Saturn

Bare Jupiter er større enn denne kjempen av en planet, som er mest kjent for ringene sine. Hver ring består av mange milliarder støvkorn og isklumper. Det finnes også små måner og andre legemer inni noen av ringene og mellomrommene.

Saturn er en gasskjempe som har mindre tetthet enn noen annen planet i solsystemet. Den består for det meste av flytende stoffer.

Saturn bruker 29,5 jordår på å gå rundt sola. Døgnet på Saturn varer i rundt 10,5 timer.

I 2004 oppdaget romsonden Cassini et enormt tordenvær i Saturns sørlige atmosfære. Det fikk navnet Drageværet. Det sender ut sterke radiobølger, og mektige lyn gnistrer rundt det. Forskerne mener at været ligger dypt nede i atmosfæren, og blusser opp nå og da.

Saturn består av lettere masse enn noen annen planet. Den veier bare to tredeler så mye som vann, så hvis vi hadde en stor nok vanndam ville Saturn flyte. Jordmasse er ti ganger tyngre.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Planeten Saturn
Planeten Saturn

Saturn har en kald atmosfære med lagdelte skyer av både vannis og giftig ammoniakkis. Det er 178 kuldegrader der. Som om det ikke var ille nok, kan vinden komme opp i 1800 kilometer i timen ved ekvator. Det er 15 ganger fortere enn en kraftig orkan på Vestlandet, så her er det lite trivelig.

Ytterlag

Ytterlaget er hydrogen og helium i gassform. Det blander seg med atmosfæren.

Innerlag

Det tykkeste laget rundt kjernen er av flytende hydrogen og helium.

Innerkjerne

Innerkjernen er en liten steinkjerne som er på over 11 000 °C. Den er omgitt av et lag gass og vann. Utenpå dette ligger et lag metallisk, flytende hydrogen, og et seigt lag flytende helium og hydrogen. Like ved overflaten går hydrogenet og heliumet over i gassform. Derfor har ikke Saturn noen fast overflate.

Ytterkjerne

Saturns ytterkjerne er mye tykkere enn innerkjernen. Den består av metallisk flytende hydrogen.

Ringene

Saturns ringer består av is- og støvpartikler. De minste er mikroskopiske, mens de største er hundrevis av mil store.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Den ubemannede romsonden Cassini-Huygens ble skutt opp 15. oktober i 1997. Den hadde som formål å forske på Saturn og månene, deriblant Titan. Romsonden gikk i oppløsning 15. september 2017. Da var drivstoffet brukt opp.

Her kan du se NASAs bilder fra romsondens tur til Saturn.

Illustrasjon av romfartøy ved Saturn
Illustrasjon av romfartøy ved Saturn

Kilder:

  • Universet Junior (2019)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Ukjent
    5. Getty Images og Tech Insider – Youtube