Hva er stress?
Stress er når man føler at det blir for mye press og mas fra omgivelsene.
Det kan føre til at man blir nervøs, sover dårlig, spiser mindre eller mer, gjør ødeleggende ting og får hodepine og muskelsmerter. Dette er slik vi som oftest tenker på stress. Men biologisk sett kan stress ses som kroppens forsvar mot alle slags forstyrrelser. Det kan være harde påkjenninger, ekstreme temperaturer, mangel på mat, søvn eller konfrontasjon med et rovdyr.
Kroppens beskyttelse
I biologien beskrives stress som alt som kan forstyrre kroppens naturlige balanse. Uavhengig av om forstyrrelsen er ekte eller noe man bare forestiller seg, vil kroppen ta grep. Blodet blir fylt med kjemiske signalstoffer som gjør at man kvikner til, får økt puls og raskere pust. Det kan også dempe smerte og til og med gi lykkerus. Noen kan altså bli veldig oppstemte når de er ekstra stresset. Samtidig går andre funksjoner i kroppen saktere. Veksten vår bremses opp og magesekken jobber saktere. Når kroppen opplever stress, er ikke framtiden så viktig lenger, det handler bare om å overleve.
Hva skjer i kroppen når vi blir stresset?
Når vi blir stresset skiller hypofysen (i hjernen) ut et hormon. Dette stoffet transporteres rundt i kroppen og forbereder kroppen til å kjempe mot stresset:
1. Hypotalamus i hjernen setter i gang kroppens reaksjon mot stress.
2. Hypofysen sender ut adrenokortikotropt hormon som fungerer som stressets budbringer.
3. Binyrene (på toppen av nyrene) svarer på stressignalene ved å produsere steroider.
4. Stressignalet CHR transporteres fra hypotalamus til hypofysen.
5. Adrenokortikotropt hormon er transporterer den kjemiske beskjeden gjennom blodet til nyrene.
6. Kortisol er er naturlige steroidene som trigger forandringer i hele kroppen og hjelper den med å håndtere stresset.
7. Aktiveringen av stressresponsen skjer i hjernen når signaler sendes til hypotalamus.
8. Undertrykkelsen av stressresponsen starter når glukokortikoider i blodet strømmer tilbake til hjernen og avbryter prosessen.
1 / 3
Stress – kort fortalt
Slik virker stress
Hvis en sint hund plutselig løper etter deg, er det bra at kroppen raskt er klar og hjelper deg med å løpe bort. På denne måten kan stress hjelpe deg slik at du ikke blir skadet. Da er stress en bra ting.
Men om du går rundt og føler at du er stresset over en lengre periode, så er ikke dette bra for deg.
Man kan oppleve at man …
… ikke vokser som man skal.
… får hodepine, får vondt i magen og andre plager.
… blir fortere syk.
… sover dårlig.
… mister matlysten.
… ikke klarer å fokusere.
… ikke orker å tenke på hvordan andre har det.
1 / 2
Å håndtere stress
Det finnes ulike måter å håndtere stress på.
Trening
Gjennom trening kan du bruke opp de nervøse følelsene dine. Trening frigjør også et stoff i kroppen som heter endorfiner. Endorfiner får deg i bedre humør.
Snakk om det
Det hjelper å snakke om det som er vanskelig. Å søke hjelp kan bidra til å minske stress. Snakk med en venn.
Stol på kroppen din
Det viser seg at stress kanskje er mer skadelig hvis du tror det er skadelig. Men hvis du stoler på at kroppen hjelper deg med å takle det, vil det kunne minske skaden.
Ta vare på deg selv
Det å passe på seg selv er viktig – spesielt når man er stresset. Finn aktiviteter som ikke drar deg lengre ned, men som gjør deg i bedre humør. Når man er nedfor er det ofte enkelt å trøstespise, eller å spise og drikke ting som ikke er sunt for kroppen. Dette løser ingen problemer.
Lag en plan
Noen ting kan du ikke endre på. Stresset føles kanskje ikke ille hvis du finner tingene du kan endre, og lager en plan for hvordan du skal takle dem.
