Hvem var Sokrates?

Sokrates levde i Athen på 400-tallet f.Kr., i en tid der debatt, overtalelse og offentlig liv sto sentralt.

Athen var et demokrati der innbyggerne diskuterte og stemte over viktige saker. Samtidig fantes det lærere, kalt sofister, som trente folk i å argumentere overbevisende,  ofte mer for å vinne enn for å finne sannhet.

Sokrates gjorde noe annet.

Han var ikke opptatt av å vinne diskusjoner. I stedet stilte han spørsmål som ofte fikk folk til å oppdage at de ikke klarte å forklare hva de egentlig mente.

Han oppdaget noe viktig: Mange virket sikre, men fikk problemer når tankene deres ble undersøkt nærmere.

Sokrates mente at hans eneste fordel var dette:
Han visste at han ikke egentlig visste.

Tenk på hvor ofte vi tror vi forstår noe, uten å sjekke det ordentlig.

Det skjer i timen, på nettet og i samtaler med venner.

Har du noen gang prøvd å forklare noe, og merket at det var vanskeligere enn du trodde?

Hva ville endret seg hvis du stoppet opp og spurte:  Forstår jeg dette egentlig, eller bare tror jeg det?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Statue av Sokrates
Statue av Sokrates

Hva mente Sokrates?

Sokrates utviklet en måte å tenke på som kalles den sokratiske metoden.

Ideen er enkel, men ikke lett, Vi bør teste det vi tror ved å stille spørsmål, og være villige til å endre mening hvis svarene våre ikke holder.

Sokrates startet ofte med et spørsmål som:
«Hva betyr det å være rettferdig?»

I starten virker svaret kanskje opplagt. Men etter hvert som han stilte flere spørsmål, begynte det å oppstå problemer. Svaret hang ikke alltid sammen, og dette kan føles ubehagelig.

Det betyr at vi må akseptere at vi kan ta feil selv om vi er helt sikre.

Eksempel: Hva er en «god venn»?

Tenk deg at noen spør:
«Hva betyr det å være en god venn?»

Du svarer kanskje:
En god venn er en som alltid er der for deg.

Men hva hvis vennen din gjør noe som er skadelig? Skal du fortsatt støtte dem?

Kanskje du endrer svaret:
«En god venn er ærlig, selv når det er vanskelig.»

Hvis du tenker som Sokrates, stopper du ikke der. Du fortsetter å stille spørsmål. Og plutselig er svaret ikke så enkelt lenger.

Har du noen gang vært i en situasjon der det ikke var så lett å vite hva en god venn burde gjøre?

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Jente som tenker med hånden på haken
Jente som tenker med hånden på haken

Det uundersøkte livet

Sokrates stilte spørsmål til alle, også mennesker med makt og høy status.

Igjen og igjen viste han at folk som virket sikre, ikke alltid klarte å forklare hva de egentlig mente, og dette gjorde mange ukomfortable og sinte.

Til slutt ble Sokrates stilt for retten i Athen. Han ble funnet skyldig og dømt til døden. Han måtte drikke gift.

Ifølge Platon, hans mest kjente elev, tok han dette rolig. Han mente at det ville vært verre å slutte å stille spørsmål enn å bli straffet.

Under rettssaken sa han:
«Det uundersøkte livet er ikke verdt å leve.»

Hva mener du?

Bør vi alltid stille spørsmål ved det vi tror, selv om det kan få konsekvenser?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fargerike tale-bobler formet som en hjerne med flere spørsmålstegn
Fargerike tale-bobler formet som en hjerne med flere spørsmålstegn

Å tro vs. å forstå

Sokrates mente at det er en viktig forskjell mellom å tenke selv og å bare gjenta det andre sier.

Mange merker ikke denne forskjellen, fordi ideer kan føles riktige lenge før vi faktisk har undersøkt dem.

Tenk deg dette:

Du scroller på TikTok og ser en video der noen sier: «Skole er bortkastet. Du trenger det ikke for å lykkes, bare se på meg. Jeg droppet ut, og nå tjener jeg mer enn de fleste.»

Personen virker sikker, tusenvis har likt videoen, og kommentarene er fulle av folk som er enige.

Etter hvert begynner det også å gi mening for deg.

Men så dukker et spørsmål opp: Har du faktisk tenkt gjennom dette, eller bare høres det overbevisende ut?

Sokrates ville sagt at det å bli overbevist ikke er det samme som å forstå.

Har du noen gang trodd på noe, og så oppdaget at du ikke klarte å forklare hvorfor?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mange fargerike talebobler av papir
Mange fargerike talebobler av papir

Hva er bra med Sokrates’ måte å tenke på?

Sokrates’ måte å tenke på kan oppfattes som både ærlig og rettferdig. Hvis vi undersøker det vi tror på nøye, blir det mindre rom for at noen kan hevde at de har rett bare fordi de er mektige, populære eller høylytte.

Dette kan gjøre samtaler mer ekte, fordi vi i stedet for å prøve å vinne en diskusjon, forsøker å forstå hverandre bedre.

