Religionsfrihet
Du har rett til å velge hva du vil tro på, eller å la være å tro. Religionsfrihet er en menneskerettighet som gjelder for alle. I Norge er denne retten også skrevet inn i Grunnloven, som er de viktigste reglene for hvordan landet styres og hvilke rettigheter vi har.
Men det har ikke alltid vært slik, og mange steder i verden har ikke mennesker religionsfrihet. I noen land er det forbudt å bytte religion eller å velge å ikke tro. Mennesker kan bli straffet av myndighetene fordi de tilhører «feil» religion, eller fordi de ikke følger den religionen staten forventer.
I noen land er religion strengt kontrollert av staten, og bare bestemte religiøse grupper er tillatt. Det er myndighetene som bestemmer hvordan religion kan praktiseres, mennesker som tilhører uoffisielle trossamfunn, kan bli overvåket eller straffet.
Det er land der det bare er noen få religioner som er godkjent av staten, og andre religiøse grupper har ikke en gang lov til å samles. Mange troende har blitt fengslet fordi de praktiserer sin tro.
Religionsfrihet har også grenser. Vi kan ikke gjøre hva som helst i religionens navn. I denne teksten skal vi utforske hva religionsfrihet betyr.
Dette viser at manglende religionsfrihet kan se svært ulik ut:
Noen steder forbyr staten religion, andre steder kontrollerer staten religion, og noen steder blir religiøse minoriteter ikke beskyttet.
1 / 3
Trefigurer med symboler fra ulike religioner, som kors, halvmåne, davidsstjerne og om-tegn
Hva er religionsfrihet?
Religionsfrihet kalles også tros- og livssynsfrihet. Et livssyn er en måte å forstå livet og verden på. Det kan være religiøst, som kristendom eller islam, eller ikke‑religiøst, som humanisme. Religionsfrihet betyr at du har rett til å velge hva du vil tro på.
Du har også rett til å utøve troen din alene eller sammen med andre. Det kan for eksempel være å be sammen, delta i ritualer, lese hellige tekster sammen, feire høytider og tradisjoner eller gjøre andre ting som er viktige for troen din. På skolen kan dette for eksempel handle om at noen ber i friminuttet, feirer andre høytider enn jul, eller ikke deltar i enkelte aktiviteter av religiøse grunner.
Du har også rett til å bytte religion eller tro og å ikke tilhøre noen religion. Det betyr at du ikke skal bli presset til å tro, og heller ikke presset til å slutte å tro.
1 / 3
En krystallkule ligger på et teppe av grønt gress
Hvordan kan religionsfrihet se ut i hverdagen?
Religionsfrihet handler ikke bare om lover og store ord. Den kan merkes i små valg i hverdagen.
I en klasse kan noen feire andre høytider enn deg, faste i en periode, be på en bestemt måte eller ha regler for mat. Noen bruker religiøse symboler eller plagg, mens andre ikke gjør det. Noen går i kirke eller moské, mens andre aldri gjør det, og noen får ikke lov til å feire bursdag eller høytider som er viktige for deg.
Religionsfrihet betyr at slike forskjeller skal være lov, uten at noen blir presset, ertet eller holdt utenfor.
Refleksjon: Hva kan du gjøre for at alle skal føle seg trygge når noen i klassen gjør noe annerledes enn deg?
1 / 2
Elever med ulik etnisk bakgrunn i klasserommet
Du kan vise troen din – eller la være
Hvordan du velger å leve med troen din, bestemmer du også selv, uansett om du tror på Gud, Allah, Jahve, Brahma, Vishnu, Buddhas lære, Odin og Tor eller krefter og magi i naturen.
Du kan selv velge om du vil bruke religiøse plagg eller symboler, som kors, hijab eller kipa, eller du kan la være.
Du kan velge å følge regler fra hellige tekster, som Bibelen, Koranen, Talmud eller Vedaene, eller du kan la være. Du kan be sammen med andre i et gudshus, du kan be hjemme, eller du kan la være å be.
I hverdagen kan religionsfrihet for eksempel handle om hva du spiser i kantina, om du faster i en periode, eller hvilke høytider du feirer. Religionsfrihet betyr at det skal være lov å gjøre slike valg uten å bli ertet eller holdt utenfor.
1 / 2
En gruppe studenter med ulik bakgrunn spiser lunsj sammen
Å bytte tro er også lov
Du kan gå fra en religion til en annen, eller bytte retning innen en religion.
Å bytte retning innen samme religion kan for eksempel bety at en kristen bytter kirkesamfunn fra pinsevenn til frikirke eller statskirken. Eller at en muslim går over fra shia til sunni.. I flere religioner finnes det ulike tradisjoner og måter å praktisere på, selv om man fortsatt tilhører samme religion.
For noen er det enkelt å bytte tro eller retning. For andre kan det være vanskelig, fordi tro og tradisjoner ofte er tett knyttet til familie og tilhørighet. Derfor er retten til å velge selv viktig.
1 / 2
En ung kvinne som sitter på setet ved vinduet og ser ut
Religionsfrihet er en menneskerettighet
Religionsfrihet er en menneskerettighet. Artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter sier:
«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» (FN, 1948)
Dette betyr at du både har rett til å tro inni deg, og til å vise troen din gjennom handlinger, alene eller sammen med andre.
