Standarder er viktige

Gjennom historien har det vært viktig å finne standarder for tid, vekt og lengde. Hvorfor det, tror du?

Uansett hvor vi reiser kan vi finne samme standarder for tid, vekt og lengde. Men det finnes unntak. I USA bruker de miles per hour (mph) i stedet for kilometer i timen (km/t). Sjekk din egen sko for å se hvilke størrelser som gjelder i ulike land.

📷  Speedometer med både kilometer i timen (km/h) og miles per hour (mph).
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Speedometer på en bil med både km/h og mph (miles per hour).
Speedometer på en bil med både km/h og mph (miles per hour).

Lang vei

Veien har vært lang for å finne en standard for vekt, lengde og tid. Mange land har ønsket å bruke sine egne mål på ting. Og det var ofte kongen som bestemte disse målene.

På slutten av 1700-tallet ble det behov for å lage standarder som gjaldt for alle land. Det ville for eksempel bli enklere å drive handel hvis én kilo var det samme overalt.

For å skape litt mer orden, begynte  franske vitenskapsmenn å lage standarder med utgangspunkt i jordkloden. Hvorfor det, tror du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gammelt og misfarget målebånd ligger krøllete på et rustikk bord.
Gammelt og misfarget målebånd ligger krøllete på et rustikk bord.

Nye behov

Selv om vitenskapsmennene ønsket å fornye systemet for mål, lengde og tid, var apparatene de brukte fortsatt gammeldagse. Det var behov for å utvikle nye apparater.

Vektskåler

Mange brukte vektskåler for å måle vekten av noe, men disse var ofte unøyaktige. Prinsippet var å ha lik vekt i begge skåler, men det kunne være vanskelig å få det nøyaktig likt.

Enighet om vekt

Med den industrielle revolusjon trengte fabrikkene råvarer fra mange ulike steder. Råvarer kunne være bomull, korn eller jern for å lage ferdige varer for salg. Da var det viktig med et nøyaktig system for vekt som alle var enige i.

Elektrisk måling

For å måle vekten av last på et tog, brukes i dag elektrisitet. I jernbaneskinnene ligger det ledninger som kan måle vekt selv om toget kjører i full fart. Lastebiler blir veid på samme måte.

Samme prinsippet brukes for veiing i kassen på dagligvarebutikken.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Gammeldags vektskål der den ene vektskålen henger lavere enn den andre.
Gammeldags vektskål der den ene vektskålen henger lavere enn den andre.

Kaos med brannslangene

I 1904 var det en stor brann i Baltimore i USA. For å slukke brann trengs det store mengder vann. Dette vannet kan brannvesenet hente fra noe vi kaller hydranter. I Baltimore viste det seg at slangene og hydrantene ikke passet sammen. Dermed brant byen ned. Dette viser hvordan ulike mål kan skape trøbbel.

📷  Brannhydrant
Rød brannhydrant foran en mursteinsvegg.
Rød brannhydrant foran en mursteinsvegg.

Romkappløpet

På 1960-tallet var det et kappløp om å bli førstemann på månen. Da var det avgjørende at måling for vekt, tid og lengde var nøyaktige. Den minste unøyaktighet kunne føre til katastrofe, eller at man bommet på månen.

Svaret var å lage standarder basert på naturen, og ikke på menneskeskapte apparater.

Avstand måles med lys

James C. Maxwell forsket på elektrisitet på 1800-tallet. Han visste at lufta er full av usynlige bølger. Disse skapes av blant annet elektriske spenninger, lys og magneter. For å finne nøyaktige mål måtte vi bruke disse bølgene.

Maxwell klarte ikke å løse dette selv, for han hadde ikke apparater til det. Likevel var ideene hans så gode at andre brukte dem senere.

Lys og avstand blir knyttet sammen

Lys beveger seg i bølger. På 1960-tallet ble det utviklet apparater for å måle lengden på disse bølgene. Dermed kunne man måle standarden for en meter enda mer nøyaktig. Men var det nøyaktig nok?

Laser

For å måle enda mer nøyaktig, ble laseren oppfunnet i 1960. Laser er svært intense lysbølger som vi kan se som en rett ensfarget linje i lufta. Laser har blitt brukt til blant annet operasjoner på sykehus, scannere og til å spille av CD-plater. Eller når snekkere trenger helt rette linjer på en vegg.

Laser forandret alt

Med laser kunne man måle med synlige lysbølger. Da amerikanerne kom til månen i 1969, ville de teste dette ut. Før de reiste tilbake til jorda monterte de speil på månen. Fra jorden kunne man treffe dette speilet med en laserstråle. Dermed kunne man måle avstanden mellom jorda og månen. Det tok bare 2,5 sekunder før lyset kom tilbake til jorda.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Bygningsarbeider bruker laser for å gjøre nøyaktige målinger på en murvegg.
Bygningsarbeider bruker laser for å gjøre nøyaktige målinger på en murvegg.

Kilder:

  • Hofstad, Knut: standard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra http://snl.no/standard
  • Hofstad, Knut: yard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra https://snl.no/yard
  • Hofstad, Knut: brovekt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra https://snl.no/brovekt
  • Vinje Tantillo, Marianne: romkappløpet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra
    http://snl.no/romkappløpet
  • Ormestad, Helmut: bølge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra https://snl.no/bølge
  • Holtebekk, Trygve; Ringvold, Amund: laser i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra
    https://snl.no/laser

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images