Enkle refleksjoner – å speile det du hører

Enkle refleksjoner betyr å gjenta deler av det den andre sier. Det kan høres litt lettvint ut, men det kan ha stor effekt. 

Teknikken kalles ofte for parafrasering, og går ut på å bruke noen av de samme ordene som den du snakker med for å speile det som nettopp ble sagt. 

Når du gjør dette på en god måte, viser du at du er til stede og at du virkelig lytter.

Bruk denne teknikken med omtanke. Ikke gjenta ordrett det den andre har sagt. Da høres det ut som du hermer, og det er bare  irriterende. 

Tenk på forskjellen mellom å si «det høres ut som du er stressa», og å bare svare «stressa …». 

Det ene kan virke støttende, det andre kan føles som tomt ekko.

Eksempel på en enkel refleksjon:

Aksel: Jeg ble så flau da jeg snubla foran hele klassen.
Selma: Det var nok flaut, ja …
Aksel: Ja! Jeg ville egentlig bare forsvinne.

Enkle refleksjoner gir den som snakker en følelse av å bli hørt. Da blir det enklere å fortsette å dele. 

Pass på at du ikke svarer automatisk, uten å mene noe med det. Litt variasjon og varme i stemmen kan gjøre hele forskjellen.

For eksempel:

Aksel: Jeg føler meg som verdens største klovn.
Selma: Du ble sikkert skikkelig lei deg, og kanskje litt irritert på deg selv?
Aksel: Ja, akkurat! Der sa du det!

Komplekse refleksjoner kan hjelpe samtalepartneren din å forstå seg selv bedre. Noen ganger er det vanskelig å finne de rette ordene, og da er det fint å få litt hjelp.

Men denne teknikken kan også være litt risikabel. Hvis du gjetter feil eller tolker for mye, kan den andre føle at du ikke forstår. Føl deg litt fram, og vær villig til å justere deg hvis den andre ikke kjenner seg igjen. 

Still spørsmål

Når du stiller spørsmål til den du prater med, viser du at du gjerne vil forstå hva de mener. 

Da er det fint å bruke åpne spørsmål, altså spørsmål som må besvares med en hel setning.

Åpne spørsmål begynner gjerne med hvordan, hva eller hvorfor: 

Hva er det som er vanskelig?

Hvorfor føler du det sånn?

Hvordan kan jeg hjelpe deg nå?

Eksempel:

Selma: Hva synes du er det verste med å stå foran klassen, egentlig? 

Aksel: Jeg føler at de andre stirrer på meg og synes at jeg er rar, og da blir jeg så nervøs at det er fort gjort å gjøre feil.

For eksempel:

Selma: Det høres skikkelig ubehagelig ut. Jeg skjønner deg så godt. 

Når vi validerer den vi prater med, gjør vi dem trygge, samtidig som vi bygger tillit og gjør det enklere for dem å åpne seg.

Hvis vi svarer på en uengasjert måte, som for eksempel «det er sikkert mange som har det sånn», kan det virke lite ekte og virke mot sin hensikt.  

Prøv å vise at du virkelig ønsker å forstå, ikke bare si et eller annet for å gjøre den andre til lags.