Hva er ytringsfrihet?

Tenk hvis noen hindret deg i å si din mening i klassen. Eller at du ikke fikk poste noe du synes er viktig på sosiale medier. At du ikke fikk lov til å kritisere det regjeringen gjør. Eller at nyheter blir sensurert av staten.

I Norge trenger vi sjelden å tenke på slike problemstillinger, siden vi bor i et fullverdig demokrati som ivaretar borgernes ytringsfrihet.

Ytringsfrihet er retten du har til å:

  • Ytre din mening – så lenge den ikke er hatefull eller diskriminerende
  • Motta og gi informasjon

Ytringsfriheten er beskyttet av artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som støttes av hele verden.

Forklaring

 

Veien til ytringsfrihet

Vi har ikke alltid hatt retten til å ytre oss. Ideen om ytringsfrihet stammer fra opplysningstiden, men det var ikke før etter 2. verdenskrig at det ble sett på som en grunnleggende menneskerettighet. I 1948 ble verdenserklæringen av menneskerettigheter godkjent, og ytringsfrihet var en sentral artikkel.

Artikkel 19

«Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

Før verdenserklæringen om menneskerettigheter var ytringsfriheten begrenset. Journalister, aktivister og politikere ble ofte sensurert hvis de kom med kritikk mot etablerte normer eller regjeringsmakten. I Nazi-Tyskland ble forfattere og journalister som kritiserte nazismen plassert i konsentrasjonsleirer.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Er ytringsfriheten truet?

I mange land blir politikere og journalister sensurert på grunn av deres kritikk av regjeringen. Russland er et eksempel på et land som har blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for deres sensur og politikk som begrenser folks rett til å ytre seg.
2012 kom Russland med en antipropagandalov som hindrer folk og media i å snakke om LHBT. Samtidig har flere journalister fra Russland blitt truet som følge av kritikk mot president Vladimir Putin.

Je suis Charlie

Også i Vest-Europa blir ytringsfriheten truet. Her er det ikke snakk om statlig sensur, men trusler fra ideologiske grupper.
I 2015 ble tolv mennesker, deriblant journalister, myrdet fordi de hadde publisert karikaturtegninger av profeten Muhammed i avisen Charlie Hebdo.
Flere journalister og politikere i verden fordømte disse hendelsene ved å publisere uttalelser på sosiale medier merket med #jesuischarlie.

Hvor går grensen?

Hvor går grensen for hva man kan ytre seg om? Dette er et vanskelig spørsmål. Norsk lov regulerer ytringsfriheten og hatefulle ytringer. Hatkriminalitet er handlinger som er motivert av hat. Det kan være diskriminering på grunn av legning, etnisitet, religion eller lignende. Det kan også være det å publisere en hatefull eller truende melding på sosiale medier, eller å oppfordre til å skade eller diskriminere mennesker som tilhører visse menneskegrupper.

Hatefulle ytringer – Straffeloven § 185

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. 
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres 
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, 
b) religion eller livssyn, 
c) homofile orientering, eller 
d) nedsatte funksjonsevne.» 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

SIAN – et dilemma

29. august 2020 holdt SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) en demonstrasjon foran Stortinget. SIAN er kjent for å komme med hatefulle ytringer mot islam og innvandrere, og flere av medlemmene har blitt anmeldt til politiet.

Flere ungdommer møtte derfor opp på Stortinget for å protestere mot demonstrasjonen til SIAN. De fleste som demonstrerte mot SIAN var fredelige, men noen grupper mistet kontrollen og gikk til angrep mot SIANs medlemmer. En årsak til opptøyene var at noen hadde delt på sosiale medier at SIAN hadde brent Koranen foran Stortinget. Dette stemte ikke. SIAN hadde ikke brent Koranen, men hadde kommet med nedlatende kommentarer om islam.

I korte trekk resulterte bruken av vold fra motdemonstrantene i at SIAN kunne hevde at ytringsfriheten er truet. Dette til tross for at deres egne handlinger kunne anses svært krenkende. Etter dette har debatten om SIANs rett til å ytre seg rast i media og blant politikerne.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hvordan kan vi forsvare ytringsfriheten?

Det er flere måter å forsvare og fremme ytringsfriheten på. Først og fremst bør myndighetene fremme menneskerettighetene og jobbe internasjonalt slik at flere land respekterer de ulike menneskerettighetskonvensjonene.
Et annet tiltak er å styrke rollene til journalister slik at de kan informere og grave i saker som er av interesse for innbyggerne.  Uavhengige medier og journalister som ikke blir sensurert av staten eller store selskaper, er grunnleggende for vår informasjonsfrihet.
I tillegg er det viktig å verne om ytringsfriheten ved å anmelde hatefulle ytringer, og aktivt motarbeide misbruk av ytringsfriheten.

Kilder:

  • Faktisk.no (31.08.2020): SIAN brente ikke Koranen på demonstrasjonen i Oslo i helgen. https://www.faktisk.no/artikler/26l/sian-brente-ikke-koranen-pa-demonstrasjonen-i-oslo-i-helgen

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. FN
    5. Getty Images
    6. Sébastien Amiet (CC BY 2.0) 
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images