Legg merke til ting
Stopp opp og fokuser på det som skjer rundt deg akkurat nå. Det kan gjøre det lettere å kjenne på alle følelsene du har inne i deg.
Lag en stressdagbok
Å skrive ned ting som stresser deg, kan hjelpe deg til å kjenne de igjen en annen gang. Og da er kanskje kroppen bedre forberedt for det også?
1 / 7
Er stress positivt?
Mange år med forskning har ledet til diskusjoner om det at stress også kan være positivt.
Det er kjent at det er en sammenheng mellom stress og hvor mye man får gjort. I 1908 viste to forskere, Yerkes og Dodson, at det finnes en mengde stress som får deg til å jobbe raskere, uten å slite deg helt ut.
Stressresponsen
Etter hvert som mennesket har utviklet seg har også stressresponsen endret seg. Det har gjort det lettere å overleve i korte perioder med stress, men har også skadet oss over tid. Hvis stresset ikke slipper, kan vi få ulike sykdommer.
Hvis man opplever mye stress i barndommen, enten det er i form av krig, mobbing, omsorgssvikt eller konflikter i hjemmet, øker sjansene for at man får psykiske problemer i voksen alder.
Som barn er hjernen fortsatt under utvikling, og kronisk stress kan skape varige endringer som påvirker hvordan hjernen fungerer. I voksen alder fører kronisk stress til slitasje på både hjerte og blodårer, og det kan bidra til hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag i tillegg til at det kan skade immunsystemet.
Når kroppen oppfatter stress, gjør immuncellene seg klare til å bekjempe en infeksjon. Men hvis stress-steroidet kortisol får påvirke immuncellene over lang tid kan det ødelegge immunforsvaret. Legemidler basert på kortisol brukes faktisk til å dempe immunsystemet hos pasienter som må roe immunresponsen, for eksempel hos allergikere.
1 / 3
Stress er et belastet ord
Stress over lang tid er et alvorlig problem. Det å bekjempe stress er tungt for kroppen. I tillegg er mye av det vi gjør for å orke stresset, som usunn mat og alkohol, skadelig for kroppens organer. Likevel handler det ikke kun om dette.
Stress er et negativt ladet ord, og nyere forskning har sett på hva vårt syn på stress gjør med den faktiske virkningen stress har på kroppen. Det viser seg at stress oppleves verre hvis vi tror det er skadelig.
Amerikanske studier har vist at mennesker som stresser, og er redde for stresset, har en høyrere risiko for å dø tidlig. Men de samme studiene har også vist at hvis du ikke er redd for stress, og stoler på at kroppen hjelper deg, vil det kunne gi deg lavere sjanse for å dø tidlig.
Altså hvis vi forandrer på hvordan vi tenker på stress, kan vi også forandre effekten stresset har på kroppen. Hvis vi opplever svette hender, økt puls og rask pust som tegn på at kroppen prøver å hjelpe oss, forandres kroppens reaksjon. Pulsen går uansett opp, men blodårene kan forbli avslappet, noe som er mye bedre for sirkulasjonssystemet.
1 / 2
Oksytocin
Et annet hormon som tar del i stressresponsen er oksytocin, også kalt kjærlighetshormonet. Det frigjøres av hjernen når noen tar på huden vår eller gir oss en klem. Dette hormonet blir også produsert når vi stresser, for å hjelpe oss til å søke omsorg.
Stress oppleves ubehagelig av de fleste. Men vi vet også at det er der for å hjelpe oss å tåle utfordringer i livet. Hvis du stoler på at din kropp kan håndtere stress, og ber om hjelp hvis du trenger det, kan du begrense skadene og få stresset under kontroll.
1 / 2
Kilder:
- Utrolig vitenskap (2018)
Orage Forlag AS
- Ung.no (09.06.2020): Hva er stress
https://www.ung.no/helse/4187_Hva_er_stress.htm
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Ukjent
-
NRK
-
Ukjent
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
