Uranus har ett innviklet ringsystem

Uranus er den tredje største og fjerde tyngste av solsystemets planeter. Den er den sjuende regnet i avstand fra sola. 63 jordkloder ville fått plass i Uranus. Likevel er den bare 14,5 ganger tyngre enn jorda. Det er fordi den består av gass og ikke stein. Denne lyseblå planeten har et ringsystem og 27 måner som går i bane rundt den.

På grunn av den store avstanden fra sola er temperaturen 214 kuldegrader i de øverste skylagene

Fordi Uranus også er enormt langt unna jorda, er den vanskelig å se på nattehimmelen.

Uranus er en av solsystemets mest forblåste planeter, med vindhastigheter opptil 900 km/t. Full storm på Jorda er bare rundt 90 km/t.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Uranus

Atmosfæren 
Uranus ser blå ut fordi skyene av frossen metan opptar den røde delen av lyset fra sola. Når ultrafiolette stråler fra sola treffer metangassen, dannes en tåke som skjuler de nedre delene av atmosfæren. Derfor ser planeten så rolig ut. Men egentlig raser store skyer av ammoniakk og vann av gårde i 900 kilometer i timen på grunn av planetens rotasjon og voldsomme vinder. Uranus stråler fra seg den svake varmen den får fra sola, og kjernen er usedvanlig kald.

Ringene
Uranus har 11 ringer som står på høykant sett fra jorda. De er smale og ligger svært spredt – det er egentlig mer mellomrom enn ringer. Alle ringene, unntatt den innerste og den ytterste, er mellom 1 og 3 km brede. De består av støv, stein og svarte biter av et stoff som inneholder mye kull.

Oppbygningen 
Uranus består av tre ulike deler: Ytterst ligger en atmosfære av hydrogen, helium og andre gasser. Under den finner vi et lag av vann, metan og frossen ammoniakk. Innerst ligger en kjerne som består av stein og is. Elektriske strømmer i islaget gir planeten et magnetfelt. Uranus er svært lett i forhold til størrelsen – det skyldes at den stort sett består av lette stoffer

Banen
Uranus bruker 84 jordår på å kretse rundt sola. Hele tiden ligger den veltet 98 grader på siden. Det skyldes trolig at den kolliderte med noe på størrelse med en planet da den var ung. Fordi den ligger sidelengs, peker hver pol rett mot sola i 21 år av gangen. Da ligger den ene polen i konstant sol, mens den andre ligger i konstant mørke. Men sollysets styrke på Uranus er så liten så det blir ikke så varmt der.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Da Voyager 2 (som er en romsonde) passerte Uranus i 1986, så sonden ikke bare planeten, men mange av månene også. Miranda, den minste og innerste av Uranus’ fem hovedmåner. Miranda liknet ikke noen annen måne i solsystemet. Den var full av sprekker og ujevnheter og så ut til å være klemt sammen av mindre biter som ikke passer helt i hop. Miranda har urgammelt områder som tydeligvis består av forskjellige mindre biter fra ulike tidsperioder. Den kan ikke være laget i ett stykke. Astronomene tror at Miranda kan ha blitt knust av en kjempekollisjon for lenge siden, og den har trukket bitene sammen igjen på en skjev og tilfeldig måte.

Miranda, Uranus moon, in the outer space. 3d render

Kilder:

  • Universet Junior 2019
    Orage Forlag AS