At en rettighet er en menneskerettighet, betyr at vi har den fordi vi er mennesker. Ingen skal kunne ta den fra oss.
Religionsfrihet er også med i FNs barnekonvensjon, artikkel 14:
«Alle barn har rett til å tenke og tro på det de vil. Foreldre har rett til å gi dem råd.» (FNs barnekonvensjon, 1989).
1 / 3
Mange forskjellige menneskefigurer laget av papir
Hvorfor er religionsfrihet viktig?
Å kunne tro det man selv vil, er viktig for retten til å ha egne meninger. For mange handler tro og livssyn også om identitet: hvem man er, hva som gir livet mening, og hvilke verdier man prøver å leve etter.
Å kunne vise troen sin, for eksempel gjennom ritualer, klær eller mat, kan være viktig for å føle tilhørighet. Når mennesker får lov til å være forskjellige og likevel behandles med samme respekt, blir det lettere for flere å høre til i et fellesskap.
Slik henger religionsfrihet sammen med andre viktige rettigheter i et demokrati.
1 / 2
En gruppe unge venner som sitter sammen og ler
Grenser for religionsfriheten
Kan man si og gjøre hva som helst, bare fordi man sier at det handler om religion? Nei, det kan man ikke.
Du har ikke lov til å skade andre eller diskriminere andre, uansett grunn. Samfunnet kan ikke bestemme hva du tenker, men lovene bestemmer hvordan vi får lov til å behandle andre mennesker.
Det betyr for eksempel at religion aldri kan brukes som unnskyldning for mobbing, trusler eller utestenging. Vi kan tro og mene hva vi vil, men ikke gjøre hva vi vil.
Kvinne som lager et stoppskilt med hånden
Har alle religionsfrihet?
I noen land er det forbudt å bytte religion eller å velge å ikke tro. Mennesker kan bli truet, straffet eller utestengt fordi de tror annerledes enn det som er forventet. Det kan for eksempel bety at man ikke får gå på skole, mister kontakten med familie, eller blir satt i fengsel.
Da har man ikke religionsfrihet, selv om det kanskje finnes lover som sier at man har det.
Religionsfriheten har også blitt brutt i Norge. Samene er et urfolk med sine egne tradisjoner og egen religiøs praksis. I lang tid ble den samisk religionen forbudt, og mange samer ble presset til å slutte med sine ritualer og sin tro.
Da Grunnloven kom i 1814, var kristendommen statsreligion, og flere grupper, f.eks. jøder og samer, ble diskriminert eller utestengt. Senere har disse lovene blitt endret, og i dag har alle i Norge rett til å tro det de vil.
1 / 2
En alvorlig utseende gutt står i skolegangen. Bak ham står to klassekamerater
Hva med barns religionsfrihet?
Kanskje tenker du: Gjelder religionsfrihet for barn også?
Mange barn gjør det familien gjør. De feirer høytider, spiser bestemte matretter eller følger religiøse tradisjoner uten å ha valgt det helt selv. For eksempel kan et barn feire jul, eid eller diwali fordi det er en del av familiens tradisjoner, eller følge regler for mat og faste hjemme. Tro og kultur henger ofte tett sammen, og for mange barn føles dette trygt og naturlig.
Samtidig har barn rett til å si sin mening. Det betyr at barn kan gi uttrykk for hva de selv tenker og føler om tro og tradisjoner. Hvis et barn for eksempel ikke ønsker å delta i bønn, gudstjeneste eller religiøse aktiviteter, har barnet rett til å bli lyttet til, selv om det ikke alltid er barnet som bestemmer.
Jo eldre du blir, jo mer skal meningene dine telle. I Norge kan du selv bestemme om du vil være med i et trossamfunn, bytte trossamfunn eller melde deg ut når du fyller 15 år. Foreldrene dine kan gi råd og veiledning, men da er valget ditt.
1 / 3
Familie som feirer påskeferien sammen med bestemoren og barna
Kort oppsummert
Religionsfrihet handler om mer enn religion. Den handler om retten til å tenke selv, være annerledes og leve i et samfunn der ulike mennesker har samme verdi.
Du kan velge tro, bytte tro eller la være å tro. Samtidig går religionsfrihet alltid sammen med ansvar: Ingen har rett til å bruke tro som unnskyldning for å skade andre.
En gruppe studenter som går sammen i rekke med armene rundt hverandres skuldre
Kilder
- https://lille.snl.no/tros-_og_livssynsfrihet
- https://snl.no/religionsfrihet
- https://www.ung.no/demokrati-og-valg/429_Retten_til_religionsfrihet.html
- https://fn.no/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
- https://fn.no/avtaler/menneskerettigheter/barnekonvensjonen
- https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1316-religionstvang-ikke-religionsfrihet.html
- https://snl.no/J%C3%B8deparagrafen
- https://www.pewresearch.org/topic/religion/religious-freedom-restrictions/international-religious-freedom-restrictions/
Bilde- og videorettigheter
- Adobe Stock
- Adobe Stock
- Getty Images
- Getty Images
- Getty Images
- Adobe Stock
- Getty Images
- Adobe Stock
- Adobe Stock
- Adobe Stock
- Getty Images