Du kjenner kanskje igjen situasjonen der noen gir et selvsikkert svar, men ikke klarer å forklare hvorfor.

Det skjer i klassen, i gruppearbeid og i diskusjoner på nettet. Sokrates’ måte å tenke på hjelper oss å legge merke til dette, både hos andre og hos oss selv.

Samtidig bygger denne tilnærmingen på en viktig idé: at alle mennesker er i stand til å tenke selv. Ingen trenger en ekspert som forteller dem hva de skal mene, fordi vi kan finne ut av ting ved å stille gode spørsmål og tenke sammen.

Hva tenker du? Er det en fordel å alltid være villig til å stille spørsmål ved det vi tror på?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En elev som snakker med klassekameratene i klasserommet
En elev som snakker med klassekameratene i klasserommet

Hva kan være vanskelig?

Sokrates’ måte å tenke på kan være krevende i noen situasjoner. Det å stille spørsmål er nyttig, men det fører ikke alltid til klare svar.

Tenk deg at du er i en diskusjon med en venn som har en sterk mening. Når du begynner å stille spørsmål, viser du at argumentene deres har svakheter, men samtidig føler vennen seg angrepet, og du har fortsatt ikke et bedre svar selv.

Er det verdt å stille spørsmål hvis det eneste du sitter igjen med er tvil?

Sokrates ville hevdet at ærlig undersøkelse alltid er verdt det, fordi det er verre å holde fast ved en svak idé enn å kjenne ubehaget ved å undersøke den.

Men ikke alle er enige. Noen ganger trenger mennesker støtte, ikke flere spørsmål, og det finnes situasjoner der vi rett og slett må ta en beslutning, selv om vi ikke vet eller forstår alt.

Vi ser en lignende utfordring i hverdagen. I et gruppearbeid kan for eksempel én person stille spørsmål ved hver eneste beslutning. Det kan gjøre resultatet bedre, men det kan også sinke arbeidet og de andre blir kjempefrustrerte.

Så hvordan vet vi når spørsmål hjelper, og når de står i veien?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Forstørrelsesglass med mange spørsmålstegn
Forstørrelsesglass med mange spørsmålstegn

Sokrates og Aristoteles

Sokrates og Aristotles var begge filosofer, men de var opptatt av ulike spørsmål.

Sokrates’ måte å tenke på handler om å undersøke det vi tror på ved å stille spørsmål; forstår jeg egentlig det jeg tror jeg forstår?

Aristoteles’ tilnærming handler derimot om praksis. Han mente at vi blir gode mennesker gjennom å utvikle gode vaner over tid: er jeg i ferd med å bli et bedre menneske gjennom det jeg gjør hver dag?

Du kjenner kanskje igjen begge måtene å tenke på i ditt eget liv. Noen ganger må vi stoppe opp og stille spørsmål ved det vi tror, mens det andre ganger er viktigere hvordan vi faktisk handler.

Hva tenker du er viktigst: å undersøke det du tror på, eller å øve på å utvikle gode vaner?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Statue av Sokrates og Aristoteles
Statue av Sokrates og Aristoteles

Hvorfor er Sokrates relevant i dag?

Sokrates levde for mer enn 2400 år siden, men utfordringene han pekte på, har ikke forsvunnet.

Vi møter lignende situasjoner hele tiden når vi danner oss en mening om en nyhetssak, velger hva vi deler på nettet, eller reagerer når noen er uenige med oss. I alle disse situasjonene er Sokrates’ spørsmål fortsatt relevant: Har jeg egentlig gode grunner for å mene dette?

Det er lett å føle seg sikker uten å stoppe opp og undersøke nærmere, særlig når mange rundt oss virker enige. Sokrates oppfordrer oss til å senke tempoet og stille ærlige spørsmål ved vår egen tenkning, slik at vi kan utvikle en dypere forståelse.

Tenk selv

Har du noen gang trodd på noe bare fordi alle rundt deg trodde det? Hva skjedde da du begynte å stille spørsmål?

Kan det å stille spørsmål noen ganger skape flere problemer enn det løser?

Tenk på en gang et spørsmål fikk deg til å se noe på en ny måte. Hva var det med det spørsmålet som gjorde en forskjell?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En person som ser på en smarttelefon
En person som ser på en smarttelefon

Kilder

  • Internet Encyclopedia of Philosophy: «Socrates». https://iep.utm.edu/socrates/
  • Encyclopaedia Britannica: «Socratic method». https://www.britannica.com/topic/Socratic-method
  • University of Cambridge: «Socrates was guilty as charged». https://www.cam.ac.uk/news/socrates-was-guilty-as-charged
  • University of Chicago Law School: «The Socratic Method». https://www.law.uchicago.edu/socratic-method

 

Bilde- og videorettigheter

  1. Getty Images
  2. Adobe Stock
  3. Getty Images
  4. Adobe Stock
  5. Getty Images
  6. Adobe Stock
  7. Getty Images / Adobe Stock
  8. Adobe Stock

Relaterte yrker

Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:

Advokat

Advokat

Politiker

Politiker

Psykolog

Psykolog

Filosof

Filosof

Close Icon

Loading...