Skrive med egne ord

Kanskje har du opplevd å få oppgaver hvor du skal skrive "med egne ord"? Men hva betyr det egentlig, og hvorfor skal du det? Hva er poenget, liksom?

Accessibility icon Skrive med egne ord

Skrive med egne ord

Har du fått en skoleoppgave der du skal skrive «med egne ord»? Hva betyr egentlig det? Hva er poenget med å gjøre det, liksom

Ung jente sitter på senga med en notatblokk i fanget og tenker med en blyant i munnen.
Ung jente sitter på senga med en notatblokk i fanget og tenker med en blyant i munnen.

Du skal vise at du forstår fagstoffet

Å skrive med egne ord betyr å forklare hvordan du forstår det du har lest eller hørt. Ikke bare gjengi det ordrett. Det er ikke nok å bare endre rekkefølge på ord eller bytte om litt på setningene.

Å skrive med egne ord betyr at du skriver om andres tekster. Du tolker innholdet på din måte, og bruker kanskje andre ord og måter å bygge opp setninger på. Når du «skriver med egne ord», viser du din forståelse og dine ferdigheter.

Når du viser kunnskapen slik, kan læreren lettere gi deg vurdering og hjelpe deg med videre utvikling. Det støtter deg til å se egen progresjon, og hvordan du har utviklet kunnskap og ferdigheter over tid. Du gjør fagstoffet til «ditt eget» når du skriver med egne ord. Da kan det være lettere å forberede seg til prøver og eksamen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung gutt sitter på en stabel med bøker og tegner på en vegg samtidig som han ser på sin laptop.
Ung gutt sitter på en stabel med bøker og tegner på en vegg samtidig som han ser på sin laptop.

Din egen forståelse er viktig!

På skolen skal du vurderes for det DU kan og vet, og ikke for andres kunnskap. Derfor skal alle som leser din tekst, enkelt forstå forskjellen på dine egne og andres tanker og ideer. Du skal kunne vise hva og hvor mye du har lært, og hvordan du klarer å bruke det.

Hvis du i teksten bare gjengir hva andre kan og vet – uten å oppgi kilder – kan det bety at:

  • du kan fagstoffet, men er usikker på formuleringen.
  • du ikke synes det er noe vits å skrive om, for noen andre har jo skrevet det så godt likevel.
  • du tar en snarvei, for du tror at ingen oppdager det uansett.

Det gjør det vanskelig for den som skal vurdere teksten å vite hva som gjelder for deg.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En elev får tilbakemelding på en skriftlig oppgave av en lærer.
En elev får tilbakemelding på en skriftlig oppgave av en lærer.

Hva er plagiering?

Plagiering er når man bruker, eller tar æren for, andres arbeid og utgir det for å være sitt eget. Noen plagierer nokså opplagt, mens andre kan være vanskeligere å se. De neste sidene vil vise eksempler på plagiering.

Plagiering er Å…

kopiere setninger og avsnitt funnet i andres arbeid uten å oppgi kilde.

kopiere ord for ord.

omformulere en setning eller et avsnitt, slik at teksten er nokså lik.

kopiere tekst direkte fra internett uten å oppgi kilde.

Plagiering er Å…

skrive av en medelev sine notater.

kopiere bilder, diagrammer, grafer og lignende uten å fortelle kilden.

låne data/statistikk og fakta som andre har samlet inn, uten å fortelle hva som er kilden.

bruke sitater fra tekster, videoer eller fra undervisningen uten å oppgi kilde – det gjelder også selv om det er egne notater fra undervisningen, og læreren kommer med et godt sitat.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mann som kopierer noe i en kopimaskin.
Mann som kopierer noe i en kopimaskin.

Hvorfor plagierer man?

Det kan være mange grunner til å plagiere innhold. Ofte kan det være at man er lite flink til å vise til kilder, og at det ikke er et bevisst forsøk på juks. Samtidig kan plagiering få alvorlige konsekvenser for en student eller forsker. Det er dermed kjempeviktig å lære seg hvordan man skal jobbe med kilder!

Studenter som tas i plagiering, får ikke godkjent oppgavene sine, og må kanskje bruke lengre tid på å bli ferdig med studiene. I verste fall kan de bli utestengt fra studiestedet i kortere eller lengre perioder.

Plagiering forekommer ofte når:
  • man har fått for dårlig tid på en oppgave og «låner» fra andre.
  • man er redd for å ikke skrive godt nok, og «låner» fra andre.
  • internett gir riktig svar, og man bruker dette ordrett.
  • man kanskje vil fremstå som klokere enn man er.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Timeglass med turkis sand som står på et tastatur til en laptop.
Timeglass med turkis sand som står på et tastatur til en laptop.

