Snakker om sola,
så svir den …

Har du sittet i en varm solvegg noen gang? Husker du følelsen av de varme solstrålene på huden? De fleste forbinder dette med glede, ro og velvære. Hvor er din solvegg, og hva er det med sola som er så bra for oss?

Ansiktsprofilen til en ung dame på venstre side av bildet der hun ser opp mot solen som ikke synes i bildet.
Ansiktsprofilen til en ung dame på venstre side av bildet der hun ser opp mot solen som ikke synes i bildet.

Naturlig lykkerus

I kroppen produseres et hormon som kalles endorfiner. Dette gir kroppen en naturlig lykkerus. Hormonet lindrer smerte og utløser lykkefølelse. Kroppen vår produserer endorfiner når vi har det fint, og også når vi er fysisk aktive.

Sola gir et ekstra kick

Derfor kan vi kjenne den gode følelsen etter en treningsøkt. Kroppen gir belønning for bra utført arbeid! Den gir oss det lille ekstra ved avslapning i solveggen også. Sola gir nemlig et ekstra kick til produksjon av endorfiner. Men pass på at du ikke er for lenge ute uten beskyttelse mot sola. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Dame elsker å være ute i sola
Dame elsker å være ute i sola

Placeboeffekten

Er du litt syk eller lei deg, kan du få for eksempel en «sukkerpille» som kvikker deg opp. Den narrer kroppen til å tro på bedring. Det kalles placeboeffekten. Det er når positiv forventning gjør oss bedre – selv uten medisin.

Sola kan også gi en placeboeffekt. Mange føler seg mer friske og opplagte av å være ute i solskinn. Det har med produksjonen av endorfiner i kroppen å gjøre.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Brunt medisinglass ligger på siden med hvite piller strødd utover en blå bakgrunn.
Brunt medisinglass ligger på siden med hvite piller strødd utover en blå bakgrunn.

Værsyk på høsten

Mange i Norge blir værsyke og nedstemte på høsten og vinteren. De blir trøtte og mister mye energi. Humøret kan svinge, og mange lengter tilbake til sol og varmt vær. Hvorfor er det sånn, tror du?

I kroppen produseres hormonet serotonin. Det har stor innvirkning på humøret vårt. Får vi for lite av det, kan vi bli nedstemte og kjenne på vonde tanker. Ifølge forskere påvirker sollyset produksjonen av serotonin.

Næringsrike matvarer bidrar til produksjon av serotonin. Egg, kjøtt, fisk, banan, solsikkefrø og poteter er noen av disse. Både næringsrik mat og sollys kan altså være med på å løfte humøret vårt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Liten jente ser tenkende ut av vinduet med regndråper på
Liten jente ser tenkende ut av vinduet med regndråper på

Sjokolade i solveggen

Det er ikke bare sollys og næringsrik mat som gjør noe med humøret. En sjokolade i solveggen er også en sikker vinner. Det å ha en sjokolade å glede seg til, gjør at man gir det lille ekstra. Sjokoladen øker produksjonen av endorfiner i kroppen og gir oss en lykkefølelse.

Ung jente med solbriller, skolesekk, rollerblades og vannflaske sitter og spiser sjokolade i solveggen.
Ung jente med solbriller, skolesekk, rollerblades og vannflaske sitter og spiser sjokolade i solveggen.

Kan vi «fange» sola?

Etter lang tid klarte franskmannen Edmond Becquerel i 1883 å «fange» solstrålene ved å utvikle elektrisk spenning av dem. Samme år oppfant amerikaneren Charles Fritts det første solcellepanelet. Panelet ble testet ut på et hustak i New York. Effekten var for liten og kostnadene for store til at det ble en kommersiell suksess. 

📷  Moderne solcellepanel på Manhatten i New York.

I dag brukes slike solcellepanel mer og mer. Det har blitt en bærekraftig og lønnsom måte å utnytte sola på. Solcellepanel blir brukt både på store næringsbygg, private hus, hytter og utelamper.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Solcellepanel på et tak på Manhatten i New York City, med Manhatten skyline i bakgrunnen.
Solcellepanel på et tak på Manhatten i New York City, med Manhatten skyline i bakgrunnen.

Sola på godt og vondt

Sola er viktig på mange måter, men kan også være en litt skummel følgesvenn. Du husker kanskje sist du ble skikkelig solbrent? Hvorfor er det viktig å beskytte oss mot sola, og hvordan gjør man det?

Skulderen og nakken til ei jente som er veldig solbrent.
Skulderen og nakken til ei jente som er veldig solbrent.

Må man bruke solkrem?

Er du en som hater å ta på solkrem? Skikkelig klinete greier. Og det er kleint å smøre inn andre. Du er ikke alene om å tenke sånn. Altfor mange slurver med solkremen. Men det er jo en grunn til at vi bør bruke den.

Den viktige faktoren

Solkrem med høy faktor beskytter oss mot skadelige solstråler. Solfaktor angir solkremens styrke i tall. Høyest tall gir mer beskyttelse mot solas ultrafiolette (UV) B-stråler. UVB-strålene har høy energi og gir solbrenthet. Cirka 90 prosent av disse tas opp i øverste lag av huden. Ulike værmeldinger på nett viser hvor mye UV-stråling det er.

Skygge og klær

UV-stråler bidrar til utvikling av hudkreft. Derfor bør vi være ekstra nøye med solkrem. Det kan være klissete, men du kan være enda lenger ute i sola. Kort fortalt sier solfaktor hvor mye lenger du kan være i sola uten å bli solbrent. På dager med ekstra sterk sol bør du ta på litt ekstra klær og sitte i skyggen. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Blid jente får solkrem på nesa av moren sin.
Blid jente får solkrem på nesa av moren sin.

UV-stråler er også godt for noe

D-vitamin dannes i kroppen når du eksponeres for sollys. Skjelettet er avhengig av D-vitamin for å utvikle seg normalt. Vi får det blant annet av fisk, men direkte sollys er det aller beste. Her i Norge varierer graden av sollys gjennom året. På vinteren bør vi derfor spise ekstra mye fisk for å få nok D-vitamin.

Sol med ordet D-vitamin i midten.

Mens du nyter sola …

Det kan være fantastisk hyggelig å sitte i en solvegg. Kroppen får påfyll av endorfiner. Du får en fin brunfarge. Her er litt funfacts på veien: … ↓

Snø og sol

Tørr nysnø reflekterer 90 prosent av UV-strålene. Da eksponeres huden ekstra mye for sollys. Våt snø reflekterer kun 20 prosent. For å unngå å bli solbrent i påsken, bør skituren derfor foregå på våt snø. Men det viktigste tipset er stadig å bruke solkrem.

Sjø og sol

På sjøen er det lurest å sole seg når det er vindstille. Helst når sola står lavt. Når sola står høyt på himmelen og det er vind, vil skum og bølger reflektere mer sollys. Dermed er sjøsolen farligere når det er litt vind enn uten.

Vind kan i tillegg «kamuflere» solsteiken på huden. Da er det fort gjort å sitte litt for lenge i sola.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

 

  • Skoie, Inger Marie; Pukstad, Brita; Puventhiran, Nithuja: solfaktor i Store medisinske leksikon på snl.no.
    Hentet     3. juni 2022 fra https://sml.snl.no/solfaktor
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images