Snøskred – en naturfare i endring
Det starter gjerne med en fjelltur. Solen titter endelig frem etter snøvær, fjellsidene glitrer, og skiene glir lett over nyfallen snø. Under overflaten derimot, kan det skjule seg en livsfarlig spenning. Når snøen løsner, skjer det ofte uten forvarsel. En hel flanke rives løs og setter i gang en kaskade av snø, is og luft som kan nå hastigheter på over 150 kilometer i timen.
Snøskred er blant de mest dødelige naturfarene vi har i Norge – en dramatisk påminnelse om hvor tett naturens systemer henger sammen, for snøskred er ikke bare et vinterfenomen i fjellheimen. Det er en kompleks naturfare som oppstår når de forskjellige jordsystemene, atmosfæren, kryosfæren, geosfæren, biosfæren og hydrosfæren, samhandler under bestemte forhold. Med økende klimaendringer blir disse prosessene mer ustabile og uforutsigbare.
1 / 2
Naturens kraft. Et ekte, stort snøskred kommer fra et stort fjell (Shkhara, 5193 m), Kaukasus, Kabardino-Balkaria, Bezengi-regionen, Russland.
Hva er et snøskred?
Et snøskred er en plutselig bevegelse av snø nedover en fjellside eller bratt bakke. Skred oppstår når tyngdekraften overgår friksjonskreftene og bindingene i snødekket. Dette skjer ofte i skråninger mellom 30 og 45 grader. Men hva som får snøen til å løsne, handler om mye mer enn bratt terreng – det er sammensatte prosesser mellom jordsystemene som skaper og påvirker skredrisikoen.
Atmosfæren påvirker temperatur og nedbørsmengde og dermed oppbygningen av snødekket.
Kryosfæren omfatter snø, is og tele, samt hvordan disse endres over tid.
Hydrosfæren bidrar med regnvann og smeltevann som kan svekke snøens stabilitet.
Geosfæren handler om terrengets helning, orientering og overflateforhold, som er avgjørende for hvor snøskred kan oppstå.
Biosfæren påvirker stabiliteten i fjellsider gjennom vegetasjon og røtter. Trær og annen vegetasjon kan bidra til å forankre snøen og redusere risikoen for skred, mens avskoging eller naturlig nedbrytning av vegetasjon kan øke faren.
Når et lavtrykk bringer mild luft og regn etter en periode med kulde, kan dette sette i gang prosesser som gjør snødekket ustabilt. En liten forstyrrelse, som en skiløper, et vindkast eller soloppvarming, kan være nok til å utløse et skred.
1 / 3
Ulike typer snøskred
Snøskred deles inn etter hvordan de løsner og hvilken type snø som er involvert:
Flakskred
Flakskred er de mest vanlige og farlige. De oppstår når et sammenhengende lag av snø løsner fra et svakere lag under, gjerne etter vindpåvirkning. Slike skred kan spre seg over store områder og ha høy fart. De er særlig vanlige i fjellstrøk i Troms og Nordland, samt i Jotunheimen og Sunnmørsalpene.
1 / 2
Sprukket hvit snøoverflatebakgrunn i vinterens sollys
Løssnøskred
Løssnøskred begynner i ett punkt og brer seg nedover som en vifte. De forekommer ofte etter store snøfall og er vanligst i indre fjellområder med kaldt klima, som i deler av Innlandet og Telemark.
Et løssnøskred utløst i en bratt skråning, kjennetegnet av et lite punktutløsningsmiddel som vokser i størrelse.
Våtsnøskred
Våtsnøskred skjer ved mildvær eller regn, når vann metter snøen og reduserer friksjonen i snølaget. De opptrer gjerne om våren i sørvendte fjellsider og i områder som Hardangervidda og Romsdalen.
Luftfoto av snøskred i fjellskråning. Våt snø om våren glir nedover.
Sørpeskred
Sørpeskred krever spesifikke forhold: høy vanntilførsel, tele i bakken og stor snømengde. Disse skredene beveger seg som en strøm av vann og snø og kan være ekstremt farlige. De er mest vanlige i lavtliggende kyststrøk i Nord-Norge, som Finnmark og Troms.
Hver skredtype sier noe om de klimatiske forholdene som har ledet frem til skredet, og om hvordan vannets kretsløp og temperaturendringer påvirker snødekket.
1 / 2
En sparsom bro om vinteren i et ødemarksavfall. Kanskje en konsekvens av avskogingen for vintersporten.
Vekselvirkninger i jordsystemene
Snøskred oppstår i skjæringspunktet mellom jordsystemene. Et eksempel på dette er når stigende temperatur (atmosfæren) fører til smelting av snø (kryosfæren), som så tilfører vann til snødekket (hydrosfæren) og svekker lagdelingen. I tillegg spiller terrenget (geosfæren) inn ved å gi skredet retning og fart, mens vegetasjon (biosfæren) kan bremse eller forhindre skred ved å binde snøen og stabilisere jorda.
Et tydelig eksempel på hvordan disse systemene virker sammen, er Longyearbyen-skredet på Svalbard 19. desember 2015. Et kraftig lavtrykk førte til uvanlig høy temperatur og intens nedbør midt i desember. Den raske oppvarmingen smeltet snøen og skapte svake lag i snødekket, som ble mettet av vann. Samtidig var det bratt terreng bak boligene i Lia, og lite vegetasjon til å holde snøen på plass. Skredet tok livet av to personer og førte til omfattende sikringstiltak. Dette viser hvordan klimaendringer og samspill mellom jordsystemene skaper nye typer risiko – også i Arktis.
