Viljestyrke

Har du en drøm som er vanskelig å nå? Kanskje du har hatt samme nyttårsforsett i flere år? Når vi sliter med å få til det vi vil, er det viljestyrken som blir utfordret. Men denne kan du faktisk trene opp. Her kan du lære deg hvordan.

To personer som trener på et treningssenter

Hva er viljestyrke?

Viljestyrke er energien bak selvkontroll. Du setter deg et mål og lager en plan. Viljestyrken hjelper deg med å følge denne planen uten å avbryte. Alt som er kjedelig, vanskelig og tar lang tid, krever viljestyrke.

For noen krever det viljestyrke å stå opp, kle på seg og komme seg på skolen. For andre går det automatisk og de trenger ikke å tenke over det.

Noen må bruke masse viljestyrke for å begynne med leksene når de kommer hjem fra skolen. Noen har brukt opp viljestyrken i løpet av skoledagen og flater ut på sofaen hele ettermiddagen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jente og gutt som mediterer i en park
Jente og gutt som mediterer i en park

Nøkkelen til vellykket liv?

Forskere mener at de som har mye viljestyrke, ofte klarer seg best på skolen. De får også bedre betalte jobber, bedre helse og lykkeligere ekteskap når de blir voksne.

Det som er viktig å vite, er at selvkontroll og viljestyrke ikke er en medfødt evne. Det er noe du kan trene på.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fokus bilde av en svett kvinne på treningssenter
Fokus bilde av en svett kvinne på treningssenter

Marshmallow-testen

For ca. 60 år siden ledet psykologen Walter Mischel den såkalte mashmallow-testen. Forskerne ville undersøke om barn kunne bruke viljestyrke og utholdenhet, for å få en større belønning senere.

Rundt 600 barn mellom fire og seks år ble satt alene i et rom. De fikk to valg. De kunne få én marshmallow med en gang. Eller de kunne vente til forskeren kom tilbake. Da skulle de få to.

Hvis de ikke orket å vente, kunne de bare ringe i ei bjelle, men da fikk de bare den ene marshmallowen.

Barna ble fulgt helt til de ble voksne. Forskerne oppdaget at de som hadde orket å vente på to marshmallows, gjorde det bedre på skolen. De hadde også bedre helse som voksne, de levde i gode ekteskap, og færre ble skilt. Resultatene var uavhengige av intelligens og sosial klasse.

Konklusjonen ble derfor: Hvis du kan utsette en belønning som barn, klarer du utfordrende situasjoner bedre også senere i livet. Marshmallow-testen er svært viktig innen sosialpsykologien og har blitt brukt flere ganger.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Marshmallows med forskjellige farger
Marshmallows med forskjellige farger

Viljestyrken – din viktigste muskel

Psykologiprofessor Roy Baumeister har studert viljestyrke i tre tiår. Han beskriver viljestyrke som en muskel du må trene opp. Og akkurat som andre muskler blir den sliten når du har brukt den mye.

Når du kommer hjem etter en lang dag på skolen, orker du kanskje ikke å være den som dekker bordet til middag. Kan hende du svarer irritert. Noen ganger kan du til og med bli litt slem. De fleste kjenner seg igjen i dette. Viljestyrken har blitt brukt opp på skolen. Det er ikke noe igjen til familien din. Det går ut over både dem og deg selv.

Hvis du har brukt opp viljestyrken i løpet av dagen, er det lett å falle for fristelser. Sofakroken kan holde deg igjen, selv om du hadde bestemt deg for å dra på trening.

Da bør du vite hvordan du kan trene opp viljestyrken. Du kan lære hvordan du fordeler viljestyrken du har. I tillegg kan du lære hvordan du får mer av den! Dette viser forskningen til Baumeister.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Dame som holder ut to hender, den ene hånden med et eple og den andre med en donut
Dame som holder ut to hender, den ene hånden med et eple og den andre med en donut

Ikke tenk på en isbjørn

Et av Baumeisters eksperimenter gikk ut på å kontrollere tanker og følelser for å se hvordan dette påvirker viljestyrken.

Alle har negative tanker og en «styggen på ryggen» av og til. «Styggen på ryggen» er det vi kaller den fiktive figuren som sitter på skulderen og forteller oss alt det vi ikke får til.

