Vi kan endre DNA, men bør vi?

De teknologiske mulighetene er nå slik at vi kan endre på selve DNA-et i planter, dyr og mennesker. Er det positivt? Hvilke etiske problemstillinger kan dukke opp når det kommer til å gi levende skapninger nye egenskaper?

Et bionisk menneskefoster med streker og punkter som berører og møter hverandre.
Et bionisk menneskefoster med streker og punkter som berører og møter hverandre.

DNA

Genene våre, eller DNA, er oppskriften på egenskaper hos alle levende skapninger og er arvematerialet vårt. Instrukser for hvordan cellene skal fungere, ligger inne i cellene i form av DNA. Det gjør dem unike. Der ligger alt fra øyenfarge til hudfarge, høyde, arvelige egenskaper eller sykdommer. Alle organismer har gener, fra virus til grantre, insekter og mennesker. Mutasjoner eller forandringer i gener kan skje naturlig. Nå finnes det teknologi som gjør det mulig å endre på gener på kunstig vis.

Blått DNA kromosom 3d
Blått DNA kromosom 3d

Endring av «byggeklossene»

Genmodifisering er alle teknikkene som brukes for å endre cellens genetiske sammensetning. «Byggeklossene» i selve DNA-et gjøres om. Genterapi er en medisinsk behandling. Her endrer man pasientens DNA for å rette opp feil i genene.

En genmodifisert organisme, en GMO, er en organisme hvor man har endret på arvematerialet. Man har lagt til eller fjernet DNA for å gi organismen andre egenskaper enn den originalt hadde.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hånd med pinsett som modifiserer og manipulererDNA
Hånd med pinsett som modifiserer og manipulererDNA

Genmodifiserte dyr

Genetiske sykdommer går i arv fra mor og far, videre til barn. Dette kan være ulike former for kreft, diabetes eller hjerte- og karsykdommer. I forskning på genetiske sykdommer hos mennesker blir det ofte brukt genmodifiserte dyr.

Forskere bruker blant annet genmodifiserte mus. De setter inn eller fjerner DNA for å gi dyret bestemte egenskaper de ønsker å forske på. Da skapes det mus som lettere kan få sykdommer man ønsker å forske på. Genmodifiserte griser blir også brukt. De er utviklet slik at forskere kan arbeide med ulike arvelige sykdommer. 

Man genmodifiserer også dyr av andre grunner enn å gi dem sykdommer. Forskere har klart å få frem dyr som tåler sykdom bedre. Det kan være høns som er motstandsdyktige mot fugleinfluensa, eller melkekyr uten horn som utvikles for å minske skader.

GloFish er også et genmodifisert dyr. Det er en sebrafisk som har fått satt inn et gen som gjør den selvlysende. Egentlig ble den utviklet for å kunne påvise forurensing, men den blir også solgt som akvariefisk.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Hvit mus i et laboratorium
Hvit mus i et laboratorium

Genmodifiserte planter

Hva hvis vi har en type korn som produserer sin egen insektgift? Eller er resistente mot sprøytemidler? Det er to viktige grunner til at planter genmodifiseres. Næringsinnholdet i en plante kan også endres. Et eksempel er Golden Rice. Den er modifisert til å produsere beta-karoten. Det omdannes til A-vitamin i kroppen. Tanken er at denne risen kan bekjempe A-vitaminmangel.

Det blir gjerne tatt patent på planter som blir utviklet ved hjelp av genmodifisering. Da kan en hindre at andre videreutvikler planten.

Hva skjer hvis en gård dyrker en kornsort de har patent på, men den sprer seg til gårdene rundt? 

Det koster mye å utvikle nye planter via genmodifisering. Er det da kun de med mye penger som vil få glede av dyrere mat med bedre næringsinnhold?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grønne alger i reagensrør
Grønne alger i reagensrør

Genterapi

Det finnes flere sykdommer som skyldes genfeil. De kan være medfødt, eller de utvikler seg i løpet av livet. Det kan være medfødte mangler på eller i kroppen, spontanabort, leddgikt eller psykisk sykdom. I genterapi bruker man genetisk materiale, altså arvemateriale som kan overføres. Da kan man blant annet korrigere genfeil eller gjøre kroppens eget immunsystem bedre rustet.

Behandlingen kan brukes mot blant annet flere typer kreft. Det er også mulig å gjøre endringer som ikke er knyttet til sykdom. Det finnes ikke dokumentasjon på at dette har skjedd. Problemstillingen kan dukke opp i idrettsverdenen. Hva hvis en utøver bruker genmodifisering til å øke blodsirkulasjon eller muskelvekst?

Spesialverktøy i genmodifisering gjør det mulig å endre celler allerede i kjønnsceller eller befruktede egg. Man kan da gjøre genetiske endringer på barn før de blir født. Genterapi kan brukes for å fjerne sykdommen til en familie på genetisk nivå. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mennesker i labantrekk som ser i mikroskop med illustrasjon av blant annet DNA i forgrunnen
Mennesker i labantrekk som ser i mikroskop med illustrasjon av blant annet DNA i forgrunnen

Designerbabyer

Dersom man kan endre på syke gener, betyr det at man også kan gjøre andre endringer. Det omtales som «designerbabyer». Dette er barn hvor noen i teorien kan bestemme hvilke egenskaper barnet skal ha før det blir født.

Skal du først fikse en arvelig sykdom, hvorfor ikke fikse synet i samme slengen? Hva med å styrke immunsystemet, sørge for den høyden foreldrene ønsker, eller gjøre at barnet blir atletisk?

Dette er ulovlig i de fleste land. Det er skriftlig forbud mot det i internasjonale avtaler som biomedisinkonvensjonen. Men lover er til for å testes. Hvor går grensen, og vil den bli flyttet med årene som kommer?

Det dukker opp en rekke etiske problemstillinger når det kommer til genmanipulering, genterapi og genteknologi. Temaet diskuteres heftig hver dag over hele verden. Grensene kan være vanskelige å trekke,  samtidig som man kan finne løsninger på mange problemer og utfordringer knyttet til gener og arv, mat og sykdommer. Hvordan bør man egentlig forholde seg til en såpass inngripende teknologi?

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Tre babydukker i hvert sitt reagensrør på blå bakgrunn
Tre babydukker i hvert sitt reagensrør på blå bakgrunn

Til refleksjon

  • Hvorfor tror du noen ønsker å gjøre endringer på dyr og planter?
  • Bedre medisiner vil kunne gjøre en stor forskjell, men hvilke konsekvenser kan det få?
  • Er det etisk riktig å genmodifisere dyr slik at vi kan forske på dem?
  • Hva skjer hvis genmodifiserte dyr slipper ut i naturen? Vil de kunne endre på biomangfoldet i området?
  • Genterapi og genmodifisering er en dyr teknologi. Er det etisk riktig at det kun er de rike som skal kunne bli friske av sykdommer som skyldes feil på genene?
  • Hvis man kan gjøre ufødte barn sterkere, mer utholdende, eller smartere senere i livet – hvilke positive eller negative konsekvenser kan det få for personen eller samfunnet?
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tenåringsjente med håndtegnede spørsmålstegn over hodet.
Tenåringsjente med håndtegnede spørsmålstegn over hodet.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images