Klimaendringer fører til mer intense nedbørhendelser og hyppigere mildvær om vinteren. Dette bidrar til flere episoder med regn på snø, noe som snødekket ustabilt og øker risikoen for snøskred.
Forhold i atmosfæren, som vind og temperaturendringer, former snødekket i kryosfæren. Geosfæren, altså topografien, bestemmer om terrenget er bratt nok, og hydrosfæren tilfører vann fra regn og smeltesnø som svekker bindingene i snølaget. Når forholdene blir ustabile nok, kan en liten forstyrrelse, et skritt eller en temperaturøkning, utløse katastrofen. Det er ofte menneskelig som starter et snøskred. Rundt 90 % av dødelige snøskred i Norge er utløst av mennesker selv, spesielt frikjørere og toppturfolk.
1 / 3
Halvparten av jordas overflate sett fra verdensrommet.
En nasjonal vekker – Vassdalen, 1986
Det verste snøskredet i moderne norsk historie rammet Vassdalen i Nordland 5. mars 1986. Soldater fra Ingeniørbataljonen var ute på NATO-øvelse. Leiren deres lå i et skredutsatt dalsøkk uten tilstrekkelig vurdering av forholdene. Tidlig om morgenen løsnet et stort flakskred og tok livet av tolv unge menn.
Ulykken ble et vendepunkt for Forsvaret og for sivil beredskap. Den førte til styrket varsling, kartlegging og økt bevissthet om hvor farlig snøen kan være, samt hvor raskt det kan gå galt når naturens systemer slår seg sammen.
Bilde av et digitalt kart over Norden
Klimaendringer – en ny skredhverdag
Klima i Norge 2100 viser at et varmere og våtere klima vil forandre snøskredrisikoen dramatisk. I et varmere klima forskyves skredsesongen. Vi får oftere værskifter med mildvær, regn og kulde om hverandre, og dette skaper flere svake lag i snøen. Det gjør det vanskeligere å forutsi skredfaren, og øker behovet for kontinuerlig overvåking.
I høyfjellet kan mer vind og temperaturendringer føre til dannelse av kantkorn og rimlag, som er blant de mest ustabile lagene i snøpakken. Kantkorn dannes når snøen omdannes under store temperaturforskjeller, særlig nær bakken. Disse kornene er grove og har dårlig binding til lagene over. Rimlag dannes ved at vanndamp fryser direkte på snøoverflaten under rolige og kalde forhold. Når nye snølag dekker rimlaget, kan det danne en svakhetssone som lett kan svikte. Begge lagtypene øker risikoen for flakskred betydelig.
Samtidig vil lavere områder få mer regn og færre frostdager, noe som kan gi en økning i sørpeskred.
1 / 2
Effekt av global oppvarming i naturen. Konseptuelt bilde av smeltende, verdensformet isbre i dypblått vann. 3d illustrasjon.
Varsling og overvåking – vaktposter i snøen
I dag gjør vi et omfattende arbeid for å varsle og overvåke snøskredfare. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) driver varslingstjenesten varsom.no i samarbeid med Meteorologisk institutt og Statens vegvesen. Her graderes skredfaren daglig fra 1 (liten fare) til 5 (svært stor fare).
Gjennom feltmålinger, snøprofiler, værdata, satellittbilder og digitale modeller, vurderes snøens stabilitet og risiko. Moderne modeller som SNOWPACK og HBV brukes for å simulere snøens egenskaper og hvordan vann beveger seg i snødekket. Lokale observatører bidrar med målinger av snødybde, temperatur, snøstruktur og skredaktivitet. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for både publikum og beredskapsmyndigheter.
1 / 2
Forebygging – slik lever vi med skredfare
Fysiske tiltak som skredvoller, snøfangere og skredtunneler reduserer risiko i utsatte områder. I bratte fjellsider kan man utløse skred kontrollert med sprengstoff. Kommunene bruker dessuten detaljerte farekart fra NVE i arealplanleggingen for å unngå nybygg i risikosoner.
På utdanningssiden samarbeider både forskningsmiljøer, videregående skoler og beredskapsgrupper om skredkunnskap. UNIS på Svalbard og NGI i Oslo er blant de fremste på feltet. Mange elever lærer i dag å lese snøprofiler, vurdere skredfare og bruke digitale verktøy for varsling.
Tenk som en geoforsker – vurder og drøft
For å forstå snøskred, må man tenke som en geoforsker: Hvilke systemer virker sammen? Hvordan endres de i møte med klimaendringer? Og hvordan kan vi bruke kunnskapen til å varsle, tilpasse og beskytte?
Snøskred er ikke bare et vinterfenomen. De er en kraftfull påminnelse om hvordan jorda er i stadig bevegelse, og hvordan vår kunnskap og beredskap må følge med.
Illustrasjon av en geoforsker som står og peker
Kilder:
- Forsvaret (2022) Marsdagen Forsvaret aldri glemmer Hentet fra https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/marsdagen-forsvaret-aldri-glemmer?q=sn%C3%B8skred
- NGI. (2023). Snøskredforskning Hentet fra https://www.ngi.no/prosjekter/snoskredforskning/
- NGI (2025) Snøskred og sørpeskred Hentet fra https://www.ngi.no/forskning-og-radgivning/naturfare-container/skred-og-ras/snoskred-og-sorpeskred/
- Norsar (2023) NORSAR og Cautus Geo: Sammen om skredovervåkning Hentet fra https://www.norsar.no/pressemeldinger/norsar-og-cautus-geo-sammen-om-skredovervakning
- NVE. (2024). Snøskredvarsling i Norge.
- Hentet fra https://www.varsom.no
- NVE (2016). Snøskred – tørre og våte. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/faktaark/2016/faktaark2016_01.pdf