Også de som klarer alt og orker alt har det slik. Men de gjør det de skal likevel.

Kunsten er å ikke lytte til stemmen til «styggen på ryggen». Men ofte når du prøver å skyve bort slike tanker, blir det bare verre. I tillegg bruker du masse viljestyrke.

Prøv selv: Finn fram klokka, sett den på et minutt nedtelling. Ikke tenk på en isbjørn i ett minutt. Lykke til!

Sannsynligvis tenkte du mer på isbjørn enn du har gjort noen gang. Så hvordan kan vi kontrollere tankene våre?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Isbjørn i Spitsbergen på Svalbard
Isbjørn i Spitsbergen på Svalbard

Ta kontrollen

Baumeister sier at vi ikke skal prøve å skyve bort tanker som kommer. Vi skal bytte dem ut med noe annet. Hver gang isbjørnen dukker opp, skal du se for deg at den er brun. Hver gang du tenker på en deilig sjokolade, bytter du den ut med en god frukt. Og hvis du tenker at du ikke orker å løpe lenger, skal du se deg selv løpe over målstreken.

Du kan planlegge dette på forhånd. Du vet sikkert hvilke negative tanker du pleier å ha. Forbered deg og styr tankene dit du vil!

I Baumeisters eksperiment fikk også deltakerne beskjed om å «ikke tenke på en isbjørn». Å styre tankene på den måten krever en god del selvkontroll.

Etter denne oppgaven fikk  deltakerne beskjed om å begrense øldrikkingen i en ølsmaketest. Men de som hadde brukt viljestyrken i isbjørnoppgaven var slitne. De drakk mer øl enn en annen gruppe som startet på øltesten uten å ha gjort isbjørnoppgaven først.

I et annet eksperiment skulle en gruppe se på et trist naturprogram. Noen ble bedt om å holde igjen følelsene, mens andre fikk la tårene flomme. Gruppen som måtte holde igjen, gjorde det dårlig i en styrketest rett etterpå. De som kunne la følelsene strømme derimot, gjorde det bedre.

I en tredje test deltok en gruppe kvinner som så på et naturprogram. De hadde en godteriskål enten rett ved siden av seg, eller på andre siden av rommet. Ingen fikk ta godteri. Rett etterpå skulle de legge et puslespill som var umulig å løse. De som hadde sittet nærmest godteriet, ga opp tidligere enn de som hadde sittet langt unna.

De hadde altså brukt så mye viljestyrke på å motstå godteriet, at de hadde mindre viljestyrke å bruke på puslespillet.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En hånd som holder en fjernkontroll til et TV
En hånd som holder en fjernkontroll til et TV

Sitter det bare i hodet?

Baumeister tror viljestyrken sitter i mer enn bare hodet. Han viser til forskning som sier at den bruker opp blodsukkeret, hjernens yndlingsmat.

Andre forskere mener at vår viljestyrke er avhengig av hva vi tror på. Når folk virkelig tror at krevende oppgaver gjør dem sterkere, så gjør de det enda bedre på senere oppgaver.

Samtidig vet vi at det er vanskelig å beholde viljestyrken når vi blir stresset. Hvis du har mye å gjøre eller store bekymringer, så faller du lett tilbake til gamle uvaner. Det er fordi du har lært kroppen din en måte å takle stress på. Dette sitter i blodårene, ikke bare i hodet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Nærbilde av en kvinne utendørs
Nærbilde av en kvinne utendørs

Ta en bolle

I vanskelige perioder produserer kroppen masse stresshormoner som adrenalin og kortisol. Du får mer krefter, men du kan også få et kraftig søtsug. Karbohydrater, som det finnes mye av i søtsaker, hjelper nemlig kroppen med å senke kortisolnivået. Derfor hjelper det faktisk «å ta en bolle», slik man pleier å si til folk som stresser. Alkohol virker også dempende på kortisolnivået. Men alkohol er selvsagt en enda dårligere vane enn bollen eller sjokoladen.

Hver gang du demper kroppens stressreaksjoner med disse midlene, lærer du kroppen hva «du må ha» neste gang du er stresset.

