rasister:
    Du er jo akkurat som Hitler.
  • Ensidig fremstilling av en sak:
    Vi har absolutt ikke bruk for ulv i Norge.
  • Lage falske nyheter – «Fake News»:
    Nettsiden ser ut som NRK, så da er det vel sant det som står der.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Portrett av Jonas Gahr Støre

Å spille på følelser

Eksempel 1

Propaganda appellerer ofte til følelsene våre. Vi lar oss påvirke av folk som latterliggjør andre, har raseriutbrudd eller bruker sterke følelser. Da Adolf Hitler holdt taler, var han ofte sint, og mange ble redde for å mene noe annet enn ham.

📷  Adolf Hitler i Weimar 1933.
Adolf Hitler i Weimar 1933.

Å spille på følelser

Eksempel 2

Da Gretha Thunberg streiket for miljøet i 2018, skapte hun et voldsomt engasjement. Under flere av sine taler viste hun sterke følelser. Mange ble begeistret for måten hun kjempet for miljøet på, mens andre ble provosert. På neste side ser du et klipp fra hennes tale under FNs klimatoppmøte i New York 23. september 2019.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Tillit og troverdighet

Har vi tillit til noen, tror vi på det meste vedkommende sier og gjør. Hvem har du tillit til? De fleste i Norge har tillit til kong Harald. Når han uttaler seg om noe, stiller mange seg bak det han sier. En annen mange har tillit til, er NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg. Han opptrer saklig, troverdig og er grundig forberedt når han holder taler. Han driver en form for propaganda når han appellerer til NATOs medlemsland om å stå sammen.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (2022).

Propaganda som politisk verktøy

I krig brukes propaganda for å påvirke både støttespillere og motstandere. Det sies at det første offer i en krig er sannheten. Det er nærmest umulig å vite hva som er sannhet i en krig. Hver part ønsker å få fram sitt budskap. Hensikten kan være å motivere til å kjempe hardere, eller å få motstanderne til å kapitulere.

Eksempel 1

Allerede dagen etter angrepet på Norge i 1940, hengte tyskerne opp et stort banner på Stortinget der det stod Deutschland siegt an allen Fronten. «Tyskland vinner på alle fronter.» Banneret hang der under store deler av krigen. Målet var å påvirke folk i Oslo til å tro at Tyskland kom til å vinne krigen, selv om det utover på 1940-tallet viste seg å ikke stemme.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Stortinget i Oslo i 1940 med hakekorsflagg og stort banner med tysk tekst.
Eksempel 2

Under krigen mellom Russland og Ukraina ble denne falske videoen spredd på sosiale medier. De som kjenner presidenten, ser at ansiktet er manipulert, og de hører at det ikke er presidentens stemme. Avsender er ukjent, og videoen skaper forvirring blant folk i Ukraina. Er det sant eller løgn? Er det en del av den russiske propagandaen?

Bombet skolebygning i Ukraina

Sensur

I en krig har myndighetene ofte behov for å kontrollere og fjerne uønsket informasjon. Friheten til å skrive og si hva man vil, kan bli svært begrenset. Myndighetene kan bestemme hvilke nyheter som skal spres i aviser, TV og radio. Dette kalles pressesensur.

I krigen mellom Russland og Ukraina ble de russiske mediene pålagt å bruke kun offisielle, russiske kilder for å spre informasjon i Russland. Det russiske medietilsynet sensurerte også all informasjon som kom utenfra og inn i landet. Hva gjør en slik sensur med sannheten?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hånd med rød blyant bundet sammen med tau.

Kilder:

  • Svendsen, Lars Fredrik Händler; Grue, Jan: retorikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. mars 2022 fra https://snl.no/retorikk
  • Elden, John Christian; Mæhlum, Lars: sensur i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 21. mars 2022 fra https://snl.no/sensur

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Deutsches Bundesarchiv
    4. Getty Images / HkeemVEVO – YouTube
    5. NTB / Statsministerens kontor
    6. Deutsches Bundesarchiv
    7. European Parliament (CC BY 2.0) / Guardian News YouTube
    8. NATO
    9. Stortingsarkivet
    10. Getty Images / The Telegraph – YouTube
    11. Getty Images