Gjennomsnitt

Median

Medianen finner vi ved først å sortere alle dataene i stigende rekkefølge, og så finne det midterste tallet.

La oss tenke oss at du spurte fem elever i klassen om hvor mange minutter de bruker til skolen. Her er svarene i stigende rekkefølge: 3, 5, 6, 7, 10

Det midterste tallet er seks og er derfor medianen.

Median og gjennomsnitt vil ofte være ganske nær hverandre.  Som du har lest tidligere, så vil vi finne gjennomsnittet ved å legge sammen alle de fem tallene og så dele på 5. I dette eksempelet ville gjennomsnittet vært 6,2 minutter. Det er ganske nærme medianen.

Typetall

Typetallet er den verdien som forekommer flest ganger i en samling av data. Hvis du setter dine data inn i et søylediagram, vil typetallet være den søylen som er høyest.

Hvis du spør elevene i klassen om hva slags pålegg de liker best, og svarene er som følger:

• 2 elever sier leverpostei
• 5 elever sier gulost
• 1 elev sier syltetøy

Da vil gulost være typetallet fordi det er flest som svarer dette.

Variasjonsbredde

Variasjonsbredde er forskjellen mellom den største og minste verdien.

Vi kan ta et eksempel som høyden av elever i to klasser:

• Klasse A: 152, 160, 162, 170, 171
• Klasse B: 148, 162, 168, 170, 175

I klasse A er den høyeste eleven 171 cm. Den laveste eleven er 152 cm. Vi regner derfor ut 171-152 som gir 19. Variasjonsbredden er derfor 19 i klasse A.

I klasse B er variasjonsbredden 175-148 som gir 27. Variasjonen i høyde er derfor mindre i klasse A enn i klasse B.

Diskrete variabler

Diskrete data er en samling av enkelte tall på tallinjen. Vi kaller disse diskrete variabler.

Et eksempel på diskrete variabler kan være antall mål i en fotballkamp. Mengden kan presenteres på formen {0, 1, 2, 3 …}.

Kontinuerlige variabler

Motsetningen til diskrete variabler er kontinuerlige variabler som gis som et intervall. Et eksempel kan være høyden på juletrær. Det finnes uendelig mange høyder i intervallet [1m, 3m].

Legg merke til at vi bruker en annen type parentes her enn i det forrige eksempelet. Det er for å vise at det er et intervall. Vi bruker disse parentesene for å vise at det er mange verdier mellom 1 m og 3 m – som som 1,1m, 1,3 m, 2,7m og så videre.

Nominelle data

Noen typer data kan ikke gis en tallverdi. Dette kaller vi nominelle data. Disse variablene kan samles i kategorier, men vi kan ikke si at den ene typen er bedre enn en annen.

I praksis kan man derfor finne ut hva elevene liker å ha på brødskiva i matpakka. Selv om mange i klassen liker gulost, så betyr ikke det at gulost er bedre enn salami eller syltetøy. Vi kan bare si at det er flere som har gulost på brødskiva enn andre typer pålegg.