Samarbeid er lov

Samarbeid er viktig. Det kan hjelpe den enkelte når vi lærer sammen. Måten man samarbeider på er viktig:

  • Man bør ikke gi hverandre riktig svar, men hjelpe til med å forstå begreper og konsepter.
  • Man må finne gode strategier for å løse problemet. Det må ikke bli slik at en elev gir fra seg hele prosessen til de andre.
  • Hver enkelt elev skal svare på oppgaven, selv om man hjelper hverandre. 
Luftfoto av fem studenter som sitter rundt et bord og samarbeider.
Luftfoto av fem studenter som sitter rundt et bord og samarbeider.

Når skal man oppgi kilder?

Du trenger ikke oppgi kilder hvis noe er allment kjent. Men hva betyr det? Det er allment kjent at hovedstaden i Norge er Oslo, og at summen av vinklene i en trekant er 180 grader. Du trenger ikke å oppgi noen kilde hvis du skriver akkurat det.

📷   Rådhuset i Oslo, Norges hovedstad.

Allmenn kunnskap er noe som er kjent av de fleste og som er enkelt å sjekke. Men er du i tvil om noe er allment kjent, så bør du sette inn en kilde.

Det finnes informasjon som kanskje ikke trenger en kilde, men en forklaring. Hvis du bruker et begrep som «overvekt», kan det være mange oppfatninger av hva det er. Da bør du forklare hva du mener med begrepet – eller du kan vise til den  definisjonen du ønsker å formidle.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Oslo rådhus i solnedgang.
Oslo rådhus i solnedgang.

Sitere og referere til kilder

Vi skal alltid oppgi kildene vi har brukt. Det viktigste her er at det tydelig vises forskjellen på ditt og andres arbeid – og at man kan finne kildene du har brukt.

Du kan sitere direkte – ord for ord – eller referere til kilden. Referering er når du bruker informasjonen i kilden(e), men ikke siterer ordrett. Kildeliste er en oversikt over alt materiell du brukte i oppgaven.

De som leser teksten din, kan sjekke kildelisten underveis hvis de lurer på noe. Har du gode nok kilder som er til å stole på? Har du referert til kilden med egne ord, eller bare kopiert teksten?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Stor gammel bokhylle med mange gamle bøker.
Stor gammel bokhylle med mange gamle bøker.

Direkte sitat

Dersom sitatet er en setning, kan du bruke den direkte i teksten. Da setter du anførselstegn på begge sider av setningen. Et eksempel: Under 2. verdenskrig uttalte Churchill at «Storbritannia var sterke».

Bruker du flere setninger eller hele avsnitt, viser du dette i eget avsnitt, gjerne innrykket i forhold til resten av teksten. Det er valgfritt å bruke anførselstegn. Men det er viktig å vise at det er et sitat og ikke selvskrevet.

Ønsker du å utelate deler av et lengre sitat, kan du markere med […] for å vise stedet som er utelatt i sitatet.

Henviser du til noen andres arbeid, og det ikke er direkte sitat, setter du forfatterens navn og årstall i teksten. Et eksempel: Forsker NN (2012) hevder at…

Du kan også bruke fotnote. Et unikt tall settes i teksten som fotnote 1 eller i parentes (1). Du henviser til forfatter og årstall nederst på siden med dette unike tallet.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.
Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.

Kildeliste

I kildelista må du vise til forfatter, årstall og publikasjon (bok, blad, nettsted, samtale, TV-program osv.) Du må også henvise til utgiver (eventuelt hvilken utgivelse av bok/blad det gjelder).

Ved internettkilder oppgis nettadressen og dato for når du så eller lastet ned informasjonen. Dette er fordi digitale kilder lett endres.

Åpen laptop med halv åpen bok bak skjermen som et symbol for digitalisering.
Åpen laptop med halv åpen bok bak skjermen som et symbol for digitalisering.

Ulike referansestiler

Når du skriver oppgaver, vil oppsettet for kildeinformasjonen variere etter hvilken referansestil du bruker. Den mest kjente er kanskje APA.

Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.
Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.

En kilde til et bedre resultat

Legg litt ekstra innsats i arbeidet med kildene når du skriver neste gang, det vil du tjene på!. Den som leser teksten din, vil mest sannsynlig gi deg bedre vurdering og karakter. Det er egentlig ikke så vanskelig. Det er verdt tiden det tar. Og husk: Kopiere og lime rett inn, lærer du veldig lite av!

Bena til tenåring går opp en trapp med fargerike trinn.
Bena til tenåring går opp en trapp med fargerike trinn.

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Getty Images
  3. Getty Images
  4. Getty Images
  5. Getty Images
  6. Getty Images
  7. Getty Images
  8. Getty Images
  9. Getty Images
  10. Getty Images
  11. Getty Images
  12. Getty Images