Forretningskvinne spiser en kanelsnurr
Forretningskvinne spiser en kanelsnurr

Kunnskap gir makt

Heldigvis kan du lære opp kroppen din på nytt. Det finnes flere sunne måter du kan dempe stress på. Den hyggeligste metoden er å øke oksytocin-nivået. Oksytocin kalles ofte kjærlighetshormonet. Dette får du mer av når du får nærhet og omsorg. Det kan være en god prat eller en varm klem. Det kan til og med hjelpe å kose med en hund.

Alt som demper flykt eller kjemp-responsen i kroppen kan hjelpe. Du kan også prøve yoga, en løpetur eller en god latter.

Neste gang du stresser eller gruer deg til noe, kan du løse det på annet vis. Etter hvert vil kroppen automatisk rope etter en løpetur og ikke godteskålen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Et fotball lag med jenter feirer seier
Et fotball lag med jenter feirer seier

Selvfølelse eller selvkontroll?

Baumeister mener vi bør fokusere mindre på selvfølelsen, og heller konsentrere oss om selvkontroll. Du når ikke målene dine bare ved å tenke positivt om deg selv. Du må også klare å holde fast ved det du har lovet når det er tungt. Da får du til det du vil, og god selvfølelse på kjøpet.

Vi har lenge vært opptatt av selvfølelse og lært at man skal tenke positivt om seg selv og ha tro på egne evner.

Tidlig på 80-tallet oppdaget Baumeister at det var andre personlighetstrekk som var like viktige som selvfølelsen. Han mener at en god selvfølelse ikke fører deg noe sted – du bare sitter der og vet at du er verdifull. Hva så?

Baumeister mener at vi må se på god selvfølelse som et resultat og en belønning for positive handlinger. Som for eksempel når du har gjort noe bra, har vært flink eller god mot andre. I tillegg må du utvikle evnen til å utsette belønninger. I alle fall hvis det er noe du virkelig vil. Det er dette som er viljestyrke.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Dame praktiserer yoga i lotus posisjon utendørs
Dame praktiserer yoga i lotus posisjon utendørs

Når du tapper batteriene, får du mindre selvkontroll. Dette er ting som tapper batteriene:

  • søvnmangel
  • stress
  • bekymringer
  • valg og beslutninger
  • lavt blodsukker
  • smerter og sykdom

Derfor hjelper det noen ganger å «ta seg en bolle».

Trist dame ligger oppgitt i sengen
Trist dame ligger oppgitt i sengen

Marshmallow-test med ny vri

Andre forskere har i ettertid gjentatt eksperimentet til Mischel, men med en liten vri.

Her fikk barna en tegneoppgave før selve marshmallow-testen. De fikk noen få brukte fargestifter da de startet. Men hvis de ventet litt, så skulle de få fine, nye tusjer.

Deretter ble de delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk nye tusjer etter en stund, den andre gruppen fikk beskjed om at det ikke var flere tusjer igjen.

Tilliten til barna ble altså svekket før denne marshmallow-testen. I den første marshmallow-testen klarte barna å vente på belønningen i 6 minutter i gjennomsnitt. Men barna som ble skuffet i den andre testen klarte bare 3 minutter.

Det motsatte skjedde med de som hadde blitt lovet nye tusjer og som fikk det. De klarte faktisk å vente på den andre marshmallowen i hele 12 minutter! Dette viser at viljestyrken blir påvirket av dine erfaringer og forventninger.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av fargerike fargestifter
Nærbilde av fargerike fargestifter

Kilder:

  • Kroppen 4 (07.07.2020)
    Orage Forlag AS
  • Dr. Denise Cummins (07.07.2020):
    Good Thinking: Seven powerful Ideas That influence the way We Think
  • Roy F. Baumeister og John Tierney (07.07.2020):
    Viljestyrke, selvkontroll som nøkkel til suksess
  • Walter Mischel (07.07.2020):
    The Marshmallow Test: Mastering Self-Control

Bilde- og videorettigheter:

      1. Getty Images
      2. Getty Images
      3. Getty Images
      4. Getty Images
      5. Getty Images
      6. Getty Images
      7. Getty Images
      8. Getty Images
      9. Getty Images
      10. Getty Images
      11. Getty Images
      12. Getty Images
      13. Getty Images