To ører, én munn – kunsten å lytte på ordentlig

Når du snakker med noen som hører hva du sier, men ikke egentlig hører på DEG, kjenner du på forskjellen mellom å høre på og å lytte.

Å lytte aktivt betyr å være til stede med hele deg.

To illustrerte figurer, hvor den ene holder en mobiltelefon og den andre snakker
To illustrerte figurer, hvor den ene holder en mobiltelefon og den andre snakker

Hva betyr det egentlig å lytte?

«Vi har to ører og én munn for å lytte dobbelt så mye som vi snakker,» sa den greske filosofen Zeno for over 2000 år siden. 

Når vi lytter aktivt, viser vi den vi prater med at det de sier er viktig, men mange av oss er så opptatt av hva vi selv skal si, at vi glemmer å lytte til andre.

Hva er aktiv lytting?

Aktiv lytting betyr å vise den du prater med at du virkelig prøver å forstå hva de sier. 

Du dømmer ikke, og du avbryter ikke med egne historier.

Vis med kroppsspråket ditt at du lytter:

Når du lytter, skal du ikke bare være stille og høre etter. Her er noen tips til hvordan du kan vise med at du lytter ved hjelp av kroppsspråket ditt:

  • Se på den som snakker (uten å stirre!)
  • Nikk innimellom for å vise at du følger med.
  • Vend kroppen mot personen. Du kan også speile den andre personens kroppsspråk.
  • Vis at du har hørt hva den andre sider ved hjelp av små ord som «mmm» eller «okei»
  • Legg bort mobilen!
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
To illustrerte menn i samtale med talebobler
To illustrerte menn i samtale med talebobler

Å lytte er å dele rommet

I alle samtaler finnes det en slags usynlig balanse mellom den som tar plass, og den som gir plass. 

Hvis bare den ene skal snakke, kan den andre føle seg liten og bli helt taus.

Å snakke mye uten å gi plass til andre, kan også være en hersketeknikk. Selv om man ikke gjør det bevisst, tar man kontroll over samtalen. Pass på at alle får si det de mener.

Aktiv lytting handler altså om rettferdighet og respekt. Når vi virkelig lytter til det samtalepartneren vår har å si, deler vi på makten. Da viser vi at vi er likeverdige.

Å lytte er altså ikke bare en ferdighet – det er også en holdning.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tre personer i samtale, hvorav én har mange snakkebobler over hodet
Tre personer i samtale, hvorav én har mange snakkebobler over hodet

Fem teknikker som gjør deg til en god lytter

Det å lytte aktivt høres kanskje enkelt ut, men det krever at du legger vekk egne tanker og virkelig forsøker å være der for den andre. 

Bruk disse fem teknikkene til å bli en tryggere, mer oppmerksom og raus samtalepartner. Det krever trening og bevissthet, men alle kan bli flinkere hvis de øver seg.

Enkle refleksjoner – å speile det du hører

Enkle refleksjoner betyr å gjenta noe av det den andre sier. 

Teknikken går ut på å bruke noen av de samme ordene som den du snakker med for å vise at du er til stede og at du virkelig lytter.

Men ikke gjenta ordrett det den andre har sagt. Da høres det ut som du hermer, og det er bare  irriterende. 

Det er forskjell på å si «det høres ut som du er stressa», og å bare svare «stressa …». Det ene kan virke støttende, det andre kan føles som tomt ekko.

Eksempel på en enkel refleksjon:

Aksel: Jeg ble så flau da jeg snubla foran hele klassen.
Selma: Det var nok flaut, ja …
Aksel: Ja! Jeg ville egentlig bare forsvinne.

Enkle refleksjoner gir den som snakker en følelse av å bli hørt. Da blir det enklere å fortsette å dele.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Tre kvinner som sitter og snakker over en kopp kaffe
Tre kvinner som sitter og snakker over en kopp kaffe

Komplekse refleksjoner – å tolke meningen bak ordene

En kompleks refleksjon prøver både å speile det som sies, og forstå følelsene eller tankene til den som snakker. 

Bruk egne ord og vis at du prøver å tolke, ikke bare gjenta.

For eksempel:

Aksel: Jeg føler meg som verdens største klovn.
Selma: Du ble sikkert skikkelig lei deg, og kanskje litt irritert på deg selv?
Aksel: Ja, akkurat! Der sa du det!

Men denne teknikken kan også være litt risikabel. Hvis du gjetter feil, kan den andre føle at du ikke forstår. Føl deg litt fram, og vær villig til å justere deg hvis den andre ikke kjenner seg igjen.

Still spørsmål

Når du stiller spørsmål til den du prater med, viser du at du gjerne vil forstå hva de mener. 

Da er det fint å bruke åpne spørsmål, altså spørsmål som må besvares med en hel setning: 

Hva er det som er vanskelig?

Hvorfor føler du det sånn?

Eksempel:

Selma: Hva synes du er det verste med å stå foran klassen, egentlig? 

Aksel: Jeg føler at de andre stirrer på meg og synes at jeg er rar, og da blir jeg så nervøs at det er fort gjort å gjøre feil.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
To kvinner som snakker mens de sitter på stoler
To kvinner som snakker mens de sitter på stoler

Oppsummering – å samle trådene

Når du oppsummerer, prøver du å gjenta det du synes er det viktigste i samtalen så langt for å vise at du har lyttet aktivt. 

Et eksempel kan være:

Selma: Så det du sier er at du ble veldig flau på grunn av det du tror de andre tenker om deg?
Aksel: Ja, det er det som er verst. Jeg tenker på det hele tiden.

En slik oppsummering gir dere mulighet til å rette opp i misforståelser.

Mange tale-bobler med en stor i midten
Mange tale-bobler med en stor i midten

Validering – å bekrefte den andres følelser

Validering er som å si: «Det er helt greit at du føler det du føler.»

For eksempel:

Selma: Det høres skikkelig ubehagelig ut. Jeg skjønner deg så godt. 

Når vi validerer den vi prater med, gjør vi dem trygge, samtidig som vi bygger tillit og gjør det enklere for dem å åpne seg.

To venner som trøster en tredje
To venner som trøster en tredje

Husk at:

Å lytte handler om mye mer enn bare å høre på at noen prater. 

Når vi lytter aktivt, gir vi andre en gave, nemlig følelsen av å bli sett og forstått. 

Hvis man er en god lytter, blir det enklere å skape gode relasjoner og sterke, trygge vennskap.

Venner som snakker sammen hjemme, sittende i sofaen
Venner som snakker sammen hjemme, sittende i sofaen

Kilder:

Hørthe, E. (2024). Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til. Psykologisk.no.

Rogers, C. (1961). On Becoming a Person: A Therapist’s View of Psychotherapy.

Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Akademisk Forlag.

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i norsk (NOR01‑06), LK20. udir.no

NRK (2024). Kort fortalt – Aktiv lytting. Hentet fra: https://www.nrk.no/video/kort-fortalt—aktiv-lytting_960e5272-b962-4093-bd3f-729fa3da11e5

Alle illustrasjoner krediteres Adobestock

Bilde- og videorettigheter

  1. Adobe Stock
  2. Adobe Stock
  3. Adobe Stock
  4. Adobe Stock
  5. Adobe Stock
  6. Getty Images
  7. Adobe Stock
  8. Adobe Stock

Relaterte yrker

Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:

Kommunikasjonsrådgiver

Kommunikasjonsrådgiver

Barne- og ungdomspsykolog

Barne- og ungdomspsykolog

Terapeut

Terapeut

Close Icon

Loading...